Barney i blåtimen
Med refleksvest
Som Viggo Venn
Vart dagens bilde
Den 14.desember
Fint og lyst i skogen
Sjøl om det er nesten mørkt
Snøen lyser opp
Fin tid
Måtte snøen bli liggende
Men snart kommer kakelinna
Tenker jeg
I år også
Men slik skal det være
Som det alltid har vært
I adventstida
Og et tidligere bilde:
Dette må bare bli lørdagens bilde.
Og Wikipedia om Blåtimen
På denne mørke tida av året er det vanskelig å få til hundelufteturer bare i dagslys. Men kunstig lys er det, så vi går aldri i mørket. For det meste holder vi oss langs veien på kveldsturen. Redd for mørket i skogen, kanskje? Er nå uansett trygg med «vaktbikkja» ved min side, sjøl om puddelen kanskje ikke ser veldig skremmende ut.
I går kveld gikk vi en annen vei. Faktisk opp mot skogen, men i en lysbelagt gangvei. Koselig vinterlandskap.
Litt lenger oppi bakken observerte vi en stor, svart hund og en «telefonfokusert» mann. Begge sto stille. Barney stoppet og jeg stoppet også. Ventet på ham. Hunder stusser når skapninger stopper opp. Trussel der framme? Men han var bare avventende nysgjerrig, så jeg på kroppsspråket. Den andre hunden vart mer skeptisk. Lutende nakke. Dette så mannen, og da han fjernet seg fra telefonen, fortsatte å gå nedover bakken og så etter hvert passerte oss, kom han med en kommentar som jeg stussa over, ble irritert for, og ikke minst glad for at jeg klarte å reagere på sporenstreks.
♦️
«Du vet at å stoppe opp slik virker provoserende på en hund?», presterte han irritert å si. Hva i all verden, tenkte jeg. Og heldigvis var jeg mer snarrådig enn vanlig, da jeg rakk å svare i det han hastet forbi oss: «Det var faktisk DERE som sto stille først». At jeg turte. Mørkt var det. Skog var det. Ikke visste jeg hva slags type dette var, og i tillegg hadde han større bikkje enn meg.Tenkte jeg etterpå. Noen ganger er det nok greit å holde kjeft og ikke være så snartenkt og munnrapp. Men heldigvis gikk det greit. Han svarte meg faktisk. «Beklager….det så jeg ikke».
Da, så. Godtatt. Ferdig med den saken. Vart bare et lite blogginnlegg av det.
Det dreier seg om temaet «Dagens bilde».
Jeg har holdt ut…og dermed holdt det jeg har lovet.
Har presentert «Dagens bilde» hver dag i 15 dager.
Og her kommer nummer 16.
På sjølveste Lucia-dagen den 13. desember.
Det blir enda et bilde sett fra vandring i gata.
Nysnø og lyslenker blir ikke feil sammen.
Vakkert.
Dette får lov til å representere Lucia-dagen
I mangel av bilde fra Luciafest i skole eller barnehage.
(Og lussekattlink under bildet.)
Slik baker jeg lussekatter.
Det er den vakre adventsgata
Og nå kom det mer snø
Og det vart mer lys i hagene
Blått lys på juletre
Stakittgjerde med snødekorasjon
Måtte bare ta bilde
Så da vart dette «Dagens bilde»
Så enkelt
Men ikke nok med det
Lysa på treet skifter farge
Rødt, lilla, oransje…..
Vakkert skue
Gjør kveldsturen vår ekstra fin
Et annet bilde fra gata vår.
Minus tretten
Føles som seksten
Sies det
Og kjenner det i kinna
Ut må vi
Morgentur
Ettermiddagstur
Kveldstur
Barney og jeg
Raske i stega både han og jeg
Vil fort inn igjen
Men drista meg til et enkelt bilde
For ett måtte jeg ha i dag også
I den lovede serien «dagens bilde»
Vart litt kaldt på henda….
Så knipsa fort og gæli…
Starte med dagens bilde, kanskje?
Der, ja.
På plass igjen.
Lysene bortover gata vår.
I flaggstanga.
På hekkene.
På balkongene.
Desember igjen.
Blir vakker i mørket.
Takket være lysene.
Mandagens bilde.
I serien dagens bilde.
Og det første:
Starter med dagens bilde.
Jeg fortsetter med oppgaven jeg har gitt meg sjøl.
Nå på sjette dagen.
Dagens bilde.
Og det har blitt desember.
Den tredje dagen i desember.
Jeg går forbi her hver morgen.
Sammen med puddelen Barney.
Det kunne ha blitt 365 forskjellige bilder.
Av samme motiv gjennom ett år.
For lyset endrer seg.
Årstidene endrer seg.
Været endrer seg.
Spennende og vakkert.
Det er de betongballene i Tufteparken.
Nærområdet mitt.
Skrevet om dem før.
De rare ballene.
Dagens bilde, eller rettere sagt et bilde fra fredag, viser at det skjer litt rundt husvegga mine. Eller kanskje heller nær taket. I hvert fall oppi det store lindetreet på eiendommen her.
Et veldig vakkert tre som nå sjølsagt har mista alle bladene sine for vinteren, men det trives så godt her at det vokser og vokser. Og det trengte litt beskjæring av grener. Så da vart det bestilt lift. Og slik så det ut da gartneren utførte jobben.
Og her er gårsdagens bilde.
Dagens bilde den 4.dagen.
Både blomsten og jeg holder ut.
Denne krysantemumbuketten fikk jeg 19.november.
Og den står like fin.
Jeg vet fra før at nettopp denne arten holder seg godt som snittblomst. Og den gir derfor god valuta for penga.
Og attpåtil fikk jeg den helt gratis som bursdagsbukett.
Og da er det ekstra stas.
Jeg har eksperimentert med fotoredigering igjen.
Foretatt en dobbelteksponering.
Snødekt skogbunn med krysantemum over.
Og dette er innlegg i serien «dagens bilde».
Krysantemum.
Starte med dagens bilde kanskje?
I går lanserte jeg en idé om å publisere «dagens bilde» på bloggen. Og da vil det jo i utsagnets rette betydning måtte bli HVER DAG.
Får sjå hvor lenge jeg klarer å innfri løftet mitt. I dag er det bare andre dagen, så kan i hvert fall ikke svikte allerede nå. Derfor altså et bilde som vart tatt i dag tidlig på morgenlufteturen med puddelen Barney.
Knipsa i trollskogen vår i «høydepanorama-format». Dette for å forklare hvordan jeg i all verden har fått med meg både Barney, skogbunn, toppen av trærne og litt himmel.
