Ja, det må vel kalles mor og barn. Eller den lille er jo faktisk en klonet versjon av den andre. Den store er eldst og liksom mora. Det er den tidligere omtalte julekaktusen min som har eksistert mye lenger enn meg, jeg mener. Jeg arvet den etter min mor, og hun igjen fikk den av SIN mor, altså min mormor.
♦️
Så hadde det seg slik at en dag i høst kom jeg ved et uhell borti krakken den sto på og planta velta. Det resulterte i at ei stor gren falt av. Den ville jeg ikke bare kaste, så tenkte det var verdt et forsøk å sette den i vann og satse på at det vokste ut røtter. Og det skjedde.
Der det er liv er det håp
Har skrevet om den tidligere også.
Absolutt gammel og god
Her er den igjen, dagens stjerne
Avleggeren ble altså ei plante med røtter, og jeg passet godt på den. Fikk mye vann til å begynne med, sjøl om kaktuser selvsagt skal ha vann bare av og til, men ville at røttene skulle sette seg bra, men ikke drukne. Så det ble en balansegang og et risikoprosjekt, for ante jo ikke åssen det så ut nedi jorda.
♦️
Det var i oktober dette altså starta, og nå er det blitt begynnelsen av januar, og den lever fortsatt. Bank i bordet. Har faktisk fått mange nye blader også.
Nå står den, som du ser på bildet, i sin egne hvite potte trygt oppå skjenken, med sitt opphav ved siden av.
Måtte det gå bra framover også, både med mor og barn. Tvi, tvi….

Det starta egentlig i oktober da de første opptakene vart gjort. Det gjelder musikkonkurransen The Voice på TV2. Men det er nå det virkelig starter. Det er nå alle har muligheten til å se det.
Må drive litt reklame. Første program sendes nemlig i kveld, fredag 3. januar. God Morgen Norge med Vår og Peter reklamerte også for The Voice i dag tidlig, for mentor Eva Weel Skram og programleder Siri var invitert ditt. Det måtte jeg så klart se på.
♦️
Det starter med Blind Auditions, som for øvrig ble spilt inn i oktober. Jeg var på en av opptaksbolkene, og her er et blogginnlegg om det:
Det har starta, og hele kroppen gleder seg.
Jeg vet ikke om jeg klarer å vente til i kveld med å se. Det ligger nemlig ute allerede på TV2 Play.
Skal du se på The Voice?

Dette var da skikkelig stas
The Voice med barnebarn 

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Det vart som vanlig mye mat i jula, og slik skal det være. Er jo heldig som har nok, og er så klart takknemlig for det. Men det kan bli litt mye for kroppen når den er vant til en litt annen sammensetning av råvarer mellom nyttår og jul, enn akkurat den lille perioden mellom jul og nyttår.
Fikk faktisk en reaksjon på første nyttårsdag, uten at det hadde vært noe galt med maten jeg spiste kvelden før. Bare så det er sagt. Men litt mye vart det jo. Kroppen er smart. Når ikke jeg sjøl tar styringa, tar den over. Nok er nok, sa den, og kastet bokstavelig talt ut alt som var igjen fra 2024.
♦️
Unnskyld for detaljene. Men det vart altså en real, ufrivillig tarmtømming uten at jeg var syk eller slapp på noen måte. Og takk for det. Både for at jeg ikke følte meg sjuk, at jeg fikk renska opp, og at det var overstått på noen få timer. Jeg var heldigvis ikke kvalm, for det er noe av det verste jeg vet.
Nå gjenstår å renske opp i leiligheta. Det vil si tømme ut jula også. Men venter et par-tre dager.
♦️
Og så er jeg så frekk å vise et bilde av mat etter dette?
Det var ikke slik det skulle starte egentlig dette innlegget, men orda bare renner ut. Måtte endre overskrifta også.
Denne middagstallerkenen vart tatt bilde av i romjula, da jeg fortsatt holdt på med etegildene mine. Dette her foregikk dog alene, men hadde snev av jul. En slags halvveis restetallerken.
♦️
Men ikke helt ille, for skar opp en appelsin og deler av en paprika i biter, ser du. Gamle poteter ble skivet opp og stekt i airfryeren. Dessuten hadde jeg igjen litt Vossakorv som jeg varmet opp. Spekepølsa du ser er en italiensk fennikelsalami som jeg fikk i julegave (sammen med mye annen italiensk mat i ei kasse).
Nå er det nok

Tenk så fort et bilde kan virke gammelt.
Dette motivet kunne ha vært når som helst på grunn av sin tidløshet.
Men det ble faktisk knipset dagen før nyttårsaften, 30.desember 2024.
Altså for bare 3 dager siden.
Men likevel så rart.
For landskapet endret seg plutselig ett døgn etterpå. Nyttårssnøen kom.
Og det ble hvitt på bakken så klart.
Kanskje like greit at jeg fikk tatt bilde av den HVITE hesten den dagen jeg gjorde…..
Den ville blitt bortimot usynlig mot det hvite underlaget dagen etter….og i dag.
Vakker er den uansett, og vi ser den ofte, sammen med sine hestevenner borti her.
Barney er vant til hestene, og de aksepterer ham.
Av og til står de bare i innhegningen.
Andre ganger er de ute på ridetur i skogen, som her.
De får seg sikkert en tur i skogen i dag også…
På snøen.
Hestene våre
Mer hest

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

Jeg var invitert til Nabo A på nyttårsaften. Tenkte egentlig å skrive «nyttårsaften i år», men det blir riv ruskende galt, for det var jo i fjor, i hvert fall deler av festen. Det kunne for så vidt vært innafor å si det, for vi gikk ikke hjem før klokka halv to……
Men altså den nærmeste nyttårsaftenen. Og Barney var med meg. Det ser du bevis på i innlegget her:
Hundene og katten på nyttårsaften
Det var ikke bare Barney og meg. Nabo A har katten Minki som opplevde sin første fyrverkerikveld. Dessuten var Nabo G der med hunden Iva.
Og da var det i gang.
♦️
Fikk servert spennende snacks og hjemmelaget velkomstgløgg.
Stekt bacon surret rundt sviske.
Salte mandler.
Parmesankjeks, pepperkaker og blåmuggost.
Og den siste, som også var kjempegod, husker jeg dessverre ikke hva inneholdt☺️ Jeg må spørre henne, for den må lages her også en gang.
Alt var forresten laget av vertinnen.

Så var det hovedretten som besto av Boeuf Bourguignon og potet/gulrotstappe. Nydelig, og en nyttårsaften verdig.
Jeg laget det en gang jeg også, og blogget om det:
Fransk burgundergryte med potetmos.

Og så dessert til slutt så klart. Den var litt spesiell, men veldig god. Ser du hva det er? Italiensk Panettonekake med Limoncello-krem inni, servert med vegansk vaniljeis og sitronsorbet. I glasset fikk vi Limoncello, som er en italiensk sitronlikør. Veldig godt.
♦️
Vart mett nok denne kvelden også, som mange av de andre dagene vi har lagt bak oss i jula og romjula.
Nå er det nok
Og så var det fyrverkeriet, da, som vi ikke oppsøkte. Vi holdt oss inne mest på grunn av dyra våre. Vi hørte nok av det, og så noe av det gjennom vinduene. Og det var ikke noe savn. Hensynet til dyra er viktigst. Vi hadde alle en super nyttårsfeiring. Ikke det at dyra sa noe om det, men vi fikk inntrykk av det…..

Annonsørinnhold

Her får du tak i den søteste kalenderen for 2025

I går var det nyttårsaften, som alle vet, eller nesten alle. Tror egentlig ikke at de tre på bildene her var klar over det, og brydde seg vel egentlig rimelig lite. Måtte være alt fyrverkeriet, da.
Det har vist seg før at både puddelen Barney og mellomschnauzeren Iva har takla dette nyttårsfenomenet godt. De har vært sammen tidligere på nyttårsaften. Faktisk de to foregående årene også.
Men den unge katten Minki var det første gang for, så matmor A lurte nok litt på hvordan hun ville takle det. Men det gikk så greit atte. Alle tre virket tilsynelatende rolige og avbalanserte. Veldig godt for oss matmødre, for det smalt som vanlig skikkelig voldsomt noen timer.
💫
Jeg skulle nå liksom ta bilder av dem i løpet av kvelden, for de er så søte sammen. Kan jo være litt spennende å putte 2 hunder og en katt inn i samme rom, men det gikk over all forventning. Kjempeflinke og sosiale alle tre. Katten som er yngst, var overraskende nok mest i ro. De to andre vandret rundt og sjekket ting for så å ta seg en tur bort til katten for å snuse på henne. Veldig søtt å se dem snuse snute mot snute. Selvsagt fikk jeg ikke noe bilde av det nå heller, dessverre, for jeg er for treg på avtrekker’n, så det blir en del rare bilder i fart, særlig av hundene. Katta er en flinkere fotomodell faktisk. Her ser du flere av de dårlige bildene jeg fikk tatt. Og vi mennesker? Hadde det kjempefint. Tre gode naboer sammen med husdyrene våre. Rapport kommer senere……
Hvordan går det med Minki og Barney?
Slik var den siste kvelden i 2022
Hunden redd for fyrverkeri?

Ikke lett å velge ut de mest representative bildene for hver måned, så dette blir helt tilfeldig, tenker jeg.
Ikke mye blogging i dette innlegget.
Mest bilder.
Og altså ett bilde som representerer hver av de 12 månedene i 2024.

JANUAR med snø, kulde og ordentlig vinter.

FEBRUAR fortsatt med snø.
Barney filosoferer i blåtimen og ser utover Oslofjorden.

MARS og jeg har tatt fram de malte påskeeggene som har holdt seg slik i over 30 år. Laget av unga mine i barnehage og skole.

APRIL og kake bakt til 40-årsdag.

MAI og ferietur til Stockholm.

JUNI og endelig tid for innkjøp av sommerblomster.

JULI og skalldyraften med Sønn, Datter og Tine.

AUGUST og Barney på en av sine pinnesanketurer.
Denne var blant de lengste han har fanget😅

SEPTEMBER og minibloggtreff med Frodith-Solfrid og MetteJosteinsdatter.

OKTOBER og Barney med den nye venninna Minki.

NOVEMBER og restaurantbesøk med Sønn og Datter.

Og så til slutt DESEMBER med grantre og alskens lys.
Takk for året som var, og riktig GODT NYTT ÅR til deg 💫🩷
Ettertenksomhet og nyttårsforsetter?