Det er da litt kult å sjå bakover noen ganger. Som å lete i gamle blogginnlegg. I 2019 vart jeg inspirert av blogger Frodith til å skrive et innlegg om biler….av alle ting. Hvorfor ikke publisere det en gang til, tenkte jeg. Og her er det:
♦️ Frodith er en turkis 2CV. Da fikk jeg tips igjen. Hva er jeg? Ja, hun spurte om det også.
Hun er så kreativ den dama. Lett å la seg inspirere. Ikke noe galt i det vel?
(Helt nederst i innlegget gir jeg deg en link til det aktuelle blogginnlegget hennes.)
Klart at hun er en turkis 2CV. Jeg har ikke møtt henne. Men jeg har lest nesten alle innleggene hennes siden jeg sjøl startet å blogge. Så jeg føler at jeg kjenner henne litt.
Men hva er jeg, da?
Tja. Hva skal jeg si…..
Jeg tror det kommer an på humøret.
Nå er jeg jevnt over ganske stabil hva humør angår, men ……
Jeg vil helst være den gule cabrioleten jeg hadde for noen år siden. En gammel Fiat Barchetta. Og som sagt GUL. Se bildet.
Det var ikke en dyr bil, men folk lurte fælt på hva slags bilmerke det var, og kjørte ofte helt oppi ræva på`n for å sjekke. De som kjørte bak meg, altså.
Og unga ropte: “Gult er kult!” Hørte hva de sa, for den var jo uten tak.
En annen fin ting med bilen var at jeg fikk kontakt med naturen. Hørte lyder, og lukta det som var å lukte.
Det kunne være både hegg, syrin og kumøkk, når det gjaldt lukter.
Men altså en helt annen opplevelse enn de andre bilene jeg har hatt og har.
Nå har jeg en Nissan Leaf. Den ser du også bilde av her.
Den er jeg også glad i, på den måten en kan være glad i en bil.
Dro ut med bilen allerede klokka kvart på 10 i går. Ikke vanlig for pensjonisten og Barney å være så tidlig på’n. Ikke akkurat tidlig heller, men måtte jo både ha unnagjort badrutiner for meg og frokost for oss begge før vi tok turen bort til carporten for å lufte Leafen. Så føltes tidlig.
♦️
Droppa Barneys luftetur, for den planla jeg å ta på bestemmelsesstedet. Måtte en tur bortpå Bryn. Barney fikk morgenlufteturen sin der. Så fikk han ligge i bilburet sitt i parkeringshuset mens jeg var inne på senteret. Han koser seg i bilen. God plass i buret.
♦️
Skjedde ikke noe spesielt der på senteret. Bortimot helt normalt. Det som gjør at jeg gir dette oppmerksomhet i form av et blogginnlegg, er heller det som skjedde da jeg kom hjem.
Jeg har egen carport. Nærmet meg den og så at det sto en bil der🙄. I ett tiendedels sekund lurte jeg på om jeg egentlig hadde den plassen…..
Joda, det er på MIN plass det står en annen bil😝
♦️
Hva hadde skjedd mens jeg var borte i 3 timer?
Ladekabel var også plugga inn i den vanlige stikkontakta i carporten. Jeg har laderobot på plassen min, men den fikk vedkommende ikke brukt. Den er låst. Hva skulle jeg gjøre? Snakka med naboer og spurte om de visste noe. Nei. Men jeg fikk råd, som jeg egentlig ikke turte å følge. Men gjorde det.
♦️
«Dra ut ladekabelen» og «Parker foran bilen så den ikke kommer ut».
OK. Så vart gjort og jeg gikk inn i leiligheta. Du ser Leafen min parkert foran synderen. Naboer fulgte med. Litt spenning i hverdagen.
Jeg måtte ut igjen på luftetur med puddelen etter hvert. Da skjedde det ting. Bileieren kom og naboen hadde tatt jobben med å irettesette synderen. Flaks for sjåføren at jeg ikke var lenger unna. Ellers måtte hen bare ha stått der, for null sjans til å komme ut med Leafen foran.
♦️
Ny dialog med meg, etter at naboen hadde gjort sitt. Hvorfor parkert der, og i tillegg lade elbilen på min regning?
«Hadde dårlig batteri. Jobbet i en av leilighetene. Måtte lade.»
Toppen av frekkhet, tenkte jeg. Spare penger ved å lade gratis hos oss? Stjele strøm. Og til og med stjele parkeringsplass. Nei, vet du hva! Jeg ble i hvertfall sjokkert over hvor frekk det går an å bli……og vedkommende fikk høre hva både jeg og naboene mente om det……
Dessuten finnes gjesteparkeringer på området. Og ikke nok med det. Det er forbudt å lade elbil i vanlig stikkontakt, på grunn av brannfare. Så der skjedde det mye galt, si…..
Gjerrig eller økonomisk? To sider av samme sak, eller en markant forskjell?
Og hvordan ser jeg på meg sjøl?
Å være økonomisk er vel nærmest en hedersbevisning i motsetning til å være sløsete. For ikke å snakke om å være så håpløs at du havner på “Luksusfellen”.
Jeg anser meg sjøl som ganske økonomisk anlagt. Jeg liker å ha oversikten, og klarer rimelig bra å ha kontroll på økonomien. Fører til og med budsjett. Og har dermed grei oversikt et års tid framover.
Det kan vel hende at sånt ligger i genene. Eller at egenskapen er ervervet via miljø. Mora og faren min var bra på dette. Så det er antageligvis en kombinasjon.
Det er ikke dermed sagt at jeg er et økonomisk geni som får penger til å vokse.
Ikke noe god på investeringer og den slags aktiviteter som kan gi mer penger inn på konto.
Er heller en traust, fornuftig og alminnelig nordmann. Og har passelig med penger, sjøl om jeg gjerne skulle hatt mer…..
Men er jeg gjerrig?
Vil nå ikke si det sjøl, da, men vet jo ikke hva andre har slags oppfatning om meg.
Folk som bruker mer penger på klær, restaurantbesøk, feriereiser og slikt enn meg, vil nok si at jeg er gjerrig.
Du kan være gjerrig overfor deg sjøl, men ikke overfor andre. Det er også en måte å være gjerrig på. Eller det motsatte. Det er vel verre?
Du unner deg sjøl all verdens goder, men andre?…..Nei……. Da er du i hvert fall gjerrig!
Ikke DU, da! Ta det ikke personlig. Men det finnes sikkert noen der ute som er sånn…..
Øyet som ser
Alt er relativt. Det pleier jeg å si ofte. Ett av yndlingsuttrykka. Og det gjelder jammen her også. Det spørs hva du sammenligner med….
Vi er jo naturlig nok oss sjøl nærmest, så det er vel lettere å spandere på seg sjøl litt ekstra, enn andre? Eller?
Noen eksempler
Når jeg sparer den dyrebare, ferske multa jeg har, til julaftens-multekremen, for at hele familien skal få del i det. Da er jeg i hvert fall IKKE gjerrig! Kunne ha spist den på brødskiva mange, mange dager på rad helt alene. Bare jeg. Nei…..
Når jeg lager middag hjemme i stedet for å gå ut, fordi jeg var i tvil om jeg hadde lyst til å gå ut likevel. Sånn hipp-som-happ-følelse. Da er jeg økonomisk. Sparer penger! Og hjemmemiddag kan ofte være like godt og koselig.
Rosevin i sommervarmen.
Når jeg ser i tilbudsdisken på Rema og Meny det første jeg gjør når jeg er der.
Nedprisede varer på grunn av dato.
Da vil JEG si at jeg er økonomisk.
Kanskje litt gjerrig? Men i hvert fall miljøvennlig! Mat bør ikke kastes!
Vet om noen som hadde varetrekk på stoffsofaen for å spare den. For at den skulle holde seg pen…lenge.
Tok det av bare når det var gjester på besøk.
Dette var i gamle dager, da. Kanskje økonomisk? Hadde dårlig råd og kunne ikke ta sjansen på at denne ble ødelagt.
Kunne i tilfelle ha brukt varetrekk etter at den var blitt slitt? Tja……
Og hen som kjøpte ny peisovn til stua si. Da han ble spurt om hvorfor han ikke brukte den: “Vil spare den til huset skal selges, slik at den fortsatt ser ny ut!” Hæ? Det er toppen….Dette er flere år siden.
Helt sant dette også: En venn av en venn som drikker rødvin av kjøkkenglass for å “spare” vinglassa. Jaja. Håper han tar dem fram når han får gjester, da…..
Kan det konkluderes?
Synd at jeg ikke kommer på flere eksempler akkurat nå. Men da ville innlegget blitt for langt, så greit nok.
Men igjen da, så er det som er nevnt sett ut fra mitt ståsted, så ikke så godt å si om det er rart eller ikke.
Hvem er det egentlig som skal dømme om det? Hva som er rart eller normalt? Eller gjerrig og økonomisk?
Kanskje like greit å la folk være som dom er og akseptere hverandre for hva vi er?
Vi kan da ikke alle være like. Det hadde vært dritkjedelig.
Klikk deg gjerne inn under her for å se et tidligere innlegg som er relatert til det å være økonomisk:
Barney kan ikke lese, og heldigvis for ham. Nå var det nemlig nære på at han vart klipt. Og det er faktisk ikke det morsomste han gjør. FRISØR står det med tydelige bokstaver på vinduet.
♦️
Jeg skulle følge Yngste barnebarn til frisøren. Barney fikk være med, for tenkte bare å levere henne der, gå en tur i nabolaget med ham, for så å komme tilbake når hun var ferdig klippet.
♦️
Frisøren sa: «Bare å komme inn. Barney også altså» OK. Det var jo snilt. Hverken han eller jeg er vant til sånn gjestfrihet overfor hunder. Grei hun frisøren. Så da gikk vi inn, og han vart jo glad, for elsker Yngste og alle andre mennesker, og vil helst være i nærheten av dem så ofte han kan.
♦️
Men det han ikke visste, var jo at dette er et sånt skummelt sted hvor hår blir klippet. Men var han så lur at han skjønte det ikke gjaldt pels? Nå skal ikke jeg gjøre puddelen smartere enn han er. Tror faktisk han var lykkelig uvitende om alle saksene og klippemaskinene som befant seg der. Og ikke fikk han se dem heller.
♦️
En annen ting er at han faktisk trenger en klipp nå, så hadde ikke vært dumt. Men han får nøye seg med meg som frisør, slik det alltid har vært. Bortsett fra EN gang hvor jeg fikk en profesjonell hundeklipper til å frisere ham. Vart skikkelig fin da, men for å spare penger gjør jeg det heller sjøl. Og han er ikke så nøye på hvordan han ser ut….tror jeg.
♦️
Vi fikk gått turen vår også vi, mens Yngste ble klippet. Femåringen klarte seg fint alene med frisøren og var flink til å sitte stille, og oppførte seg eksemplarisk. Og vart fin på håret.
Da vi kom tilbake fra den lille lufteturen, var sjølsagt puddelen hoppende glad, som vanlig…..over å se henne igjen.
Her er et tidligere relatert puddelinnlegg om klipping: «Salong ubehag» eller «Salong skamklipp»?
Hva sier du mor? Kan jeg ikke gå her? OK….å gå er greit, ja. Men ikke andre ting? Åffer det’a? Det er jo gras! Og det er da vanligvis lov. Både å gå og tisse på.
Og jeg er attpåtil utafor gjerdet deres! Bedre ved den stolpen der borte, da kanskje? OK, jeg kommer, hvis du insisterer. Det rareste jeg har hørt. Hva står det egentlig på det dumme skiltet, sa du? NO som betyr NEI, ja…..
Det at det skjedde MYE på en time for meg, kommer vel an på hva jeg pleier å trøkke inn av hendelser på en time ellers. Og absolutt i forhold til hva andre får til. Men det vart nå en rimelig meningsfylt time, mener jeg.
Barney skulle ha ettermiddagsturen sin, og varierte som vi noen ganger gjør med å bevege oss vekk fra dagligdagse omgivelser.
♦️
Det var ikke langt av gårde, men hadde ikke vært akkurat der før. Er så mange kriker og kroker og veier her og der at det skal godt gjøres å ha rukket over alt på de tre åra vi har bodd her. Ikke har jeg som mål å oppsøke hver gatestubb med villaer i området heller, men det hadde seg slik at den berømmelige Stolpejakten hadde plassert noen av stolpene borti der, da.
♦️
Ja, så kom vi dit også. Interessant å beundre hus og hager på veien mot stolpene. Det har seg slik at i denne Stolpejakten er det all slags terrreng. Både skog, sletter og altså gater. Tok da som vanlig noen bilder underveis også. Og Barney fant bær. Denne gang svartsurbær. Han fikk lov til å plukke, for jeg vet at de er spiselige. Hadde sånne der jeg bodde på Hamar. Skrev forresten et blogginnlegg om det en gang. Godsaker i riktig puddelhøyde.
Så skjedde det egentlig så mye, da?
Som sagt er alt relativt. Men vart da litt. Sjå alle punktene, da:
Jeg fikk mosjonert litt. Slettes ikke dumt, sjøl om vi ikke gikk fort.
Jeg fant 5 stolper i Stolpejakten.
Fikk tatt bilder til bloggen.
Barney fikk svartsurbær.
Inntrykk og inspirasjon fra hager og hus som vi passerte.
Barney fikk hilse på noen hunder. Alltid stas.
Og jammenmeg fikk jeg ikke et tema for blogginnlegg også. ♦️
PS. Ser forresten på bildene at Barney er blitt skikkelig lurvete i pelsen igjen, så jeg må nok fram med saks og klippemaskin med det første😅
Alltid spennende med utfordringer. Denne gangen var det Barney som fikk det. Og de i TV-ruta også, da. Slik som du ser det på bildet. Det er VM i friidrett. Jeg har hverken gleda meg spesielt eller tenkt å bruke så mye tid på det egentlig. Kanskje sjå på av og til når de norske konkurrerer.
♦️
Men at det skulle bli som på søndagen, var jeg ikke forberedt på. Ble overraska over meg sjøl. Det kan ha noe med at det var regntungt ute hele dagen, og at inneaktiviteter ville være det mest behagelige. Får skylde på det.
♦️
TV’n vart i hvert fall stående påslått veldig lenge på formiddagen og ettermiddagen. Mye mer enn vanlig. Satt ikke pal og så på. Men var fort bortom godplassen i sofaen da det skjedde noe spennende. For å rettferdiggjøre all tittinga overfor meg sjøl, kan jeg trøste meg med at både tørr klesvask vart bretta sammen og lagt på plass, og rene kopper og slikt vart flytta fra oppvaskmaskina til skap og skuffer.
♦️
Barney fikk så klart de 2 turene sine. Men for at jeg ikke skulle få dårlig samvittighet, aktiviserte jeg ham med hjernetrim på stuegulvet, mens jeg så på TV😅 På bildet ser du en innretning han kan holde på med ei stund. Jeg gjemmer godbiter under klossene, og han må finne ut av hvordan han skal få tak i dem ved å skyve og løfte. Han fikk det til.
♦️
Så slik vart den søndagen. Det var jo egentlig helt greit. Mange ganger er det veldig OK å ta ting som de kommer og la dagens gjøremål bli som de blir. Fikk vanna blomster også, da, men det er lett å kombinere med både forsøksheat på 400meter hekk, 1500meter og alt det andre som skjedde i Budapest.
♦️
Og mer blir det. Dette var bare andre dagen med friidretts-VM. Så blir spennende å sjå hvor mye som blir gjort her i huset framover. Men heldigvis ikke HELT sportsidiot, så tror at det skal gå bra. Skal ikke forsømme hverken puddelen eller bloggen. Men blogge kan jeg faktisk gjøre samtidig som jeg ser folk løpe fort på TV🤪
♦️
Jeg fant en videosnutt som jeg tok av Barney en gang tidligere hvor han også drev med den mentale klosseutfordringen:
På eksakt denne dato for 4 år sida, hadde jeg et innlegg som jeg nå «reposter»
På godt norsk blir det vel noe slikt som å publisere et innlegg som har blitt offentliggjort tidligere. Og det altså på datoen 22.august 2019. Lettvint måte å blogge på, men er nå fullt lovlig vil jeg tro. Og at jeg til og med innrømmer det, rettferdiggjør vel handlingen noe mer?
Her kommer det i hvert fall, og det handler om blomster👇👇👇
♦️ Det er så mange vakre vekster i naturen. Alle farger, former og størrelser. Jeg har alltid vært glad i blomster. Både ute i naturen og i hagen og inne i stua.
Skogsfiol
Engsoleie eller smørblomst
Herbarium
Du vet sikkert hva et herbarium er?
Wikipedia sier:
Herbarium er en samling planter som er blitt presset, tørket og merket med sine latinske navn. Slike samlinger med planter er veldig viktig for å studere floraen og hvordan den fungerer på forskjellige steder på jorden. De fleste land har store hebarier i botaniske museer.
Jeg hadde også et herbarium. Jeg har det fortsatt. Ligger i en kasse i kjellerboden.
Ble laget i 4.klasse på barneskolen, så vidt jeg husker.
Eller var det et annet alderstrinn?
Hvordan foregikk det?
Jeg husker at jeg syntes det var en morsom oppgave. Var nok interessert i blomster allerede da. For jeg minnes også at det var mange som syntes det var et ork.
Nå skulle jeg hatt det foran meg for å kunne beskrive hvordan det var. Og ikke minst dokumentere med et bilde. Men det blir for slitsomt å lete etter det.
Det var en papp-perm med knyting. Vet ikke om du klarer å se det for deg. Det var ikke en hullperm. Inni permen, eller folderen, kunne det legges A4-ark oppå hverandre.
På disse papirarkene limte jeg en planteart og skrev navnet på den. Mener det var sånn. Hvis dato og funnsted ble påført, var det jo veldig bra. Og ikke minst det latinske navnet.
Men før jeg kom så langt, måtte jeg ut i naturen å plukke blomster.
Og du kan tenke deg en midtsommerdag hvor du har tilgang på blomster i grøftekanter og enger. Det er veldig mange sorter!
Jeg lærte av søskenbarnet mitt
Alt ble ikke plukket på en gang.
Jeg husker spesielt en gang jeg var på besøk hos søskenbarnet mitt og vi gikk på blomsterplukking. Hun var et par år eldre enn meg og mye mer erfaren enn meg så klart. Jeg lærte mye av henne.
Fangsten ble lagt i press, en og en, for å bli flate. Og ikke minst skulle de tørkes.
Så egentlig var det fort gjort å samle 20-40 slag. Nå husker jeg ikke hvor mange vi måtte ha.
Hvis du er bortimot like gammel som meg og har vært med på noe sånt:
Husker du hvor mange vi måtte ha?
Det var sikkert likt på alle skoler.
Hvilke slag kunne det være i denne permen?
Jeg kan prøve å rekonstruere. Da blir det moro å finne igjen herbariet om en stund og sjekke opp mot dette blogginnlegget 😉
Jeg vil tippe at i hvert fall disse var med:
Hvitveis om våren
Blåveis
Hestehov
Hvitveis
Løvetann
Ballblomst (bekkeblom)
Smørblomst (engsoleie)
Rødkløver
Hvitkløver
Prestekrage
Bjørk
Skogsfiol
Forglemmegei
Sankthansblomst (Jonsokblom)
Kattefot
Blåklokke
Hundekjeks
Ryllik
Se der, ja. Her ble det allerede 17 stykker i full fart. Alle disse er lette å finne.
Så klart at det da var overkommelig med 40 for ei lita jente med interesse for blomster.
Jeg vet ganske sikkert at jeg hadde alle disse. Men jeg kommer ikke på hva de andre er. Tror at jeg må lete etter herbariet allikevel. Nysgjerrigheten tar overhånd 😉
Ble plantelære senere også
Mange år senere, da jeg begynte å studere til å bli reseptarfarmasøyt, ble det plantelære igjen. Ett av fagene heter farmakognosi.
Det er læren om naturstoffer og naturprodukter som brukes som legemidler, eller som brukes ved framstilling av legemidler.
En artikkel om dette kan du lese her: Farmakognosi, Store norske leksikon.
Det var litt mer avansert enn herbariet i fjerde klasse.
Men jeg vil si at å samle 40 blomsterslag, og så presse dem, var enda morsommere.
Konklusjon
Hvordan jeg fikk bruk for denne lærdommen fra de forskjellige alderstrinna, kan jeg komme tilbake til. Jeg har tenkt å skrive et innlegg om giftige og nyttige planter også.
Det kan være lurt å vite litt om hva vi omgir oss med.
Det er ikke alt som finnes i naturen som er like uskyldig.
Jeg har forresten et tidligere innlegg som jeg fikk assosiasjon til nå. Barney som spiser svartsurbær.
Den er heldigvis spiselig.
Kanskje du er en av de som har interesse for dette? Hva da? Barney og jeg observerte noe igjen på lørdagsmorgenturen oppe ved Ekebergsletta.
I sommer har det vært både rockekonsert og fotballturnering oppå der. Det står fortsatt igjen noen små salgstelt og fotballmål spredt utover sletta, som de enten har glemt eller ikke hatt tid til å ta ned. Er så god plass oppå der, så spiller ingen rolle.
♦️
Jeg så noe rart langt foran oss. Et par mennesker på paller som så ut til å kaste noe. Myste og stussa. Så ut som de fiska. Kasta sluk? Rimelig dårlig med fisk på grasmatta der, sjøl om det har regna heftig i det siste.
Så kom det en mann gående forbi oss mens Barney var opptatt med å lukte og jeg konsentrerte meg om å glane og finne svar på hva dette kunne være.
♦️
Vart litt klarere da han passerte målbevisst mot de andre folka. To fiskestenger og ei kasse med håndtak bar han på. Aha….da var det som jeg tenkte. Han skulle også bortpå der å fiske.
Tok bilder som du ser, sånn for sikkerhets skyld. Kan jo bli et blogginnlegg. Og det vart det. Noe må man blogge om.
Men ikke nok med det….
Jeg gir ikke opp sånn med en gang, nysgjerrig som jeg er. Så for at dette skulle bli et blogginnlegg med litt hold, begynte jeg å Google da jeg kom hjem. Vet faktisk at noen driver med slik fisking uten vann, og dermed ikke får fisk. Da går det jo fint an å bedrive slikt oppå grassletta ved oss. Etter en del forsøk på søk, fant jeg noe. Først måtte jeg finne ut hva denne sporten heter. Det er CASTING. Greit. Så Googla jeg «Ekebergsletta 2023 casting», og fikk jammenmeg napp. Sjå her:
Bingo! Fant det ut! Litt mye jobb for noe som egentlig er rimelig uinteressant for meg? Ja. Men vart blogging av det, da. Kanskje vært lurere å spørre han mannen som passerte oss om hva som foregikk? Men han virka så konsentrert og tilknappet at det tenkte jeg rett og slett ikke på der og da.
Men altså som du ser av Google-resultatet mitt, så var det altså rett og slett ingenting mindre enn NM i Casting på sletta vår. Måtte den beste vinne.
En kjempestor, rar og kryptisk A. Har det rabla helt? En A fylt med tilsynelatende godt selskap. Og det stemmer faktisk. Men hvorfor er det bare jeg som synes?
Du skimter flere der, ikke sant? Halve hoder og kropper og armer med hevede glass.
♦️
Det har seg slik at jeg ikke kom til å spørre noen av de som satt rundt bordet om det var greit å havne på bloggen min. Da vart det slik, da. Null oppmerksomhet og eksponering. Bortsett fra meg sjøl, uten å virke for PR-kåt.
♦️
Tenkte lenge på åssen jeg skulle anonymisere de 5 andre rundt bordet. Og det var som sagt ikke for å sette meg sjøl fullstendig i fokus, men for å skåne dem for offentligheten her inne på bloggen.
Klusse over ansiktene deres ville bli stygt.
En fotoredigeringsapp ordna det for meg. Kunne velge mellom alle bokstavene i alfabetet, og fant ut at A vart perfekt for å skjule det som skulle skjules. Så da vart det slik som her. Nabo E viser bare arm med hevet glass og hvit bluse, og de andre som synes så vidt var nye bekjentskaper der.
Hva dette var? Jo, champanjelunsj på Holtet. Det arrangeres 1 gang i måneden på fredager. Har vært der flere ganger etter at jeg flyttet til Oslo, men ikke hver gang. Det er ikke alltid det passer.
Men nå tok altså Nabo E og jeg turen dit. Nydelig sommervær å spasere i……både til og fra. Maten var som alltid god, og «sprudlevannet» likeså. Kaffe og makroner til slutt. Altså en nydelig fredag med perfekt servering, koselig samvær og givende samtaler.
Et tidligere innlegg fra samme sted: Starta feiringa litt tidlig.
