Den rosa sløyfa og jeg

Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.

Ikke akkurat rosablogger

Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.

Jeg leser i Wikipedia:
“En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.”
Det har sin opprinnelse i USA.

Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!

Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.

Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).

Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.

Da var brevet med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.

Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).

Jeg  pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..

Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.

Det som skjer, det skjer….
Jeg har det fint i dag.

Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt.
I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.

Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder.

 

8 kommentarer
    1. Uff..ja da er det nær for deg….og ligger nok i familiene det der da…Men du ble tydelig vis oppdaget tidlig…det er bra….Lykke til, og håper det går bra med deg… Vi har mye kreft i familien..men ikke noe brystkreft som vi vet om…men viktig å sjekke seg uansett….

    2. Så bra at du kom deg gjennom det, og at du har det bra i dag. Jeg har vært to ganger på mammografi. Ikke noe brystkreft i vår familie. Jeg gikk første gang da jeg ble innkalt som 50-åring. Jeg fikk om-igjen-innkalling. Jeg gråt som en unge på venteværelset for den sjekken nummer 2. Heldigvis var det ikke noe, vanncyster, og ufarlig. Jeg var igjen i år. Da var alt greit. Det føles som å vinne i lotteri hver gang man viser seg å være frisk. Takk for at du delte. Og viktig at folk sjekker på en eller annen måte.

    3. godt å lese noen historier som ender bra også. jeg kjenner flere som har hatt brystkreft. sier noe om hvor viktig det er å sjekke seg.

    4. Takk for at du deler….. jeg er også rosa nå! Har ikke hatt det, men mammografien i våres var ikke god, og det ga mange tanker fram til “neste runde”! Heldigvis ingenting! KLemmer til deg! 🙂

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg