Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.
Ikke akkurat rosablogger
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.
Jeg leser i Wikipedia:
“En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.”
Det har sin opprinnelse i USA.
Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!
Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.
Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).
Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.
Da var brevet med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.
Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).
Jeg pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..
Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.
Det som skjer, det skjer….
Jeg har det fint i dag.
Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt.
I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.
Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder.
