Hvorfor blogger jeg?

Hvorfor blogger jeg? Tør jeg egentlig å blogge?

Må begynne i det små med hund og blomster og natur og sånn, tenkte jeg for 3 uker siden….Så får vi se om jeg klarer å åpne døra mer etter hvert. Sånn  startet det.

Det blir nesten bare for meg selv, mente jeg. Var jo forholdsvis anonym, da jeg bare hadde 10 lesere de første dagene. Og det føltes greit. Så begynte jeg å utforske litt.

Jeg så på andres blogger, skrev kommentarer hvis jeg likte det jeg leste, og ikke minst la jeg dem til i lista “Blogger jeg følger”.

Det var vel noen som ble obs på meg da, og kanskje la meg til i si liste også. Det er fint med den statistikken som viser dette og mye annet.

Og det går sakte framover. Prøver å ha innlegg hver dag…og bilder.

Jeg har vel egentlig alltid hatt litt skrivekløe, selv om jeg aldri har sett på meg selv som særlig god til å skrive. Skrivinga mi  har stort sett bestått av notater i skole- og studiesammenheng, dagboknotater i almanakken i stikkordsform og beskjeder på gule Postit-lapper på jobben.
Det kan jo nevnes at jeg var den på jobben som skrev mest beskjeder og lapper 😉

I situasjoner hvor jeg har hatt utfordringer enten privat eller på jobb i løpet av livet, har jeg faktisk brukt skriving som terapi. Det fungerte for meg. Det er min måte å komme meg gjennom situasjonen på, i tillegg til eventuelle samtaler.

Jeg er sånn laga at jeg må ha fakta og følelser på papiret for å tenke klarere. Det er faktisk ikke bare i sånne situasjoner det gjelder. Jeg er også “listoman”, som jeg ynder å kalle meg.
Jeg er avhengig av å skrive huskelister før turer og større begivenheter f.eks.

Roen senker seg da over meg. Jeg slipper å ha det jeg skal huske i hodet. Jeg har det jo på papiret…..og da kan jeg i mellomtiden bruke hjernen til annen tankevirksomhet. Jeg har alltid vært sånn, og kommer alltid til å være sånn, så lenge jeg makter å skrive…..

Jeg kan være arvelig belastet. Faren min skrev mye. Jeg har mange sider med fortellinger fra hans liv, særlig fra barndom og ungdom. Han drev med slektsgranskning og skrev i tillegg ned hendelser som hadde betydning for ham, og som han tenkte kunne ha historisk interesse for oss. Det må være der jeg har det fra.

Men så var det dette med å tørre da…..Nå har jeg som sagt drevet med blogginga i snart en måned, og synes fortsatt at det er morsomt. Jeg gjør det  mest for meg selv, men synes det er artig at andre leser det jeg legger ut, selv om det er en litt skremmende tanke.

Men er den tanken egentlig falsk beskjedenhet? Er jeg egentlig ute etter oppmerksomhet? Hvis jeg ikke ville at andre skulle lese det, kunne jeg jo bare skrive dagbok, ha lås på og legge den i skuffen….hm….

Jeg fortsetter så lenge jeg har glede av det og har noe å skrive om, tenker jeg…..Det er en fin hobby, da, for pensjonisten….bare det ikke tar så overhånd at det går ut over bikkja og husstellet, barn og barnebarn 😉 Jeg kan være rimelig intens når jeg starter prosjekter. Så vi får se……

30 kommentarer
    1. Du har en fin blogg, og er flink til å ta bilder, men også å blogge. Det er en fin hobby ja. Jeg er selv student og blogger for å kunne ha en hobby ved siden av siden jeg elsker å blogge. 🙂 Velkommen til blogg verden kjære deg. Ha en fantastisk uke! 🙂

    2. Så riktige ord, så ærlig og så ekte; vi tenker nok litt likt <3
      Jeg er dessverre ufør, så å begynne å blogge (igjen) er for meg noe jeg ser på som '"mitt". Min lille hobby i hverdagen, noe jeg mestrer, og kan ta i mitt eget tempo. Selv liker jeg enkle tekster, men øver på å skrive noe lengre.
      Du har også helt rett mht husarbeid; så lenge det ikke går utover hus, hjem og det sosiale med familie og venner, så kan vi fortsette med vår lille jobb: å blogge <3 Ha en glad dag 😀

    3. Herregud det er mange likhetstrekk mellom deg og meg! 😀 Alltid hatt skrivekløe, skrevet dagbok nesten hele livet, er en listefrik, må ha tanker og følelser og ting ned på papir så det er lettere å fokusere og få klarhet. Det har vi til felles.
      Så gøy at faren din drev med slektsgranskning og skrev ned andre ting også. Ene tanta mi drev med det i mange år før hun døde av kreft. Mormor og morfars side – og hun kom helt tilbake til 1400-tallet elns.
      Jeg er veldig glad for at du valgte å begynne å blogge, at du tør å blogge, for jeg liker å følge deg :o) Det er opp til deg hvor mye du vil dele her. Etterhvert kanskje du våger å åpne opp litt mer. Jeg heier på deg uansett hva :o)

    4. Kjempekoselig at du har begynt å blogge, og vi trenger virkelig bloggere som deg her inne <3 🙂 Bloggen din er kjempekoselig, og jeg synes det er kjempekoselig å blogge 🙂
      Jeg leser bloggen din hver dag, og jeg koser meg å lese det du skriver og bildene du deler 🙂
      Ønsker deg en kjempefin onsdag <3 🙂
      Purr, purr, fra Toril og kattene

    5. Toril sin hverdag med musikken: Tusen hjertelig takk for fin tilbakemelding! Det hjelper utrolig mye på motivasjonen. Ha en riktig fin onsdag du også og lykke til med blogginga 🙂 Hilsen Barney og Gunn 😉

    6. Artig å lese innleggene dine. Du er flink til å skrive og jeg kjenner meg godt igjen i det du skriver her 😉
      Koselig at du følger meg også 🙂
      Fortsett akkurat slik du gjør nå med skrivinga. 😉

    7. Kos deg med bloggingen 🙂 Det gjør jeg, med full jobb ved siden av. Bloggen gjør meg kreativ. Er nok LITT for opptatt av den innimellom, men blitt LITT flinkere til å legge fra meg også 🙂

    8. frodith: Tusen takk! Så bra at du blir mer kreativ av bloggen. Det vises! Jeg føler at jeg også lærer under prosessen med å skrive, samt blir mer kreativ….Lykke til videre du også 🙂

    9. Ja det er en koselig hobby…bare man ikke blir for seriøs…Det skal være hyggelig, og man skal kose seg med det…..Koselig å ha deg her i “bloggblokka mi” Ha en god kveld!

    10. Der er vi like. Dagbøker (sluttet for 3 år siden, og har bare en liten 7.sans nå), lister. MANGE. Også elektroniske 🙂 Skriblerier… Oppmerksomhet. Men ikke hele tiden. Vanskelig, for har den først tatt av, så kan den ikke skrus av. Så det er et valg! 🙂 Men jeg har (Kanskje) begynt igjen med blogg. Jeg vil føle friheten, og ikke gjøre alt jeg opplever til en tanke om at det kan bli et innlegg … Derfor.
      Men lykke til videre!

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg