Da valgte jeg i dag dette bildet som skal illustrere temaet vintermoro. Krøllebølle-puddelen har ikke blitt med på bildet her, men det er spor etter ham, i form av leker 😉 Han har mange leker, men er rask til å stikke av når det dreier seg om opprydding 😉 Barney er en lærenem fyr, så det neste trikset vi skal innøve er å rydde 😉 Ser ut som jeg har åpnet barnehage der ute.
Strevsom vinter blir temaet i dag. Hvis du vil skjønne mer, kan du gå inn på linken HER. Der kan du se hva jeg valgte som tema i går også.
Jeg har gitt meg i kast med deltagelse i Frodiths Vinterfotoutfordring. Skikkelig artig og spennende prosjekt.
Jeg har rotet i fotoarkivet igjen inne på Min Sky. Ute i dag var det ikke så mange fotomotiv som kunne minne om strevsom vinter. Det er minus 7 grader, sol og litt snø. Helt perfekt.
På bildet jeg har valgt er det derimot litt annerledes.Det er tatt for noen år siden på Skeikampen hvor vi hadde campingvogna vår stående om vinteren i noen år.
Da var det mye snø! Det ser verre ut enn det er. Det gikk fint an å komme seg inn i vogna på andre sida etter å ha måkt et kvarters tid. Og da hadde campingplasseieren satt på varmen i forkant, så det var ekstra koselig å krype inn i “snøhula”, som det ser ut som 😉
Kom som regel opp dit på fredagskvelden når det var mørkt. Resten av måkinga telte som trim dagen etter 😉 Snøen måtte både vekk fra taket og rundt vogna. I hvert fall rundt litt av vogna. Det må være lufting.Vi ville helst overleve oppholdet i “hytta”.
Hei, hei! Her blir det moro. Vintermoro. Bloggkollega Frodith har invitert oss med på en kreativ sak.
Det kalles en foto-utfordring. Utfordring kan nok være rette ordet, for dette blir spennende. Om jeg finner bilder som passer til temaet hver dag. Må nok bruke noen fra arkivet også, tenker jeg.
Det er 7 temaer, og altså 7 bilder. Ett bilde pr. dag. Det blir 7 dager det:-)
Så da er det bare å kjøre på med det første.
Jeg starter med nr.1. Vinterklær.
Godtar du det, Frodith? Det er jo gromgutten Barney i vinterklær. Han har nemlig en frakk. Den bruker han på dette bildet. Ellers er han såpass tøff at han går ut kun iført krøllene sine 😉
Barney beundrer (?) skøyteisen på Ekeberg. Ikke godt å si hva som foregår bak krøllene. Men koste seg på tur gjorde han. Vi våget oss ikke ut på isen.
De siste årene har mitt forhold til is kun dreid seg om å vakle meg fram på holka med brodder under skoa. Enten på veien eller på Mjøsisen. Se gjerne innlegg HER.
Og så er det å se fra sidelinja at Storhamar-gutta jager en puck på isen. Det er jo mektig imponerende hvilke skøyteferdigheter de har.
Det er mange år siden jeg hadde skøyter på bena. Siste gangen var da barna var små på begynnelsen av 90-tallet. Det var vel da jeg fikk nok også.
I riktig gamle dager, da jeg sjøl var unge, på 50- og 60-tallet, hadde jeg et eldre søskenbarn som gikk på lengdeløpsskøyter. Hun ble jo et forbilde. Jeg skulle også få skøyter, og det ble selvsagt samme type. De fleste jenter hadde hvite kunstløpskøyter og gutta bandyskøyter eller lengdeløp.
Så du kan si at vi to skilte oss litt ut. Moro var det stort sett. Verre var det når det var kaldt. Frøs mye på bena den tida. Og skifte måtte vi gjøre utendørs.
Jeg husker at jeg faktisk var med på et par konkurranser også. Resultatet husker jeg ikke. Men det var sikkert ikke storveies, ettersom jeg ga opp karrieren ganske raskt. Den ble lagt på is 😉
Så fikk vi barn etter hvert, og man skal jo være med på barnas aktiviteter. Hadde fortsatt de gamle skøytene med langt skjær, men i og med at barna hadde henholdsvis kunstløpskøyter og bandyskøyter, ble det til at jeg gikk til anskaffelse av et par brukte kunstløpskøyter. Dette for lettere å kunne bli en del av gruppa. Vi måtte jo holde oss på indre bane, altså feltet i midten. Ytre bane var forbeholdt de som gikk lengdeløp.
Jeg brukte ikke de skøytene så mye. Husker hvorfor. Som alle vet og som jeg ikke tenkte over da…..det er flere hakk på tuppen av skøyteskjæret! På kunstløpskøyter altså.
Det fikk jeg merke. Jeg som var vant til lengdeløpsskøyter med mye skjær foran skotuppen, gikk rett på trynet med nyervervelsen. Bikka framover, gitt….Og det fort og hardt og mest gikk det utover kneet, som kanskje derfor er rart den dag i dag. Turte ikke mer, jeg. Det ble finnladder på isen etter det. Jeg var i hvert fall med barna. Pappa`n og barna sto for skøytinga deretter.
Apropos skøyter. Under ser du et bilde av juletrepynt kjøpt i Danmark. Er pakket ned nå, da…….
Jeg skrev et innlegg om topplista blogg.no i går for å få eventuelle svar fra medbloggere. Jeg fikk mange kommentarer og forklaringer. Se innlegget fra i går HER.
På bildet her ser du topplista fra i går, som altså dukket opp i dag på PC`n min. Nysgjerrig da vet du, for så i går kveld at jeg hadde 320 sidevisninger inne på statistikken Blogsoft, der jeg har bloggen min. Den “gamle” blogg.no.
Der dukket jeg opp gitt! Nr.86. Ikke verst. Men der står det 297 sidevisninger. Der ser vi altså forskjellen i systemene.
For da er det som Frodith forklarte i går: Det er to tellesystemer.Den ene er Google analytics. Måten det telles på i de to systemene gjør at det blir forskjell.
Det må være noe sånt som er forklaringen. Men skjønner jeg det? Nei. Aksepterer bare……for skjønner litt mer……. og fortsetter å blogge…..
Jeg snakker om januarforkjølelsen. Nå skal jeg være så sta at jeg skremmer den vekk! Akkurat som om det hjelper. Jeg burde vite bedre, for jeg jobber tross alt på apotek.
Jobber på apotek…. Jaja….sannhet med modifikasjoner. Jeg har jo vært pensjonist ganske nøyaktig ett år. Men, jeg har som tidligere nevnt tatt på meg litt vikarjobbing dann og vann på apotek. Godt at de vil ha meg. Ikke verst det når jeg er blitt så gammel 😉 Men de trenger meg, og det er jo en god følelse 🙂 Les om det HER hvis du gidder.
Vi blir eksponert for en del virus og bakterier på apoteket, i kontakt med kundene. De fleste forkjølelsesrammede skal jo en tur dit. Lett å bli smittet.
Jobbet litt siste uka før jul og har jobbet 2 dager denne uka.
I går morges merket jeg det igjen. Symptomene på forkjølelse. Starten kan jo variere fra virus til virus. Noen ganger rett i febermodus. Så bare litt kribling i halsen. En annen gang kanskje litt ubestemmelig uvelhet. Dere har alle kjent det.
I fjor, akkurat på samme dato som i dag, fikk jeg det HARDT! Influensa. Og som jeg har fortalt i et tidligere innlegg, satt det i kjempelenge.
Tok influensavaksine i oktober. Aldri noen garanti for å unngå influensa, for varierer hvilken type som kommer. Men bedre rustet. Les gjerne innlegget jeg skrev om influensavaksine HER.
Men de vanlige forkjølelsene er noe annet. De er mildere. Da tar jeg bare litt paracetamol og halstabletter, og vips kan jeg fungere forholdsvis normalt. Ved tett og/eller rennende nese bruker jeg i første omgang saltvansspray. Noen ganger aktuelt med nesespray som stopper renning og åpner opp. Og så går det over etter noen dager.
Jeg håper det jeg kjenner nå er en lett variant. Helt sikkert! Gidder ikke det jeg hadde i fjor!
Vi har jo så mye som kan lindre symptomene. På apoteket altså.
Her er hva Apotek1 sier om denne plagen på sin internettside:
Forkjølelse skyldes en infeksjon med ett av mer enn 200 forkjølelsesvirus. Virusene angriper slimhinnene i nese og luftveier. Forkjølelse smitter ved dråpekontaktsmitte, som når vi er i nærheten av en som er syk og prater, hoster eller nyser. Man kan også bli smittet hvis man tar på klær, hud eller gjenstander med virus på. Trolig er håndsmitte den mest vanlige smittemåten.
Omtrent hele befolkningen får minst én forkjølelse hvert år. Barn, spesielt barnehagebarn mellom 1/2 til 3 år, er mer utsatt og får i gjennomsnitt 7-9 forkjølelser hvert år.
Og videre:
Forkjølelse og influensa forveksles ofte. Influensa er en virusinfeksjon som karakteriseres av feber, sår hals, tørrhoste, utmattelse, frysninger, muskelsmerter og hodepine. Mens influensa gjerne kommer raskt og overraskende, vil ofte en forkjølelse være noe du “går og brygger på”.
God bedring, sier nå jeg til alle som er sånn nå, mer eller mindre! Trøsta er at det går over! Ha en fin dag!
Jeg snakker om Topplista på blogg.no-forsida. Statistikk er kult, da. Elsker statistikk, av og til. Lister er jeg glad i. Og følger derfor med litt på lesertall inne på Blogsoft-sida mi.
Topplista hos blogg.no har jeg ikke sett på en gang, for har regnet med at jeg ikke kommer dit når jeg fortsatt er på “gamle” blogg.no-plattformen. Vi som ikke er overflyttet kommer i hvert fall ikke opp med innleggene våre på framsida der. Så mye har jeg skjønt. Vi mister vel en del lesere på grunn av det, kan jeg tenke.
Men pytt, pytt. Nå venter jeg på at søknaden om overflytting behandles. Og sier tvitvi for resultatet. Det er visstnok ca 1000 søknader! Så ikke store forhåpninger. Men jeg ligger ikke på latsida for det. Blogge må jeg gjøre hver dag, for det er morsomt. Men jeg må innrømme at det er litt OK at noen leser det jeg skriver.
Er på Bloglovin da, så klart. Der kan jo alle være, hvis de vil. Og så publiserer jeg på noen Facebook-sider.
Men tilbake til blogg.no-topplista. Fikk vite noe av en medblogger her en dag; det var faktisk Frodith. Hun informerte meg om at jeg sto på topplista! Hæ? OK, da lærte jeg at vi som er i “gamleblokka” også kan komme dit. Så bra! Etter det har jeg begynt å følge med.
393 og 258 sidevisninger hadde jeg de to dagene jeg vet at jeg sto på lista.
I går hadde jeg 243 sidevisninger, og var spent. Jeg tok bilde av lista i dag. Nr.100 hadde 241 sidevisninger. Nr.99 hadde 243, det samme som meg. Skjønner ingen ting, jeg….Hvorfor sto ikke jeg da som nr. 100? Ikke at det gjør noe, men jeg er slik laga at jeg må ha forklaring på det meste, og komme til bunns i saker…jada 😉
Jeg hadde kun trengt å fjerne litt, men valgte alt. Hvorfor? Tenkte på min mor og tante som døde av brystkreft, og var livredd. Ville ta mest mulig. Tok hele. Tok også gentest på grunn av dette. Viste seg å ikke være den arvelige typen som er kjent i dag. Det var derfor jeg slapp stråling, for at jeg fjernet hele.
Jeg ville få det overstått, fortest mulig. Bli kvitt dritten. Fuck cancer! Legen mente at det ikke hastet. Den vokste ikke fort, og var greit nok å vente 1-2 uker, sa han.
Jeg var bemerkelsesverdig rolig, har jeg skrevet i dagboka. Jeg skrev videre: “Stor sjanse for å overleve. Ingen har noen garanti uansett her i livet. Ingen lever evig. Må gjøre det beste ut av de dagene vi har til rådighet. Tenk positivt og bruk Mindfullness og spis sunt”. Det tenkte jeg….og skrev jeg 20.februar 2015.
Ventinga
Brukte dagene foran TV og så på VM i Falun, langrenn. Datter var reporter for TV2-Sporten. Så også på Camp Falun på PC. Koselig virkelighetsflukt. Ble mye TV-titting. Den 28/2 skrev jeg i boka: “Deilig med uproduktive sysler. Går veldig bra, merkelig nok. Lengter nå etter å bli kvitt dritten.”
Operasjonen ble 4.mars. Jeg har utførlig skrevet om hyggelig mottakelse på avdelingen og møte med andre pasienter. Kunne ha blitt en hel bok med alt det jeg skrev ned.
Hadde ikke noe annet oppi huet akkurat da, tydeligvis. Alt som skjedde og alt jeg følte. Ned i boka så blekket sprutet. Side opp og side ned.
Det var ikke spredning til lymfekjertler. Takk og pris. Men prøver måtte sendes inn. Etter hver fikk jeg vite at alt var OK.
Jeg skrev: ” Våknet opp på postoperativ avdeling og trodde/følte at det var 1 sekund siden jeg fikk oksygenmaska og narkosen. Men det var visst 3 timer!” Narkose, altså!
“Vi var 6 stykker som ble operert for det samme den 4.mars, på dette sykehuset. En av ti kvinner får brystkreft i løpet av livet! Prognosen for overlevelse er høy for brystkreft.”
Etterpå
Litt av det jeg skrev torsdag 5.mars, dagen etter operasjonen:“Fin i hode og forholdsvis grei i kropp. De hvite englene (sykepleierne) gjør at vi føler oss som dronninger på avdelingen. Trygt og godt å være her. Vi spøker med at det er så koselig å være her at vi blir rent bortskjemt og at overgangen til eget hjem blir stor “
Fredag 6.mars: “Følte meg friskere for hver dings som ble fjernet fra kroppen. Det siste var venflonen i armen. Jeg fikk sykmelding i 4 uker og fikk dra hjem.”
Søndag 8.mars: Kvinnedagen. Hevelse rundt såret. Svimmel og kvalm. Fikk komme til sykehuset. Masse rare tanker igjen. Opereres på nytt? Var væskeansamling. Måtte tappes. Kom ut 1/4 liter væske! Visstnok ganske vanlig etter sånne operasjoner. Gjentok seg 6-7 ganger fram mot påske. Så roet det seg. Men dette var skikkelig ubehagelig. Smerter også.
Skjærtorsdag 2.april 2015 skrev jeg: “Hadde tanker i går kveld angående tapping. Skal/skal ikke….og det var jo for sent. Ingen mulighet på poliklinikken før tirsdag om 6 dager. Angre/angre ikke….at jeg ikke tappet før påske. Litt vondt/ømt/ubehagelig i natt. Våknet i dag tidlig og var egentlig overbevist om at det skal gå bra. Det er bare såret som gror og strammer seg til, tror jeg. Vi pakket og dro på tur til Skeikampen.”
41 sider ble det i boka. Du skjønner sikkert at jeg ikke kan ta med alt her. Det var godt å skive. Det var terapi. Om jeg leser alt vet jeg ikke. Har skumlest nå.
Så gikk det seg til, som ting pleier å gjøre, og jeg ble frisk og gidder ikke å tenke mer på kreften. Tar dagene som de kommer og gleder meg over hver dag jeg får oppleve. Jeg har så utrolig mye å være takknemlig for, og prøver å sette pris på det.
Det var den årlige mammografitimen den 21.januar 2015. Ventet som vanlig litt spent på svar i posten. Så kom det en litt tykkere konvolutt enn vanlig. Den lå i postkassa 5.februar. Der sto det at jeg skulle inn til ny bildetaking den 11.februar.
Den vonde ventinga
Det var den lengste uka jeg noensinne hadde opplevd. Og at det går an å tenke så mange tanker i løpet av så kort tid. Jeg ble desperat og redd. Prøvde i det ene øyeblikket å si til meg selv at de så klart bare skulle ta nye bilder på grunn av dårlig kvalitet på de første. I neste øyeblikk var tanken stikk motsatt, det vil si dyster.
Jeg har tidligere skrevet innlegg om ikke å ta sorgene på forskudd, tenke positivt og alt det der, men da klarte jeg det neimen ikke.
Jeg var på jobb og fikk god støtte både der og hjemme. Det var ikke det som manglet. Det var bare de helsikkes tankene…… og ventinga.
Å skrive av seg problemer
Jeg pleier å skrive når jeg er i krise. Det hjelper. Jeg må nok si at i disse dager skriver jeg også av glede og i alle mulige situasjoner, for jeg er jo blitt blogger 😉 Men altså før det. Kjøpte meg ei bok med blanke ark og begynte. Den boka har jeg ikke åpnet etterpå. Har ikke villet. Men nå prøver jeg, for nå er det litt på avstand. Litt interessant å se hva jeg tenkte i denne prosessen. Jeg kan dele noe av det med dere, kanskje i flere innlegg. Jeg får se hva som skjer……
Morsdagen
Jeg husker, fordi jeg skrev det ned, at morsdag var den 8.februar i 2015. Jeg fikk en morsdagsbukett på døra. Jeg hadde ikke fortalt barna om at jeg skulle til ny kontroll, for det var jo bare oppi hodet mitt at det verste kunne skje. Jeg fikk vente til jeg hadde vært på kontrollen. Det fikk da være måte på dommedagsstemning. Men jeg husker at jeg tenkte så ille som at dette kunne være min siste morsdag. Helt forferdelig, tragisk og negativt, men den tilstanden var jeg i. Under her er et dårlig bilde av buketten en ukes tid etter at jeg fikk den, da det var igjen bare noen få blomster…og hjertet! Sukk, sukk….
Dagen kom
Så kom dagen 11.februar. Nye bilder. Mange bilder. Så røntgenlege. Hun så en 12 mm stor skygge. Videre ultralyd. Var dessverre ikke borte der. Ny lege og sykepleier. Biopsi fra 3 steder i venstre bryst. Gentest også tatt. Prøver sendt. Ny time 17.februar, for da skulle resultatet være klart.
Tilbake på jobb etter sykehustimen. Det var godt å komme dit. Gode kolleger. Fantastisk! Fikk blomst også. Tok egenmelding resten av dagen. Ble for emosjonelt med alle tankene. Så varslet jeg barna mine. Det var faktisk det vondeste. Tanken på at de skulle bli engstelige og bekymret på grunn av meg. Derfor valgte jeg å være ærlig fra første stund, samt å informere dem om at jeg IKKE kom til å holde tilbake noe informasjon uansett hva som kom til å skje. Jeg innbilte meg at det ville gi mer trygghet.
God støtte
Det var godt å komme på jobben igjen dagen etter. Jeg hadde en fin arbeidsplass. Men den uka jeg skulle til sykehuset igjen tok jeg egenmelding. Måtte jobbe med meg selv psykisk, samt forberede operasjon eventuelt.
Jeg leste bok om mindfullness…..og skrev dagbok. Og jeg kan nevne at jeg ble positivt overrasket over hvordan jeg egentlig taklet situasjonen. Det var faktisk verst den første tiden, rett etter brevet. Jeg ble flinkere og flinkere. Og i ettertid kan jeg konkludere med at hendelsen var en berikelse for tankesettet mitt.
Ny time
Timen ble utsatt til 20.februar. Nedtur igjen. Tre tunge dager å vente på svar. Fikk resultatet. Kreftceller i brystet. Ingen overraskelse. Prøver viste “lobulær cancer”, kategori 2, hormonsensitiv og 12 mm. Sier deg sikkert ingenting, men legen sa at jeg sannsynligvis slapp både cellegift og stråling. At han konkluderte med det etter prøver og bilder er i seg selv imponerende, for det stemte, viste det seg senere, etter operasjon og nye prøver. Og takk for det! Nå sto “bare” operasjonen igjen.
Positiv tenking
Jeg skrev også noen visdomsord og positive sitater i dagboka mi denne tiden.
“Det er ikke hvordan jeg har det, men hvordan jeg tar det.”
Når du har det som verst (leste jeg på internett): “Skriv ned minst 3 gode ting som skjer hver dag i 6 uker.” Det gjorde jeg, bakerst i boka 🙂 Og når jeg ser på noe av det nå, er det meget enkle, banale hendelser som jeg vanligvis ikke roper hurra for. Jeg kan ta et eksempel:
“Tirsdag 10/2-15: Nydelig vårvær og fuglene synger. Møter varme og forståelse på jobben og hjemme. Sov godt uten vonde drømmer.” Det var 3 fine ting den dagen. Det å glede seg over de små hendelser. Det var altså i denne perioden jeg lærte meg dette! Veldig bra……..
“Du blir hva du tenker.”
“Livet har ingen garantier, men vi behøver ikke å gå i kjeller`n….og bli der.”
Jeg skal gi deg litt flere tanker fra dagboka mi og denne livshendelsen senere. Takk for at du leste.
Jeg fikk en brosjyre en god stund før jul. Alle fikk den i posten. Den var fra DSB, eller Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap.
Råd om egenberedskap. Fint hefte. Masse nyttige tips. Så er det bare å følge det opp. Sjekke at jeg har det som står der eller eventuelt skaffe det. Nå skal jeg se gjennom. Ser overkommelig ut. Vannet bør jeg kjøpe. En gassovn kanskje, for her er det bare elektrisk fyring, eller rettere sagt fjernvarme i gulvet.
Gassgrill har jeg, men den kan jo ikke tas inn. Må nok kjøpe meg en liten gassbrenner igjen, som vi hadde på campingtur i gamledager. Har nok kvittet meg med den.
Alt det andre tror jeg er nesten på stell. Må bare kjøpe litt mer av alt og sørge for alltid å ha det på lager.
Jodtabletter derimot. Skremmende tanke, for de skal brukes ved atomhendelser, som det står. Det er et men:
Helsedirektoratet opplyser:
Hvem bør ta jod-tabletter ved et eventuelt atomuhell? Barn og unge under 18 år, gravide og ammende. Risikoen for å få kreft i skjoldbruskkjertelen etter å ha vært utsatt for radioaktivt jod er størst hos disse gruppene. Det er derfor bare disse som skal ta jod-tabletter.
Men ellers er det vel dette som gjelder. Rett og slett sunn fornuft og litt kunnskap.
Jeg tenker at noen mennesker blir skremt av sånn informasjon. Vi er forskjellige. Jeg ser på det som nyttig informasjon, uten å bli skremt. Hvis strømmen skulle bli borte i 3 døgn vil jo også dette lageret være til nytte. Og litt ekstra mat er det alltid lurt å ha, for kan jo hende at jeg ikke kommer meg på butikken på en stund også, noen ganger, av forskjellige årsaker.
