Barney kan ikke lese, og heldigvis for ham. Nå var det nemlig nære på at han vart klipt. Og det er faktisk ikke det morsomste han gjør. FRISØR står det med tydelige bokstaver på vinduet.
♦️
Jeg skulle følge Yngste barnebarn til frisøren. Barney fikk være med, for tenkte bare å levere henne der, gå en tur i nabolaget med ham, for så å komme tilbake når hun var ferdig klippet.
♦️
Frisøren sa: «Bare å komme inn. Barney også altså» OK. Det var jo snilt. Hverken han eller jeg er vant til sånn gjestfrihet overfor hunder. Grei hun frisøren. Så da gikk vi inn, og han vart jo glad, for elsker Yngste og alle andre mennesker, og vil helst være i nærheten av dem så ofte han kan.
♦️
Men det han ikke visste, var jo at dette er et sånt skummelt sted hvor hår blir klippet. Men var han så lur at han skjønte det ikke gjaldt pels? Nå skal ikke jeg gjøre puddelen smartere enn han er. Tror faktisk han var lykkelig uvitende om alle saksene og klippemaskinene som befant seg der. Og ikke fikk han se dem heller.
♦️
En annen ting er at han faktisk trenger en klipp nå, så hadde ikke vært dumt. Men han får nøye seg med meg som frisør, slik det alltid har vært. Bortsett fra EN gang hvor jeg fikk en profesjonell hundeklipper til å frisere ham. Vart skikkelig fin da, men for å spare penger gjør jeg det heller sjøl. Og han er ikke så nøye på hvordan han ser ut….tror jeg.
♦️
Vi fikk gått turen vår også vi, mens Yngste ble klippet. Femåringen klarte seg fint alene med frisøren og var flink til å sitte stille, og oppførte seg eksemplarisk. Og vart fin på håret.
Da vi kom tilbake fra den lille lufteturen, var sjølsagt puddelen hoppende glad, som vanlig…..over å se henne igjen.
Her er et tidligere relatert puddelinnlegg om klipping:
«Salong ubehag» eller «Salong skamklipp»?

Annonsørinnhold

Freshe sneakers: Dette er skoene som gjelder nå