Et lite jubileum, ja. Ett år siden jeg starta opp igjen med blogginga. Litt på etterskudd nå, men første desember i fjor begynte jeg skribleriene mine igjen etter skal vi sjå……. drøyt to og et halvt år med bloggpause.
Jeg markerer det her, noen dager etter jubileumsdagen, med en reprise.
Har klippet og limt og her har du innlegg og bilde:

Heisann. Her er jeg igjen. Lenge siden sist! Flytteprosessen min har jeg skrevet om for et par år siden. Ja, det er faktisk over to og et halvt år siden jeg flytta fra Mjøsbyen til hovedstaden.

Jeg stortrives og har ikke angret ett sekund!
For all del; det var fint å bo på Hedmarken også. Det er der jeg ble født og vokste opp.
Oslo er ikke langt unna, så lett å ta seg en tur oppover hvis jeg vil. Og likeledes ikke all verdens vanskelig for slekt og venner å ta seg nedover hit heller.

Og så var det barn og barnebarn som trakk meg nedover hit. Veldig trivelig å ha dem i nærheten, og vi sees titt og ofte.

Det var pandemi på sitt verste og mest usikre da jeg flytta hit. Og det varte og det rakk….. Derfor ble det ikke mye utforsking av Oslo. Så jeg har mye å ta igjen, og det har jeg starta på!

Det var heldigvis tillatt å gå turer under pandemien. Og det var mye å utforske lovlig i nærområdet her jeg bor. Jeg elsker å finne uprøvde ruter, og det ble nye stier å vandre på sammen med puddelen Barney hver dag i lang tid i skogene her og på sletta.

Og naboene er veldig hyggelige. Så da har jeg det bra sosialt med både nabovenner, familien og «samboeren» Barney,

Så Pensjonistgunna fortsetter det gode pensjonistlivet i hovedstaden.