Det er så stas med gode naboer….
Når jeg på turen hjem fra skogen med hunden….
På en sen ettermiddag….
Blir ropt til….
På en vennlig måte…
Og spurt om jeg vil komme inn på verandaen…..
Til et glass med noe leskende i….
Og en god prat i tillegg….
Sier ikke nei til slikt, vettu….
Å ta hendelser på sparket….
Det er en egenskap jeg sakte har lært meg til…..
Opp gjennom årene….
Og egentlig alt for sent….
Men hvor fantastisk er det ikke?
Livet er nå……

Verandakos hos naboen
Den lange togturen østover
Togturen med SJ vestover og hematt