Jeg rydder. Kjellerboden. Ikke så mye rydding som skal til skulle en tro, med snaut tre år siden forrige storrydding på grunn av flytting. Da ble alt som var til overs  putta i kasser nede i boden

Klarer aldri å kvitte meg med alt som egentlig aldri blir brukt. “Kan jo få bruk for det.”

Oppdager “nye” ting jeg ikke visste jeg hadde, selv om altså ikke altfor lenge siden jeg så det 😉

Så fant jeg en isboks med bilder. Tomme isbokser er fint å oppbevare ting i. Jeg hadde nok ikke rukket å sette disse i album.

I dag er det ikke papirbilder som gjelder her lenger. Jeg følger også med i tiden (noenlunde) og har digitale bilder som arkiveres på PC og Min Sky.

Nok om det. I gamle dager, da unga var små, tok jeg meg tid til å lime inn bilder i album. Og det ble skrevet tekst under hvert bilde, skal vite. Alt på stell. Det ble tatt masse bilder opp gjennom, så det ble jo en jobb ut av dette også. Koselig aktivitet. Jeg sorterte bilder slik at barna fikk hver sine album. Og de har mange album hver! Moro å titte i både for meg, dem og barnebarna.

Så fant jeg nå disse bildene som ikke hadde fått æren av å bli tildelt et album. Så skulle det vise seg at i en annen kasse lå et tomt album. Arvet fra far, tror jeg…..Det var av typen som har plastlommer. Lettvint. Det passet meg bra nå. Bildene ble “kronologisert” (nytt ord!) og puttet inn i lommene. Det ble plass til alle!

Så nå finnes det altså et nytt album å kikke i fra tiden 1994-1996.

Det var nå ingen spesielle planer for denne søndagen. Greit nok det også, for finner jo alltids noe å fare med. Bikkja skal ha turer, mat skal fortæres, nyheter skal høres og ses, og diverse annet skal også gjøres.

Tilsynelatende daff søndag?

Så sitter jeg nå der ganske så avslappet og rolig i sofaen med kaffekoppen etter frokosten, og oppdaterer meg på nyheter.

Telefonen ringer. Det er kollega-venninne som  kaller. Rar benevnelse på en bekjent? Kom på det nå. Først kollega og så venninne. Da blir det sånn 😉

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Hun er av den spontane typen og tøff til å finne på ting. Hun er ikke redd for å snu seg rundt og ta utfordringer.

Nå var ikke dette det helt store, men det å virkelig gjøre tanker om til handling også på lavere plan, er viktig.

Og hva skjedde?

Hun var på sykkeltur, visste ikke helt hvor ferden skulle gå, men kom underveis på at hun skulle ringe meg og foreslå at vi skulle treffes på en nærliggende utekafe. Bra tenkt!

Det er kun 10 minutters gange dit fra meg. Klart jeg ble med! Av med joggedressen, på med litt mer presentable klær, litt solkrem og mascara, og så var jeg klar. Og solbriller, telefon og bankkort.

Og Barney! Han kan nemlig være med på akkurat denne kafeen. Ikke verst!  Så da var det å sele på ham, ta med poser og  godbiter.

Hyggelig for Barney også

Det var så hyggelig. Fint vær også i går, så veldig bra å sitte ute. Og oversosiale Barney fikk hilse på mange mennesker og dyr, og oppførte seg eksemplarisk. Av og til la han seg til i skyggen under bordet.

De har til og med satt ut vann i skål til hunder utafor døra! Nå er Mjøsa kun 20 meter unna, så det er egentlig ikke noe problem. Men bra tenkt!

Så ble vi nå sittende der et par timer, for der ramlet det inn flere bekjente som vi prata litt med også.
Rett og slett tvers igjennom koselig ble det, kan man si. Og Barney var fornøyd.
Da var jo alt bare velstand 🙂

Her kan du lese et tidligere innlegg om denne kafeen: Løpetid og lunsj

Jeg tok ikke bilder der i går. Ikke tid til sånt 😉 Dette er fra forrige gang vi var der. I går ble det kaffe og eplekake.

Så har det gått ett år siden den yngste i familien kom til verden. Her om dagen feiret vi henne med selskap. Ikke det at hun skjønte så mye av oppstyret, men hun virket nå glad, lykkelig og fornøyd 🙂

Hele 18 stykker med smått og stort, tobeinte og firbeinte var med og feiret ettåringen noen dager etter den egentlige merkedagen.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Det var høy partyfaktor med pølse, is, brus, ballonger, og ikke minst den deilige Daim-iskaka som mamma`n til æresgjesten hadde laget. Kaffen smakte fortreffelig til denne kaka, og jeg fikk sikra meg 2 stykker 😉

Har du prøvd å ta bilder i slike settinger? Absolutt ikke lett å få bra bilder. Jeg oppnevnte meg selv som “hoff-fotograf” og knipset i vei, i håp om å få noen blinkskudd. Mommo regnet nå med at noen etter hvert kunne sendes over til barnets mor. Hun hadde absolutt ikke tid eller mulighet til fotografering i en sådan stund.

Det ble faktisk noen bilder til henne. Du får dessverre ikke se de med personer på, men litt blomster og ballonger kan du få se 😉

Min begrunnelse for ikke å vise bilder kan du se HER.

Barney har en puddelvenninne som han treffer av og til. En liten, søt dvergpuddel. Men vi “mødre” får lov til å være med på turene langs Mjøsa.

Fikk ikke møte hverandre

I dag ble det litt spesielt, for lille frøken puddel har løpetid. Hun ville sikkert mer enn gjerne treffe Barney, og han henne, men vi tok ikke sjansen på det 😉

Da ble det et litt uvanlig lunsjmøte i dag. Vi gikk først tur med hver vår hund i hver vår retning langs Mjøsa, for så å putte krøllene i hver sin bil mens vi gikk inn på kafe for lunsj og skravling en liten stund.

Fungerte bra for alle parter. Det var ingen protester fra de firbente i hvert fall.

Og så var det oss tobeinte

Og vi rigga oss til på barkrakker ved vinduet og så utover Mjøsa, som nå er ganske langt ute. Det kan du lese om HER.

Jeg reklamerer gjerne for denne kafeen (selv om jeg ikke får betalt for det). Den heter Kafe Torp og ligger ved Mjøsa på Storhamar.

Der serverer de suppe, kaffe, kaker og smørbrød blant annet. Beliggenheten gjør at det er mange turgåere som stikker innom.

Senere, når det blir varmere i lufta, kommer vi til å la hundene være med også. Da sitter vi ute. Du ser at hunder er hjertelig velkomne der (bildet under). De har til og med satt ut vannskål til de firbente 🙂

Nå er nok systemet i orden igjen, for i dag ble det kosestund med smørbrød og ostekake på kafe. Jeg tar det vanligvis som en selvfølge å ha god matlyst og være i noenlunde form. Det skal jeg egentlig ikke gjøre.

Ikke en selvfølge

Det er en gave å kunne kose seg på denne måten. Og jeg tenker ekstra på det når jeg akkurat har vært slapp og uten matlyst noen dager.

Annonsørinnhold

Gjør kupp: Opptil 70 prosent på sportsfavoritter

Jeg våknet litt daff i morges også, så litt bekymringsfullt var det. Men jeg hadde for noen dager siden avtalt å møte 2 venninner på en nærliggende kafe. Og denne avtalen ville jeg gjennomføre. Det var lenge siden forrige møte.

Koselig på kafe

Jeg er så heldig å ha gangavstand til denne serveringsperlen nede ved vannet. Stedet heter Kafe Torp, og jeg reklamerer gjerne for det, selv om jeg ikke får betalt 😉

Vi valgte å sitte ute i solskinnet i dag. Og jeg slo som sagt til med både smørbrød og ostekake. Og en kopp kaffe. Det var vidunderlig godt. I to timer satt vi der og skravlet og koste oss. Det ble litt kaldere etter hvert, da vinden kom inn via Mjøsa. Men vi holdt ut, for vi var godt kledd.

De andre som besøkte kafeen i dag satte seg inn etter hvert. Men vi hadde vært ute en vindfull dag før, så staheten og stoltheten vant.

Og brått var altså slapphet og dårlig matlyst som forsvunnet med vinden. Det var kanskje det som skjedde 😉

Hallo fra senga!  Og puddelen vokter. “Men har ikke du en brun puddel,da?” vil du kanskje si. En som er en tanke mer bøllete og grom enn denne tafatte typen her? Det er helt sant. Og du kan ikke ha unngått å høre om mellompuddel Barney hvis du har besøkt bloggen min tidligere.

Det hender faktisk at jeg ligger der i senga når det er lyst også, som her. Tok meg en liten ettermiddagshvil i går, skal vite. Ikke ofte jeg gjør det, men i en restitusjonsfase tillater jeg meg det. Vanligvis har jeg heldigvis ikke behov.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Enda en puddel! Jada, her er det pudler både her og der.

Denne svarte puddelen har også sin historie.Det er vel ganske tydelig at den er strikket og stoppet med bomull. Er litt søt, da. Jeg har kvittet meg med mye opp gjennom, særlig pga flytting, men noe har jeg tatt med meg. Deriblant denne.

Min mor strikket den etter oppskrift i Kvinner & Klær på 70-tallet en gang, tror jeg. Morsomt påfunn. Jeg vet ikke hva motivet var, men hun var jo glad i å strikke, så det var sikkert greit med litt variasjon. Det kan hende at hun tenkte på barnebarna. Den satt nå alltid pent plassert oppå sofaryggen i stua deres, husker jeg.

Så ble det jeg som arvet den. Og så ble det sånn at jeg i ettertid også fikk min egen, sprell levende krølle.

Jeg har ikke introdusert dem for hverandre 😉 Er litt redd for at det kan gå hardt utover den eldste. Og det ville jo være synd.

Jeg oppdaget plutselig i dag at det i går var nasjonaldagen til Irland. Den kalles “St. Patricks day”.

Og det er altså 17.mars.

Jeg er ikke opptatt av alle lands nasjonaldager, men Irland er litt spesielt. Jeg var der en tur i mai 2017. Veldig fin opplevelse.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene har blitt borte i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no).

Gratulerer på etterskudd til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.

Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var født den 17.mars. Det var året 1927. Hun ville altså vært 92 år i går. Hun døde dessverre for en god del år siden.

Men her altså bildene fra Irland:

Trollkrem er godt. Fant et gammelt bilde i arkivet og ble inspirert til å mimre litt. Er vel fra et par år tilbake.

Det er ikke så ofte jeg lager trollkrem. Har kanskje gjort det et par ganger i løpet av fem år sånn omtrent.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Da jeg var barn ble det laget trollkrem oftere. Vi hadde alltid mye tyttebær. Mor og far var på flere tyttebærturer om høsten. Jeg var vel også med, men ikke akkurat det morsomste jeg gjorde. Og det ble laget syltetøy og det ble frosset ned hel tyttebær for bruk til trollkrem blant annet.

Tyttebær er lett å oppbevare, for den inneholder et naturlig konserveringsmiddel. Det heter benzosyre.

I “gamle dager” da det ble laget masse syltetøy som skulle oppbevares på Norgesglass i kjelleren eller matboden, var dette veldig viktig. Syltetøyet kunne stå i flere år uten å bli ødelagt av mugg.

Men så tilbake til trollkremen. Den er lett og rask å lage. Til 6 personer trengs:

• ¹⁄₂ kg rensede tyttebær
• 200 g sukker
• 2 ts vaniljesukker
• 2 stk eggehvitePisk tyttebær, sukker, vaniljesukker og eggehvite i kjøkkenmaskin til de fleste bærene er knust og det har dannet seg et rosa, fast skum. Server med en gang. Ha gjerne hele tyttebær på toppen.

Trollkremen på bildet mitt er resultat av denne oppskriften. Jeg husker at vi tidligere blandet alle ingrediensene i en stor bolle og rørte for hånd med ei stor sleiv. Da ble det flere hele/halve bær i kremen.

Begge framgangsmåtene gir god og frisk dessert.

Jeg husker også noen annet fra slutten av 50-tallet som handlet om trollkrem. Det ble hver høst arrangert Røde Kors-uke på hjemstedet. Der var det boder av forskjellig slag. Et slags marked.

Der solgte de trollkrem. Det var kjempedigre kjeler med trollkrem. Og du kan tenke deg høsten og vepsen og trollkremen i kombinasjon. Vi kjøpte alltid trollkrem, men måtte passe på vepsen som også ville ha. Det krydde av dem!

Litt dykking i bildearkivet igjen. Tid til det som pensjonist. Og moro er det også. Skal jo egentlig gjøre mye annet i dag. Se innlegg HER. Men blogging er jo også viktig 😉

Det var den gangen jeg skulle lage sjørøverkake til ettåringen. Vanskelig? Tja. Ikke da jeg fant oppskrift på nettet. Nærmere bestemt nettstedet til Tine. Kaka ble pyntet fritt etter originalen der inne.

Annonsørinnhold

Vårens kuleste sneakers til henne

Gikk til innkjøp av diverse godteri. Krokodiller var jo kult. De ble svømmende i vannet. Det valgte jeg å lage av lyseblå sukkerfondant. På originalen hadde de brukt gele. Ellers ser du stort sett hva jeg har brukt. Seigmenn må jo bare være med. To har falt i vannet og blir krokodillemat! Og en krokodille er i ferd med å komme ombord!
Laget langpannesjokoladekaka. Delte den opp i riktige deler. Monteringen gikk greit. Så var det bare å smøre på tjukt med deilig sjokoladesmørkrem.
♦️
Det er faktisk flere sjømenn som har falt over bord! Og mange står og sjekker hvordan det går. Etter hvert ble de vel spist uansett. Om det var bedre å bli spist av menneske eller krokodille kan jo diskuteres. Det var heller ikke trygt for de oppå båten heller, etter hvert som festen skred fram…

Jeg har vært nede i kjellerboden igjen. Nå fant jeg den gamle minneboka mi fra barneskolen. Artig. Litt slitt er den, men henger sammen. Den bærer i hvert fall preg av å være bladd i.

De to første sidene er fylt ut av meg 22.10.57. Da var jeg snart 7 år gammel. Vi begynte på skolen det året vi fylte 7 den gangen.

Der er det bilde av meg, et par glansbilder og en velkomsttekst: “Vær så snill og skriv litt i minneboka mi. Hilsen Gunn”.

Annonsørinnhold

Festklar?Dette er sesongens lekreste kjoler

Så gikk boka på rundgang. Medelevene fikk låne med seg boka hjem for å kunne bruke litt tid på prosjektet og kanskje tegne litt og spandere på et glansbilde. Venner fra nabolaget og slektninger fikk også skrive i boka.

Dere som selv har hatt minnebøker husker sikkert mange av de vanligste versene. Her gjengir jeg mange av de som ble skrevet ned i min bok.

“En liten fugl synger for deg om alle ønsker som kommer fra meg.”

“Med vinden sender jeg en hilsen til deg. Når vinden snur, send den til meg.”

“Et lite minneord med hilsen fra meg. Alt godt i verden ønsker jeg deg.”

“Den største gleden du kan ha, det er å gjøre andre glad.”

“Så lita og nett. Tenk om jeg hadde deg på et brett.”

“Tro det eller ei, jeg vil aldri glemme deg.”

“Jeg kjenner en pike så snill og grei. Hun går på skolen sammen med meg.”

“Du er aldri sur og lei, derfor vil jeg minnes deg.”

“Noen liker kaffe, noen liker te, noen liker deg og det gjør også jeg.”

“Vær tro og sann i all din ferd, for da får livet større verd. Vær lys og glad, se fram og opp, så når du nok til lykkens topp.”

“Når berg og dal oss skiller og du meg ikke ser, så husk at det var jeg som disse linjer skrev.”

“Rosene er røde, fiolene er blå, druene er søte og du er likeså.”

“Hell og lykke følge deg. Bedre ønske vet jeg ei.”

“Må hell og lykke din livsvei smykke.”

“Om du skulle glemme at en og en er to, må du ikke glemme å være snill og god.”

“Dans calypso og dans rock, før du blir gammel og lyt bruke stokk.”

Og på den aller siste sida:

“Du er aldri lei,derfor vil jeg minnes deg.”

Snakk om fine visdomsord og lykkeønskninger på veien videre i livet!

Nå får jeg arkivere den igjen. Kanskje noen slektninger kan ha moro av den i framtida også?

Har du hatt minnebok?