Mye rart en kan tenke på, og som blogger blir det til at jeg slenger ut i det blå de rareste spørsmål, og ellers annen filosofering, og håper på svar og andres betraktninger 😉
Både dyr og mennesker har naturen som spiskammer.
Og det kan være så mangt der ute av ymse slag.
Puddelen min finner litt av hvert i kratt og grøft når vi går tur.
Utrolig god på å lukte seg fram til godsaker.
Ei halv brødskive henslengt i grøfta går greit.
Andre ting kan være verre.
Må egentlig passe på ham, for kan finne bein fra fugler for eksempel.
Kyllingbein som kråker har dratt med seg.
Det er ikke så bra.
Kan være farlig.
Fliser seg opp.
Det vet ikke han.
Ellers vet han nok hva som er spiselig og ikke.
Tror dyr har en bedre evne enn oss til å analysere det.
Håper jeg.
Har prøvd å vise ham villbringebær når vi går tur.
Da han ikke ville plukke selv, prøvde jeg å gi ham .
Ville ikke ha.
Liker ikke bringebær.
Den forrige bikkja jeg hadde spiste hagebringebær rett fra buska.
Gikk foran meg og tok de største 😉
Men puddelen spiser svartsurbær!
I fjor dro jeg ham vekk fra buska da jeg så han ville spise.
Visste ikke om det var farlig.
I ettertid fant jeg ut at det er spiselig for oss også.
Da er det greit.
Han visste tydeligvis mer enn meg.
Eller: visste vel egentlig ikke logisk og intellektuelt sett.
Men på instinkt.
Bra egenskap.
Kanskje vi mennesker hadde den evnen en gang også?
Hvordan skulle ellers de første menneskene som prøvde alt det rare som finnes i naturen vite at det var spiselig?
Var det så drastisk at nr.2 som prøvde, så at nr.1 enten overlevde, ble syk eller døde, og lærte på den måten?
Eller kanskje han eller hu var så tøffe at de rett og slett prøvde sjøl!
Learning by doing…..
Jeg bare spør. Hva tror du?
Jeg tok en videosnutt av puddelen Barney i går kveld, da han forsynte seg av svartsurbær-hekken 😉
Se under her….Klikk på pila og snurr film 😉
Ellers hadde jeg et mer forklarende innlegg om svartsurbær i fjor høst. Det kan du lese HER.
Tenker at folk før kanskje testa ut..og at noen «gikk med» underveis..før andre rundt dem etter hvert skjønte hav som var spiselig og ikke.. Dyr har nok mer teft enn oss mennesker ja.. Jeg spiser bare ting jeg finner som jeg er helt sikker på..da blir det jo litt begrensa..men heller det.. Fin hund du har 🤗
Takk for kommentar og fornuftig svar. Og takk for kompliment til Barney 🙂
Jeg tror dyr er flinke til å vite ofte hva som er spiselig og ikke ja.. Men godt spørsmål du stilte iforhold oss mennesker… Hmm.. må fundere på den.. Koselig innlegg!
Funder videre, du, og gi meg svar 😉 Takk for hyggelig kommentar 🙂
Ja, veldig forskjell på hva mennesker og dyr kan spise. F.eks noen bær er giftige for mennesker og ikke for fugler. Noe med bukspyttkjertelen eller noe tror jeg. Bra innlegg.
Ja, det er faktisk sånn. Druer, rosiner, avokado, sjokolade og løk er noe hunder absolutt ikke skal få.
Jeg er enig med Annebe i svaret hennes. Det var nok noen som gikk dukken under prøving og feiling. Og siden vi i dag kan en del om det må det jo være noen LANGT bakover i leksa som har sendt lærdommen videre til sine etterkommerne😊
Bra konkludert 🙂
Jeg tror vi har vært mer lik dyrene, med å lukte oss frem. En evne vi ikke trenger i noen særlig grad i dag. Men kan kjenne et snev av det, om en får noe i munnen og svelger, da sier kroppen fra før den eventuelt får en kraftigere reaksjon. Har opplevd dette, at kroppen “skjønner”.
Ble så imponert av det blå lyset på Barney hadde på. Nydelig boff :).
Takk for bra forklaring. Interessant :-)Og ja, Barney har blålys i natten 😉
Flere svar over her som sier det samme som jeg tenker. Noen ut testet ut både når det gjelder dyr og mennesker, også læres det videre i generasjoner…tror jeg 😉
Interessant å tenke over 🙂
Artig videosnutt! 😀
Takk, takk! Både for fornuftig og fin kommentar, og for videoskryt 😉
Mine hunder spiser alt som ikke er bra for dem. Ikke direkte dødelig for de, men de kan bli veldig syke. Prøver å fortelle dem det, men de gidder ikke å høre 😛 ha ha..
Uff da….kanskje de ikke vet allikevel hva som er bra, da…Håper de bærene ikke er farlige 😉