Der er den i gang igjen, Amaryllisen. Den gjorde jobben sin til jul og i romjula. Pyntet opp i kjøkkenvinduet med 4 flotte, røde blomsterklokker. Nydelig var den. De har visnet nå og vart klippet bort en etter en. Stilken kuttet jeg ned også.
Så kom det en ny stilk ved siden av som vokste og vokste. I toppen var det en blomsterknopp innpakket i grønt. Vannet fortsatt jorda forsiktig med lite vann sånn dann og vann, men stilken vart kjempehøy. Kan hende den fikk for mye vann. Var egentlig spent på om blomsten ville sprette ut. Men i går skjedde underet. Rødfargen kom til syne inni det grønne skallet. Så nå blir det spennende framover. Må nok muligens støtte opp den lange stilken, så passer litt på. Dessuten gir jeg litt mer vann når blomsten(e) spretter ut, men ikke for mye. For da vil løken råtne.
Mette Josteinsdatter hadde også et blogginnlegg om amaryllisen sin i går.
I desember skrev jeg: Amaryllisen er i rute
Så fin!
Ja, koselig med blomsterliv.