Så var det han Barney igjen, da. Blir mye skriverier om ham. Synes det er mer behagelig å sette inn bilder av ham enn av meg selv også 😉

Vi liker ikke å stå opp for tidlig hverken han eller jeg. Det blir vanligvis ganske nøyaktig kl.9 vi våkner. Og det er uten å sette på vekking. Den luksusen unner jeg meg som pensjonist. En av mange fordeler.

Annonsørinnhold

Dette er skoene som gjelder i vår

Så er det den pensjonistjobbinga mi, som jeg så ofte har skrevet om. Det kan du lese om HER hvis du gidder. De få gangene jeg tar på meg arbeid, har jeg ofte vakter som starter litt utpå dagen. Og jeg unner meg også den luksus å kreve kun 4 timers jobbing. Mye på grunn av krøllebøllen som er alene hjemme.

I dag begynte jeg klokka 9 og hadde 20 minutters kjøring til jobb. Måtte selvsagt stå opp litt tidligere enn 9 da. Gikk greit det. Er jo litt bortskjemt blitt egentlig.

Ut på tur med dyret og stelle meg sjøl litt ekstra i og med at jeg skulle vise meg fram for folk 😉 Og frokost selvsagt.

Det var egentlig turen jeg kom på å skrive om. Vanligvis når han og jeg tar morgenturen ca. halv 10, er det stille og fint ute. Ikke mange andre, hverken hunder eller folk. Ikke det at jeg er folkesky, men han er så selskapssyk og sosial at han helst vil hilse på alle. Det får han ikke lov til. Bare noen ganger.

I dag som jeg måtte ut med ham litt før åtte, “krydde” det av bikkjer med folk på slep. De skulle sikkert på jobb som meg, og dette var en passende tid for lufting før jobb tydeligvis.

Greit nok, men når jeg for en gangs skyld har det travelt, passer det dårlig å møte masse bikkjer som bjeffer og knurrer og forstyrrer han oversosiale puddelen i å gjøre sitt fornødne. Han gjør nemlig ikke det hvis det er andre hunder i nærheten, for de er viktigere! Må se og se og lukte og lukte! Da blir gjøremålet utsatt, og det har jeg ikke tid til! Vær så snill! Ikke nå! Ble litt stressa av all trafikken.

Vi måtte gå noen omveier for å få det overstått, og så kunne a mor dra på jobb…..