Nysgjerrig som jeg er på nye ting, måtte jeg bare klikke meg innpå.

Det har stått melding øverst på bloggsida mi, kontrollpanelet, i over 2 uker, men har vel egentlig ikke lest det. Virket avansert og høyt over mitt bloggernivå, og mine ambisjoner.

Jeg snakker om Metapic. Du som blogger vet sikkert hva det er, og du bruker det sikkert også på bloggen din….eller?

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Du som leser dette og ikke selv blogger, har vel allerede gått lei….;-)

Jeg ble overført til nye Blogg.no med WordPress-plattformen tidligere i år, og har ikke blogget lenger enn siden september i fjor. Startet da på Blogg.no sin plattform Blogsoft. Så er som elev å regne…mye å lære.

Blogg.no på wordpress er også i startfasen, så nå har de altså kommet med Metapic.
Før jeg skriver dette, har jeg sett litt på det, men vet ikke om jeg kommer til å bruke det, eller rettere sagt skjønne det…..

Men artig å lese litt om det. Kanskje en underkategorihobby i blogghobbyen?

Så da klikka jeg meg inn for å “melde meg på”. Kunne da ikke være farlig…..Langt der i fra. Skal lese mer når jeg er ferdig med innlegget. Og se på en introduksjonsvideo.

Det dreier seg om å kunne tjene penger ved å ha reklame på bloggen. Lage collager, klippe og lime også videre. Enkelt fortalt. Hvis lesere klikker på bildene (annonsene), vil det registreres, og jeg får kanskje 10 øre? Dette er bare en antagelse fra min side….

Mange av dere har sikkert mye å tilføye…..

Nå har jeg i hvert fall skaffet meg nok et prosjekt 😉
Kanskje…….hvis jeg gidder……

I mellomtiden viser jeg vakre iris ved Rokosjøen…….

Det er så mye å ta stilling til. Både små og store avgjørelser. Livet er sånn. For å leve i det forholdsvis trygge, kan man jo bare la det suse i den tilværelsen som er, uten alt for store endringer. Men er ikke det litt kjedelig noen ganger da ?

Av og til må man ta avgjørelser, om man vil eller ikke. Jeg vil ikke kalle meg selv en “pådriver” som type, men kanskje litt. Jeg tar jo avgjørelser alene om flytting og diverse andre store valg i livet, så er ikke helt håpløs.

Når jeg i tillegg liker å ha kontroll, kan det bli vanskelig å ikke vite resultatet der framme. Men egentlig skal vi  vel alle være glad for at vi ikke vet for mye. Det må være slitsomt å være synsk, eller klarsynt, og ikke kunne stenge av disse inntrykkene.

Men litt hadde vært kjekt.
Nå vil jeg gjerne “se” når jeg skifter bolig, hvor det blir, og hvordan det ser ut.
Nei, må nok smøre meg med tålmodighet og ikke presse.
Vet jo at dette er et nytteløst krav 😉

I forvirringen vil jeg gjerne tro på skjebnen litt også. Det som skjer, det skjer, og det vil ordne seg til slutt, og til det beste, selv om kronglete blindveier villeder meg underveis.
Alt blir jo enklere hvis jeg tenker sånn?

Dette innlegget må faktisk legges under kategorien “filosofering”, slik det utarter… 😉

Hvis jeg nå bare slapper av og “let it go”, “feel the flow” også videre, SKAL det ordne seg til det beste.

Nå er det snart midtsommer og stille på boligmarkedet, så da skal jeg nyte tilværelsen her jeg bor. Og det klarer jeg veldig bra, for har både fin leilighet, gode venner og nydelig natur utafor vegga.

Og en vakker dag skjer det…… Og bare DET er spennende å se fram til!

Hvis du skulle ha behov for å finne ut mer om denne prosessen min, kan du gjerne klikke deg inn HER.
Eller du kan gå inn på kategori Boligjakt i menyen.

Tok meg en tur, jeg, på sparket. Synes nå jeg er litt tøff også, om jeg skal si det sjøl. Å ta ladekontakta ut av Leafen og sette kurs for hovedstaden er ikke noe problem for Pensjonistgunna.

Det var søndag og nye interessante visninger. I hvert fall to. Ingen slektninger var hjemme der inne, så jeg foretok besiktigelsene på egen hånd. Og ved kronglete adresser brukte jeg GPS-en. No problem.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Visning nr. 1 ble unnagjort, notater og bilder tatt. Så klar for visning nr.2. Men da var jeg litt nøden både på den ene og andre måten, så tok en lunsjrast på Holtet. Fint bakeri der. Lett å parkere var det også. Og kaffen og maten smakte. Og heldigvis var det toalett der også, så da ordna alt seg 😉

Neste visning ble unnagjort, og så bar det hjemover……

Hvordan det gikk under budrunden på en av disse kunne du lese om i går. Men hvis du ikke fikk med deg det, kan du lese om det HER.

Får blogge litt igjen da. Noen dager siden sist. Skrive av meg ting. Er ikke frustrert og oppgitt ……og heller ikke lei meg. Bare litt nedpå jorda igjen og tilbake til hverdagen etter en ny episode i boligjakten.

Jeg  var i en budrunde igjen i dag.

Det var femte gang nå. Hvorfor skal alle andre ha akkurat den leiligheta jeg har sett meg ut? 😉

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Men jeg har god tid, og jeg er tålmodig som en krokodille, så da kan du tenke deg hvordan det står til oppi hodet mitt når det pågår som verst.

Men is i magan har jeg lært meg å ha faktisk. Blir skikkelig erfaren etter hvert, så dette skal nok ordne seg til slutt.

Hvorfor flytte?

Jeg har jo visse kriterier, det skal sies. For jeg bor bra her jeg er, og har som sagt ikke dårlig tid. Det er godt. Men så er det aspektet med boligkjøp i hovedstaden, da.
Ikke akkurat det billigste stedet jeg kan kjøpe.

Men jeg firer litt på krava for å komme nærmere slekta. Det er viktigst.

Men så er det alltid noe som ikke stemmer med kriterielista mi, så da må jeg veie for og i mot.

Skal nok ordne seg til slutt.

Hvorfor taper jeg?

I dag var det ei dame på min egen alder som så gjerne ville ha den samme leiligheta som meg, dessverre. Og hun stilte nok sterkere i og med at hun selger og kjøper bolig i Oslo, og dermed har et annet budsjett enn stakkars meg som selger i provinsen 😉

Men en vakker dag!……..Du skal få vite…..Bare å følge med.

Hvis du vil lese hva som har skjedd tidligere i prosessen min, kan du klikke deg inn HER og HER og
på enda en HER
Og jammenmeg er det enda mer HER.

Det har samla seg opp en del prospekter etter hvert, på leiligheter som nå er solgt. Kaster dem når prosessen min er over, jeg…..

Ja, kanskje det? Den gamle regla kan forhåpentligvis gjelde for meg også. Altså 1, 2 , 3 og på det fjerde skal det skje?

Kom på det i dag da jeg tenkte over det prosjektet jeg holder på med, som det jobbes med litt i sånn berg-og-dalbane-tempo. Sakte oppover og fort nedover. Det er de annonsene på Finn.no, du vet. Har skrevet mange innlegg om det i det siste.

Annonsørinnhold

Sommerens fineste bikinier og badedrakter

Det er moro å se på boligannonser. Kan få mye tips til innredning også der. De er så fint styla, de fleste.
Så legger jeg de interessante i egen mappe, som jeg sa tidligere, og studerer dem av og til. Følger selvsagt med på visningsdato på de som er skikkelig interessante og gjør meg notater.

Har drevet med det bare et par måneders tid. Har jo vært på noen visninger også, som du vet, du som har lest tidligere innlegg.

Jeg har til og med vært i 3 heftige budrunder. Ja, det er skikkelig heftig. “Tapte” alle tre.

Men jeg har lært mye av dette, og kommer til å bruke lærdommen i neste runde, den gang det måtte komme. Det gjelder både budrunde og lokalkunnskap. Lærer veldig mye om områder bare ved å studere kart, Google-street og flyfoto. Å være fysisk til stede i områdene er selvsagt best.

Så med en stille periode nå, venter jeg bare på runde fire. Jeg har heldigvis god tid. Tar det som det kommer…..om det så blir om en måned eller om et år…..eller….

Men for meg som er systematiker og liker å ha en viss kontroll, er det vondt å ikke vite hva som kommer i markedet senere! Hvem er i ferd med å legge ut en leilighet som kan passe for meg, og når vil det skje? Skulle vært synsk……

Så da satser jeg på denne: 1, 2, 3 og på det 4. skal det skje 😉

HER kan du forresten lese ett av innleggene mine om emnet.

Tar meg en kopp te så lenge, jeg…….Telle sauer…1, 2, 3….

Det er nå rart med det. Hadde egentlig blitt veldig overrasket hvis jeg hadde vunnet. I hvert fall den store premien. Jeg snakker om Lotto og Vikinglotto. Hadde jeg egentlig skjønt hvor forsvinnende liten sjanse det er for å dra avgårde med den, hadde jeg ikke giddet.

Men så er det nå en gang sånn at alle har like stor sjanse, uten noen som helst slags ferdigheter. Så da er det vel et håp da…..

Det er ikke alltid jeg spiller. Men nå fant jeg ut at jeg skulle legge inn en 5-ukers kupong både på Vikinglotto og Lotto. Jeg følger aldri med på trekning, eller sjekker mine kuponger. Det får bli som det blir. Hvis jeg vinner får jeg beskjed. Det hender jo at det ramler inn 50 kroner av og til. Trøstepremie 😉

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Ble litt ekstra ivrig igjen med spillinga nå på grunn av boligjakten. Det er ikke bare bare å skulle kjøpe noe i den store byen lenger sør. Som du har skjønt av tidligere innlegg, driver jeg på med å sjekke annonser og sondere terrenget. Når det store skrittet tas, vet ingen. Det kan gå dager og år…….

Men det hadde ikke gjort noe med noen millioner fra lenger oppi byen her på en onsdags- eller lørdagskveld.

Da ville valgfriheten blitt større i det markedet som jeg snuser på.

Man kan drømme. Skal nok klare det allikevel. Det er bare å senke skuldrene og tenke positivt, og klare meg med det jeg har. En gevinst får eventuelt komme som en skikkelig bonus.

Jeg hadde forresten et innlegg om denne tippinga tidligere også: HER

Jeg snakker fortsatt om boligjakt. Er fortsatt i den bobla, mer eller mindre. Det blir forventning, forvirring, tvil og håp og masse andre følelser. Og mer kommer det til å bli. Hvis du lurer fælt på hva dette dreier seg om, må du lese de forrige innleggene mine om emnet.

Men er det ikke sånn livet er og skal være da? Spenningen er uansett der, og det er interessant.

For å oppsummere litt av de siste dagers hendelser, kan jeg starte med søndag. Da var jeg i Oslo på visning. Det var spesielt en bolig som fenget min interesse. Der kunne både Barney og jeg tenke oss å bo. Fint med turmuligheter og nesten alle kriteriene ble oppfylt. Til og med pris.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Så dreier det seg nå tross alt om noen få millioner, så litt skjelven blir man jo. Må i hvert fall sjekke nøye. Salgsoppgave finleses av både meg og slekta. I hvert fall deler av slekta. Så oppdager vi at sikringsskapet burde vært sjekka nøyere. Og litt annet småtteri, som kanskje ikke vil føles som småtteri den dagen jeg har kjøpt og merker at akkurat denne “bagatellen” kanskje ikke var bare nettopp det.

Så selv om boligen er nyoppussa og fresh, må det sjekkes! Det har jeg lært meg. Så kommer den tvilen igjen: har jeg sjekket nok?

Det kan jo gå litt over styr også for en systematiker. Men jeg vil heller si at jeg er realist. Og det er medhjelperne mine også. Men samtidig skal jeg bruke magefølelsen min oppi alt dette, og kjenne etter følelsene jeg har når jeg er der.

Ikke lett. Og alt dette må skje på alt for kort tid, for populære objekter blir solgt dagen etter visning. Det har jeg også skjønt, og erfart.

Så da ble det som forventet hardkjør dagen etter visning. Hadde eksperthjelp tilgjengelig på telefon mens det kokte som verst.

Førstemann starta med bud 50.000 over prisantydning! Bare å henge seg på, tenkte både ekspertene mine og jeg. Gikk opp til maksprisen min tvert, for eventuelt å fjerne noen av de 7 interessentene. Lov å prøve. Kunne jo ha gått. Neida. Der var de hete på grøten.

Leiligheta endte 14% over prisantydning, og det blir mye penger i denne sammenheng. Men for de som kjøpte, spiller antageligvis ikke sluttsummen så mye som for meg. Håper de blir fornøyd.

Jaja, sånn gikk det. Ikke bortkasta tid i det hele tatt. Jeg ser på det som en god lærdom. Fikk mye ny kunnskap om bransjen, og er enda bedre rusta for neste omgang.

Og jeg hadde ingen vonde følelser i ettertid heller. Var hverken skuffa eller deppa.

Men kroppen er rar. Tenkte på det i dag tidlig da jeg våknet med vondt i magen. Tilsynelatende gikk ikke denne prosessen med visning, sjekking, tidspress og budgivining og avslag innpå meg. Helt ærlig. Men kan det ha seg slik at kroppen allikevel måtte ha ut noe? Da ikke reaksjonen kom psykisk, kom den fysisk? Tror noen ganger det er sånn. Har opplevd det før. Så det var ikke bare Barney som måtte fort på do denne morgenen, for å si det sånn….;-)

Nå er alt bra, og jeg er klar for ny “jakt”, når enn den måtte bli….;-)

Her var det rimelig avslappet stemning, med puddel og fuglekvitter i bjørkelunden.

Det går også ganske rolig for seg når jeg er på visninger i hovedstaden. Men litt forberedelser er det jo saktens.

Annonsørinnhold

Før og etter: Anti-age-produktene som tok helt av på nettet

Annonser detter inn som varsel på telefonen min, og jeg studerer og noterer og velger og vraker, enn så lenge. Setter “favoritthjerte” på de jeg vil kikke nærmere på og sletter de andre. Da har jeg så klart opprettet en egen mappe inne på Finn.no under “Min side”.

Og nye kommer til nesten daglig. Særlig nå for tida er det mange som legger ut boligene sine for salg. Så sitter jeg der da foran PC, eller med mobilen i sofaen og koser meg med å studere annonsene.

Det er ganske spennende. Og helt ufarlig, og gratis, enn så lenge.…..

Så har det hendt at jeg har valgt meg ut 2-3 stk som har visning samme dag. Da tar jeg meg en tur innover. Det er helt noe annet å se boligen i virkeligheten enn i annonsen.

Det kan gå begge veier. Enten får jeg et bedre inntrykk ved å ta den i øyesyn, eller det blir en dårligere opplevelse.

Det har hendt et par ganger at jeg har begitt meg ut på en budrunde også. Det er hakket mer nervepirrende og stresspreget. Som du skjønner har jeg ikke fått tilslaget på noen av dem. Da ville jeg ha fortalt deg det.

De som har opplevd den prosessen, skjønner hva jeg mener. Da er det “tut og kjør” til det bråstopper.

Jeg har lært en god del av disse erfaringene, og tar det med meg til neste runde. Jeg kan godt beskrive litt nærmere hvordan det oppleves. Det tar jeg i et annet innlegg, ganske snart. Nå har jeg andre ting å gjøre……

Men HER og HER kan du lese de 2 andre innleggene i “serien”….

Tankene fortsetter å spinne. Du kan lese starten på prosessen HER.

Det var denne nomaden i meg, da……..og det at jeg liker prosjekter.

Et eller annet prosjekt må jeg ha til enhver tid.

Annonsørinnhold

Til hverdag og fest: Her er sommerens lekreste kjoler

Nå er det altså bolig. Jeg skrev om stylingmodusen min her om dagen. Se gjerne HER. Det kan jo ha litt sammenheng med den “store prosessen”.

Jeg tenker og tenker og kommer et skritt videre hver dag, og noen ganger blir det skritt tilbake. Altså sånn omtrent “2 skritt fram og 1 tilbake” 😉

Du skal vite at jeg er inne på Finn.no. Jeg har til og med lagt inn søk på mine kriterier og bedt om varsel på mobilen når noe dukker opp. Og det gjør det.

Dette er slettes ikke farlig. Det med å få tilsendt boligannonser altså. Det har jo blitt en slags hobby det også. Studerer annonsene, beliggenhet i Oslo, og sjekker opp mot mine kriterier.
Jeg kan faktisk gjøre meg ganske så kjent i forskjellige områder bare ved å se på kartet som følger hver annonse. Interessant. Der står avmerket både bussruter og T-bane og andre fasiliteter.

Jeg skal innrømme at jeg også har vært på noen visninger, og at finansieringsbeviset er i orden. Jeg vet aldri når “drømmeleiligheta” dukker opp. Det kan bli i dag og det kan bli om 2 år. Jeg har heldigvis ikke hastverk!

Så nå vet du litt mer. Jeg holder deg underrettet om prosessen min…..

Det ligger langt inne å skrive om det…, men kjører på.

For snart 3 år siden flyttet jeg inn i ny leilighet. Drømmeleiligheta var det. Vel og merke for mitt budsjett 😉

Det var godt å komme vekk fra stor bolig med hage, vedlikeholdsanvar og ikke minst ansvar for utleieenheten i huset. Ny leilighet ble løsningen for framtida. Blir ikke yngre med åra heller, så godt å slippe plenklipping og snømåking.

Det måtte ryddes, selges, gis bort og kastes ting før flyttelasset gikk. Greit nok.

HER er forresten et tidligere innlegg jeg skrev om all flyttinga mi opp gjennom….

Jeg er kanskje en nomade? Enda jeg ser på meg selv som både jordnær, fornuftig og ganske stedbunden. Stedbunden kan diskuteres.

Jeg har aldri vært så sterkt knyttet til steder og hus at flytting gjør vondt. Jeg er glad for at jeg takler å bli omplanta; at jeg har med meg røttene, men at de klarer å feste seg i ny jord.

Så hva er nå dette “frøet” da?

Jo, for ca 2 år siden ble det ymtet frampå noe fra ungdommene mine i storbyen.
“Du burde bo her, du mamma…..mye enklere på sikt både for deg og oss.”
Det var uaktuelt !
Jeg hadde nettopp fått “drømmeleiligheta“, og det er ikke lang vei mellom byene våre.
Så besøk kunne det allikevel bli mye av, tenkte jeg.

De sådde et frø. Frø kan dø og frø kan spire. Det tok lang tid før dette begynte å spire.

Nå spirer det faktisk ganske bra, men om det blir en levedyktig plante vil vise seg.

Jeg er god på å tenke, sjekke ut ting, fundere og filosofere, så det blir mye analysering for og i mot.

Nå har jeg i hvert fall fått et nytt prosjekt, og skal holde deg underrettet 🙂