Hva er det nå jeg gjør til advent?

Ikke julestemning ennå. Kun rim på bakken og null snø. Når desember kommer nå på lørdag kan hende det endrer seg uansett. Da blir det “Samme prosedyre som hvert år…”. Har det i blodet.

Fram med adventsstake og lilla lys. Montere ledlyslenker på rekkverket på balkongen. Den lysende papir-julestjerna og den 7-armede, elektriske lysestaken får sine plasser i vinduskarmene. De som går på gata må jo se at jeg følger tradisjonene…..og litt koselig for meg selv og de som måtte stikke innom også så klart.

Er det mer jeg må gjøre da? Adventskalender har jeg ikke og ikke lager jeg det til noen heller. Ikke nå lenger. Jeg gjorde det da barna var små.

Kan jo så smått begynne å bake litt. Godt for alt som er unnagjort. I år blir det IKKE så mange slag…..sier jeg hvert år. Men nå mener jeg det; tror jeg…..

Julegaver er jo greit å bli ferdig med. Noen er klare. Innpakking og skriving av merkelapper kommer senere. Koselig kveldssyssel til TV-titting litt senere i desember.

Vinduene burde ha vært pussa. Blir vel noen milde dager som alltid før jul. Satser på kakelinna. Ellers blir det heldigvis tidlig mørkt, så det er bare gjester jeg har her på formiddag og tidlig ettermiddag som vil legge merke til “stygge” vinduer. I dag gikk sola ned i horisonten over Nes-sundet klokka tre.

Så er det de koselige matforberedelsene utenom kakene. Kjøpe inn gløgg kan jeg jo alt gjøre. Det må prøves tidlig i desember, sammen med pepperkaker.

Det blir så koselig atte……Fint å ha denne koselige tradisjonen på den mørkeste tida.

Advent, å vente på noe……Vi venter sikkert på forskjellige ting. Noen er kristne og noen ikke. Noen venter på feiring av Jesu bursdag og andre venter på vintersolverv. Det er vel ikke tilfeldig at de faller omtrent samtidig. Da kan vi alle vente på noe………sammen. De fleste venter på jula med fridager og festlige lag.

Uansett: Det blir en måned fylt med lys. Det er lysfest. Vi feirer lyset!

 

Listoman

Jeg er listoman….og har funnet på ordet selv. Det må jo være det man kalles når man skriver lister for nesten alt man skal gjøre.

Jeg har nevnt det i tidligere innlegg i forbindelse med min skrivekløe og hvorfor jeg blogger. Se gjerne HER.

Det er noe rart med den trangen til å skrive et eller annet hver dag. Det bare blir sånn.

Handleliste er jo greit nok. Hver gang jeg tar det siste av noe i kjøleskapet eller i kjøkkenskapet, skriver jeg det opp på handlelista. Det fungerer jo utmerket og gjør at jeg aldri (nesten) er tom for essensielle ting. En annen ting er jo at det allikevel alltid blir mye mer i handlekurven enn det som står på lista.

Gjøremålsliste er også en liste hos meg. Bruker kanskje unødig tid med den, men kjekt å ha nedskrevet viktige ting som må gjøres, synes nå jeg.
Etter hvert bruker jeg jo også kalenderen i iPhonen til dette. Så kan bli litt “dobbel bokføring”. Jeg kan ha “underlister” også (tør nesten ikke å si det).

Det kan være en hasteliste for det som må gjøres i dag eller nærmeste framtid og det er en langtidsliste hvor langsiktige prosjekter står oppført. Jaja, sånn er jeg bare….

Ikke nok med det! Jeg lager pakkelister før turer.

Jeg har en egen Osloturliste som tas fram før jeg skal dit. Den brukes om igjen, så da slipper jeg å skrive ny hver gang 😉 Det fungerer veldig bra, for det er stort sett de samme tingene som må med i ryggsekken når jeg skal innover. Det er ikke så veldig ofte, men da har jeg nå lista.

Og så er det fest- og arrangementslistene.

Det er jo de viktigste og mest nødvendige. Skal jeg ha middagsbesøk og/eller overnattingsbesøk blir det egen gjøremålsliste. Da har jeg det på papiret og slipper å bli stressa over ting jeg ikke har gjort. Kryss av og stryk ut! Deilig følelse 😉

For ikke å snakke om større fester som bursdager, navnefester og bryllup.

jobben var det også lister… og gule lapper. Ble kalt “lappegunn” 🙂 Men det fungerte, og ting ble gjort. Veldig fornøyd.

Så konklusjonen må bli at meg og lister er et faktum….så lenge jeg er i stand til å skrive….

 

Licensed from: congerdesign pixabay.com

 

 

Wow-følelsen med den første snø

Det er alltid det samme. Snøen kommer så klart plutselig, og jeg blir like overrasket med lykkefølelse hver høst. Sånn har det vært i mye over 60 år for min del. Det er nok barndommens glede over snøen som sitter fast i minnet og gjenoppleves.

Men i dag var det litt upraktisk. Jeg skulle nemlig ut på en biltur. Jeg har jo ny bil og vinterdekk, så ikke noe problem, men så er det dette med advarsler og skremsler i media. Det første snøfall forårsaker alltid en del uheldige trafikkhendelser. Mange bilister er uforberedt. Dette kan bli utfordrende både for dem og medtrafikanter.

Jeg er så heldig å ha togstasjon ikke så langt unna. Banen går nordover og sørover og østover fra Hamar, så dette var et bra alternativ i dag.

En annen ting: Rakk ikke å ordne på balkongen før snøen kom i år heller…..

Mormors kaktus

Jeg har en julekaktus som jeg har arvet etter min mor. Hun fikk den i sin tid av sin mor, altså min mormor. Nå er jeg også mormor, så dette fortsetter å være mormors kaktus.

Den krever ikke mye stell. Den skal vannes litt hver måned og ikke stå for lyst. Den ble tilfeldig plassert på en ledig del på kjøkkenet hos meg i den nye leiligheta, og ser ut til å like seg der enn så lenge.

Pga historikken til denne planta, gjør jeg mye for å holde liv i den. Det blir litt symbolsk.

Den blomstrer ca rundt juletider, som navnet tilsier. Det er en annen type som heter novemberkaktus som ligner. Jeg googlet i går og fant ut at novemberkaktusen har en tagg på bladene. Ellers er de ganske like. Det sto også at min type kaktus, julekaktus, er sjelden å få kjøpt i butikken. Den går stort sett i arv som hel plante eller avleggere.

Da er den jo litt spesiell. Grunnen til at den visstnok ikke selges over disk lenger, er at den tar for mye plass i gartneriene. Den er stor i omfang, kan bli.

Den blomstrer ikke hvert år. Nå vet jeg hvorfor. Den må stå kjølig (12-15 grader) i september og oktober og få naturlig lys. Da blomstrer den midt i desember. Dette skjedde et par år. Vet ikke om jeg får det til nå, for moderne leiligheter har ikke kalde nok rom. Ellers leste jeg også at den kan settes ut om våren når fare for nattefrost er over og være der «på sommerferie» til august/september. Det liker den, for der er det litt kjøligere netter enn inne; men helst stå under busker i skyggen. Prøve det neste år.

Jeg tviler på at den blomstrer i år. Den har ikke fått det helt som den vil, men stell har den fått og ny jord fikk den i vår. Tvitvi….

 

Sommerblomst og septemberblomst

 

Det er langt uti september og sommerblomstene holder stand. Det er så koselig. Den på bildet er en av mange jeg fortsatt har i blomst der ute. I dag blåser det forresten så kraftig (til Østlandet å være) at de får skikkelig luftet seg!

Jeg liker å ha planter og blomster på den store balkongen min. Der er min hage nå som jeg har flyttet til leilighet. Som pensjonist har jeg også mer tid til å nyte dem og stelle dem, og gjør det etter beste evne.

Jeg planla og opparbeidet min hage en gang i tiden, så interesse og et minimum av opparbeidet kunnskap er jeg vel i besittelse av. Det viktigste er å ha stor glede av dem, og at det ikke blir et ork. Jeg koser meg med å vanne og stelle og fjerne visne blomster og blader gjennom sommeren. Det som er viktig nå på høsten er fortsatt å vanne og stelle. Da har jeg dem helt til frosten kommer.

Det er skikkelig synd når det skjer, at frosten tar dem, men det er livets gang for dem. Det vil da være fristende å ta dem inn i varmen, og noen krukker får faktisk den service, hvis det er plass, en liten stund.