Ut for å gå. Flere ganger om dagen. I hvert fall tre ganger. Den ene er ettermiddagsturen for Barney og meg. Hu dama her er på tur hele tida virker det som. «Walking woman», skulptur i Ekebergparken. Fin og høy dame. Her i solnedgang. Kunne ha sagt: Hva er det som går og går og aldri kommer fram? Både denne dama…..og klokka Barney derimot som du så vidt kan skimte i bildet under her, går og går og kommer fram dit JEG vil i hvert fall. Perfekt kamuflert i høstfargene, han puddelen min.
Jeg måtte bare kjøre på med litt bildespamming denne gangen. Klarte ikke å velge ut hvilket høstkveldsbilde som skulle få være med på bloggen. Derfor vart det mange fra nærområdet mitt. Håper du tåler det. Her ser du altså kunst, i form av hu vandrende dama, Barney på tur i høsten, solnedgang bak både høstløv og fjord, noen øyer i Indre Oslofjord, furuer og andre trær, samt høstfargene i solnedgangen. Da vart det slik, da…..
Jeg skrev om det i oktober 2019 også, her på bloggen. Da spurte jeg om Halloween er skikk eller uskikk. Hva mener vi i dag? Jeg vet at det er delte meninger om dette. De unge i dag har vokst opp med det. Da jeg var barn og ungdom feiret vi ikke Halloween. I hvert fall ikke der jeg bodde i Innlandet, eller Hedmark som det het den gangen.
Historien bak
Halloween på Snapchat
“Halloween kommer opprinnelig fra England og Irland. Navnet er en sammensetning av “all hallows eve” som er det engelske navnet for allehelgensaften. Dette var opprinnelig en katolsk minnefest for helgener og martyrer som ikke har en egen dag i kalenderen. Halloween har også tatt opp trekk fra flere før-kristne høstfester, og den keltiske festen for dødsguden Samhain.” (sitat fra Internett)
“Den norske markeringen av halloween fikk et gjennombrudd på 2000-tallet, og er i all hovedsak hentet fra den amerikanske feiringen, gjerne inspirert fra filmer og TV-serier. Mange skrekkfilmer utspilles på Halloween, og utkledningsfester for voksne preges av gresskar og skrekkfilm-estetikk.” (sitat fra Internett)
Det sies altså at irske og britiske immigranter tok med seg tradisjonene til USA, hvor det utviklet seg til dagens halloween-feiring.
“Dødssymbolikken fra den meksikanske allehelgensfeiringen på de dødes dag, som er dagen etter Halloween, har også inspirert haloweenfeiringen med skjeletter, hodeskaller og flaggermus.” (sitat fra Internett)
En lanterne av et uthult gresskar, gjerne med et utskåret, skummelt ansikt, er kjent symbolikk fra halloweenfeiringen. En mulig forklaring for denne tradisjonen er at i Irland skar de ut lanterner av kålrot, har jeg lest…..
Så halloween er altså dagen før allehelgensdag. Men i Norge har de kristne (Den norske kirke) lagt allehelgensdag til første søndag i november, av praktiske årsaker, kan jeg tenke.
I katolske land er det forsatt, som opprinnelig, 1.november. Så 31.oktober er allehelgensaften. Dermed er halloween det engelske navnet på allehelgensaften.
Sånn er det med den saken….
Og hva skjer her?
Barna mine er født på 80-tallet, så vi hadde ikke tradisjon for halloween-feiring i begynnelsen. De lærte det / fikk høre om det på skolen, og selv om det ikke var av det omfang som i dag, ble det vel litt aktivitet rundt det. Men mest i skolesammenheng, så vidt jeg kan huske. Jeg har aldri gjort så mye ut av det.
Barnebarna mine er det annerledes med. Der blir det full fart og gledelig ettermiddag, har jeg skjønt. Godt hjulpet av foreldrene.
Det er visst blitt så vanlig nå for tida, at det er rart om man ikke er med på dette. Barnehage, skole og TV hauser det opp også…. Blir sikkert artig for de små å skremme naboene litt i blåtimen…. Men ikke nok med det. Ungdommer og voksne folk arrangerer Halloween-fester.
Historikken bak det er interessant. Og for så vidt kostymene, for det er jo moro for de som vil styre med det. Det med “knask eller knep” har jeg ikke vært så begeistret for, særlig ikke når det blir historieløst. Og samtidig at de som er med på det bare går inn for å tigge mest mulig godteri og gjøre ugagn hvis de ikke får noe.
Jeg har aldri blitt utsatt for rampestreker heldigvis. Jeg vet forresten ikke hvor vanlig det er.
Noen som vet? Er det slutt på rampestreker og knep?
Happy Halloween, for den som vil……og tør.…..Jeg forholder meg rolig og håper jeg kommer trygt gjennom kvelden…..
Får vel kjøpe inn litt godteri i tilfelle det kommer noen i kveld…. Kjøper du inn godteri til Halloween?
Vi bare måtte dit igjen. Til pikslene i skogen. Det fargesprakende vidunderet av et kunstverk. Nordic Pixel Forest i Ekeberg Skulptutpark. I Ekebergskogen og trollskogen «vår». Vi bor så nær, Barney og jeg. Etter 10 minutters sakte gange er vi der. Fantastisk opplevelse. Nydelig musikk fra toppen av trærne. Farger som skifter i takt med musikken. Folk valfarter til attraksjonen fra fjern og nær. Og vi altså fra nær. Vært der 4 ganger allerede. Blir nok helt sikkert flere besøk. Vi varierer turene våre i nærområdet. Om noen dager går vi dit igjen. Enten på morgenturen, ettermiddagsturen eller kveldsturen. På Instagramkontoen min kan du se video av kunstverket. Trykk på Instagram-ikon øverst på denne sida… under toppbildet…. og over overskriften til dette innlegget Inni kunstverket i Ekebergparken igjen Jeg besøkte de magiske pikslene i skogen
At noe er plagsomt kan være rimelig relativt. Så blir vel å ta i vel hardt hvis jeg klager over at hårsveisen begynte å bli plagsom. Det er ikke lov. Finnes verre ting som kan skje. Men luggen er litt lang på det øverste bildet, ser du. Selfie tatt på vei til frisøren. Har det vokst SÅ mye siden forrige gang jeg var der, tenkte jeg. Men så sjekket jeg i kalenderen og fant ut at det faktisk var så mye som 8 uker siden sist jeg klippet meg. Ikke rart at luggen føltes lang. ♦️ Så da prosessen var utført, føltes det så mye bedre, og for å ha noe å blogge om, tok jeg et par selfier etterpå også, som du ser. Kjenner jeg meg sjøl rett blir vel neste klipp sent i adventstida, men ikke så lenge som 8 uker, for da ville det blitt på førstedag jul. Så må nok bli 7 uker, tenker jeg. Ellers blir det 9 uker. Klarer nok det også, men går likevel ikke så drastisk til verks som jeg gjorde en dag under koronapandemien i 2020 Den gangen jeg måtte ta saksa fatt Ellers kan jeg også ty til hårrullene mine Om høyde på håret og gamle triks
I barnesangen om «lille kattepus» skjer det mye. Kom på sangen da jeg tok bilde av nabokatten Minki, som også er venn med puddelen min Barney. Men det stemmer ikke helt det med melka. Her sitter riktignok kattepusen på verandaen til mamman sin med et gammelt melkespann hengende ved siden av seg, så kanskje ikke rart at jeg fikk assosiasjon? Slik er begynnelsen på sangteksten: ♦️ Lille kattepus, hvor har du vært? Jeg har vært hos mamman min. Lille kattepus, hva gjorde du der? Jeg stjal melk fra mamman min. ♦️ Minki gjorde ikke det, vettu. Både mamman og Minki var hjemme og melkespannet var tomt. Men jeg kunne tilføyd en linje med spørsmålet mitt: Lille kattepus, hva ser du på? Hun ville svart: Jeg ser spent på hunden din. Det var nemlig det hun gjorde. Barney var på plenen rett til høyre for meg og så lengselsfullt opp på henne og hun likeså. Rene Romeo og Julie vil jeg si. De er nemlig glade i hverandre. Hvordan går det med Minki og Barney? Er det så nøye, sa’n.
Det hender at det spørres om slikt i diverse kontroller. Det kan være utesteder og flyplasser og slikt. Hva jeg har i veska altså. Da jeg starta å blogge 21.september 2018, var det en god del andre som drev med blogging. Mange flere enn i dag. Såkalte rosabloggere var vanlig, og de toppa blogglista til Blogg.no med veldig høye lesertall. Mye mer enn det vi oppnår i dag. Mange av dem gikk ut av bloggverdenen og starta med diverse andre sosiale medier, hvor de tjente mer penger kan jeg tenke meg. Fikk sponsorer også vettu. I oktober 2018 skrev jeg et innlegg inspirert av disse toppbloggerne. Mange av dem var opptatt av og skrev om mote, sminke, kropp og slikt. Husker ikke hvem nå, men det å blogge om hva man hadde i håndveska si var visstnok kult, og jeg slengte meg på for moro skyld. Den oktoberdagen i 2018 skrev jeg så følgende innlegg:
«Veskeinnhold eller væskeinnhold? Nå dreier det seg faktisk om hva jeg har i håndveska. Væskeinnhold er mer relatert til jobben jeg hadde; min profesjon, om jeg skal si det fint. Det var apotekbransjen.
Jeg stjeler en ide fra bloggverdenen og kaster meg på samme trend. Sikkert ikke så interessant for andre enn meg selv, men da kvitter jeg meg med litt skrivekløe i denne stund
Kan bli mer spennende enn jeg ønsker dette, for husker ikke alt som er der! Nå har jeg åpnet den og tatt ut alt og lagt på bordet. Jeg ramser opp i tilfeldig rekkefølge, og skjuler ingenting!
En binders, en kulepenn, fire kronestykker og en tier, en lykke-elefant (jeg tror den er det), kortholder med flere betalingskort og førerkort og frikort, et reparasjonssett for briller, brillerens, ekstra lesebriller, headset til iPhone, ørepropper (mot lyd), en bomullsdott, en tom brødpose (kjekt å ha), to lebestifter, fire små plaster, et brett med Paracet, et lite speil, papirlommetørklær, gnagsårplaster, en q-tips, tyggegummipakke og Antibac. Det var det, og enda er det plass til mer oppi der! Nå vet du det!» ♦️ Sjå der, ja. Slik var det den gangen. Gidder ikke å sjekke nå, men tror ikke fasiten er så fryktelig langt unna. Litt endringer er det vel naturlig at det er.
Barney og jeg har kjørt en del trikk etter at vi flytta til Oslo for godt over 4 år siden. Men ikke veldig mye. Bare når vi begge eller bare jeg skal ned til byen et eller annet sted i ett eller annet ærend. I dag holdt vi oss hjemme, eller i hvert fall i nærheten. Kun en morgentur i skogen foreløpig. Og bra var det. Hadde absolutt ingen planer om å ta trikken i dag. Satt i sofakroken min med puddelen på puffen foran meg da nyheten om trikkeulykke i Oslo poppet opp som varsel på telefonen. Fikk mer info ved å slå på TV’n. ♦️ Du har sikkert også fått det med deg. Det som er litt spesielt er altså at trikken har sporet av og kjørt langt inn i en butikk. Da jeg fant ut hvor det var, skjønte jeg fort at det var trikken «min». Eller rettere sagt trikkelinja mi, nummer 19. Den går til Majorstua, og der var jeg faktisk for ikke så lenge sida. ♦️ Men så klart skulle det godt gjøres at jeg akkurat var på tur på eksakt dette tidspunktet i dag, i 11-tida da dette skjedde. De vet ennå ikke årsaken til ulykka, annet enn at trikken har sporet av, noe som er ganske innlysende; men heldigvis gikk det bra med folk. «Kun» 4 stykker som ble skadet. Nesten helt utrolig at det gikk så bra. Flaks, vil jeg si, for i det området er det alltid mye folk….Men butikken og trikken gikk det ikke så bra med, da. Trikk skal jeg uansett fortsette å bruke, for det er veldig trygt vanligvis. Om stikk og trikk Med løve, puddel og kontrollører på trikken Hopping både her og der for Barney
Det er så hverdagslig og enkelt, men så viktig. Småtingene i livet vårt har også stor betydning. De små opplevelsene. De enkle og tilfeldige observasjonene. Og tankene rundt det. Ta et enkelt bilde som dette. Gamle, døende blader på oktoberbakken i skogen. Er det noe å skrive om? Kanskje ikke. Men jeg er blogger og jeg «må» skrive om litt av hvert. Og det gjør jeg. Blant annet høstblader. Hva ser du? En sommer som er over og trasig høst med vinteren på lur? Eller et vakkert teppe med nydelige farger og former som jeg er så heldig å se. Et slags naturens kunstverk. Vi ser egentlig det samme, men hvordan vi tolker det vi ser er en annen sak. Det gjelder vel mye annet, både stort og smått, i det dyrebare livet vi har fått tildelt på denne vakre jorda. Og ikke minst på akkurat denne privilegerte flekken på jordkloden. Fortsatt høst sies det. Ikke epleslang, men høstblader og hesteslepp
Festing og festing, fru Blom. Alt er relativt. Ikke de helt store utskeielsene på undertegnede som er i «boksen» 70+, men moro er det lell. Sosialt samvær er det nå absolutt. Blir litt sånn dann og vann, og greit å ha litt rolige dager innimellom. Restitusjon er viktig. Trenger mer av det i den aldersgruppa jeg befinner meg. Men nei så moro det er når restitusjonen er over og jeg kan kjøre på igjen. Jeg skrev om middagen med den yngre garde her om dagen. Det var på torsdag kveld. Det ble en fest, for det var skikkelig moro, og i tillegg var det god mat. De tre ungdommene, som egentlig ikke er ungdommer lenger, fordi det er jeg som har blitt eldre, var på besøk hos meg til klokka halv ett på natta. 30- og 40-åringer er ikke ungdommer lenger, vettu. Men for meg…..Igjen er alt relativt, liker jeg å si Da er det fest, sier nå jeg. Koselig sosial samling til klokka halv ett. Ikke hver dag jeg er oppe så lenge. Men nei så artig. Les gjerne om det her: Sjølve kveldsmaten med fine folk En slik samling kan ikke karakteriseres som «mye festing», sjøl for en pensjonist. Men hør nå. Dagen etter var det ny fest. Denne gangen med jevnaldrende naboer. En såkalt høstfest med biffgryte, vin, marsipankake og kaffe. Og ikke å forglemme loddsalg med etterfølgende trekning av våre medbrakte gevinster. Tradisjon både vår og høst. Same procedure. Men sosialt og artig. Hovedforskjellen mellom «ungdomsfesten» og pensjonistfesten var vel avslutningstidspunktet. Mens det var slutt halv ett på torsdagen, gikk vi hjem klokka ti på fredagen. Tiden var da ennå ung for rølpebestemor, så god tid for kveldstur med puddelen og i tillegg litt TV-titting. PS Bildecollage jeg har satt inn her er fra fredagsfesten. Ser at jeg faktisk glemte å ta bilde av biffgryta, men slikt har du sett før, så ikke helt krise. Derimot vinglasset, marsipankaka, julekaka og de gammeldagse loddene fikk jeg foreviget.
Angående loddsalget og trekningen kan til slutt nevnes at jeg ikke vant en dritt denne gangen. Derimot var det mer vinnerlykke på andre sida av bordet hvor jeg satt. Se den gevinsthaugen som to naboer kunne bringe med seg hjem. Fire vinflasker og to potteplanter. Jeg hjalp dem å bære Festen var bedre enn bildene viser Da vart det fest
I oktober 2019 drev jeg også med bursdagskakebaking til barnebarn slik som jeg snart skal gjøre igjen. Men nivået er senka noen hakk. I år skal det bare bli en enkel sjokoladekake med normal pynt, og ikke noe så fancy som det jeg laget til fireårsdagen. Her har jeg kopiert og limt inn i sin helhet prosessen med bursdagskaka 2019:
Det ble kakebaking…etter hvert
Ble det slik? Les videre om prosessen
Så endelig skulle bursdagskaka bakes. Ingrediensene til kakebunnen hadde jeg i huset. Raritetene som skulle utgjøre pynten hadde jeg også. Det var innkjøpt via netthandel for ei stund sida. Se linken:
Måtte bare kjøpe kremfløte. Og så måtte jeg faktisk kjøpe ny kakeform, for fant ikke igjen bunnen til den store springforma. Skulle bruke 26cm-forma denne gangen. Hvor kunne den være? Hm… Tror jammen at den ligger igjen i det huset hvor jeg hadde med kake sist. Kanskje…. Mest logisk. Hvis jeg fraktet kaka dit i forma….Husker ikke helt.
Og det samme kan det være. Nå fikk jeg en god anledning til å kjøpe nye form. Ikke akkurat det helt store innhogget i budsjettet
Den gamle forma, som det nå altså bare var igjen”ramma” av, eller hva jeg skal kalle det, er ganske mange 10-år gammal.
Bursdagskake skal det bli
Og ikke nok med det
Da jeg først var i den Jernia-butikken, kjøpte jeg like godt en ny kaketine i plast også. Kjekt å frakte kake i. Håndtaket på den gamle var ikke helt som det en gang hadde vært.
Da ble det nyinvesteringer på bakstfronten.
Så ble det endelig kakebaking
Bare å sette i gang. Jeg har sukkerbrødoppskrift i ei gammel kokebok fra 70-tallet. I tillegg til den trykte oppskrifta med 4 egg, har jeg skrevet inn der med penn hvordan det blir med 6 egg.
Denne gangen skulle det bli 6-eggs-kake. Den oppskrifta er som følger:
6 egg
225 g sukker
225 g hvetemel
1,5 teskje bakepulver En teskje hos meg er 5 ml. I apotekverdenen er det også sånn
Egg og sukker vispes (med maskin) til det er veldig stivt. Viktig. Mel og bakepulver siktes over eggedosisen. Rører det forsiktig inn med ei skje eller slikkepotten. Sistnevnte skal jeg likevel bruke til slutt for å få alt over i kakeforma.
Hvorfor forsiktig? Lufta som er pisket inn må bevares.
Røra has i springforma. Stekes på nederste rille i ca 30 minutter. 175 grader. Sjekker med en pinne om den er stekt, før jeg tar den ut av ovnen. Bruker faktisk en strikkepinne. Altså strikkepinne som stikkepinne
Kakebunnen ble vellykket i hvert fall
Neste steg var fyll
Delte den avkjølte kakebunnen i to. Sjølsagt horisontalt En bløtkake bør dynkes for å bli bløtkake. Det varierer hva jeg dynker med, men denne gangen brukte jeg ananasjuise. Da ligger begge bunnene med skjæreflaten opp, og jeg dynker i vei, sånn passe. Bruker ei stor skje.
Hadde bestemt meg for å bruke den enkle, gamle varianten med rørt jordbær og vispet kremfløte inni kaka. Glemte å ta bilde mens jeg gjorde det, så måtte løfte litt på herligheten etterpå for å ta et bilde. Da ble bildet deretter:
Smugtitting på fyllet
Neste steg var å smøre et tynt lag med krem over hele kaka. Underlag for marsipanen.
Og så var det marsipanen
Sjølve pyntinga. Jeg hadde jo kjøpt blå/turkis marsipan på den tidligere omtalte nettbutikken. Ser litt giftig ut, men det var norsk innholdsfortegnelse på ingrediensene, så tok sjansen
Denne måtte kjevles ut. Gikk greit nok. Etter å ha dekket kaka med marsipanlokket, ble det nok igjen for å lage litt roser. Og smaksprøve Det med rosene fant jeg på underveis på grunn av at det ble noen sår i marsipanen min. Og i tillegg måtte jeg skjøte litt. Fint å dekke til med roser, tenkte jeg.
Rulling pågår
Og så gikk det galt
På bildet under her ser det ganske perfekt ut. Men synet kan bedra. Fasaden er pynta på med roser, som jeg ga forklaring på over her.
Men det verste var hovedtingen. Bildet. Tema som var bestilt, Paw Patrol, eller Potepatruljen som jeg vil si, var innkjøpt via nettbutikk.
De sier: Synes du det er vanskelig å pynte bløtkaken? Ingen fare, redningen er på vei! Paw Patrol er her for nok en gang å redde bursdagen. Med dette stilige kakebildet vil bakverket alltid bli en suksess. Kakebildet er 20cm i diameter.
Greit nok. Gjorde det samme i fjor, men da var det Lynet Mc Queen som var tema. Og det fungerte bra. Papiret som bildet satt fast på ble revet av, og vips ble det et spiselig bilde som kunne legges rett oppå kaka. Det kan du lese om her: Bursdagskake til liten gutt
Men nå! Det var helt umulig å få skilt det spiselige bildet fra papiret bak. Var kanskje tørket inn? Ikke vet jeg. Prøvde å finne løsning ved å søke på nettet også, men ga opp.
Nødløsningen ble å la det ligge løst og uspiselig oppå kaka! Og jeg håpet at det ikke skulle bli for stor krise. Hadde heldigvis kjøpt et kakelys i samme tema også, som jeg skulle plassere oppå kaka før servering.
Så får vi se hva bursdagsbarnet synes……. Mommo gjorde så godt hun kunne…
Har du prøvd deg med sånt kakebilde ? Og det kan jo hende at du har råd å gi til meg og andre?
, tok jeg et par selfier etterpå også, som du ser.
)
