Linselus Barney på fotoshooten med smørbrødkaka. Det ferdige resultatet måtte så klart fotograferes, for jeg syntes jo sjøl at det vart fint nok for servering til damene i bokringen. Men før jeg kom så langt, var det en prosess fram mot dette. Ikke veldig vanskelig. Faktisk ganske morsomt. Noen dager i forveien klødde jeg meg litt i huet og funderte fælt på hva jeg skulle servere. Begynte å søke på Internett. Havna på Matprat.no, og her er det jeg fant: Smørbrødkake med spekeskinke og egg Da var det bare å handle inn og starte produksjonen. Går ikke i detalj her, for du kan klikke deg inn på linken.
Litt kan jeg forklare, så du skjønner hva disse bildene viser. Bakte en loff i rund kakeform. Delte den i tre lag. Fylte en blanding av hakkede kokte egg, majones, crème fraiche, sylteagurk, sennep, Tabasco, vårløk, grasløk blant annet mellom lagene. Smurte crème fraiche over hele brødet, altså både oppå og på sidene. En blanding av hakkede valnøtter og persille vart «klemt» på sidene etterpå. Dekket med diverse «pynt», som du ser, og la diverse spekemat rundt brødkaka på fatet. Det vart faktisk både pent og godt, så gjestene roste maten. Noe overdimensjonert vart det, for oppskrifta er til 10 personer, ser jeg nå i ettertid, men greit nok å ha mat til dagen etter også. Og jeg tok faktisk sjansen på å fryse ned biter av den, sjøl om jeg egentlig ikke vet hvordan det vil funke. Men det vil vise seg etter hvert, når jeg finner det for godt å tine opp ett og ett stykke. Jordbær, egg, spirerog oliven spiste jeg før jeg skar opp biter for nedfrysing.
Det samme blanke fatet med de tre blanke lysestakene, med varierende pynt oppå etter årstid og anledning. Det står på spisebordet mitt, og jeg føler at det funker greit på denne måten, som borddekorasjon. Jeg har beholdt konglene fra jula, for synes at kongler passer hele året, og de er med på å dra inn naturen rundt huset her. Mange kongler i skogen «vår». Dessuten vart det litt blomster i og med at et par stauder allerede har dukket opp fra jorda. Blant annet den lilla kuleprimulaen. Dessuten klippet jeg av noen påskeliljer fra blomsterkassene på terrassen. Og litt grener fra hagen. Vipps så vart det ferdigpynta, og så mangla bare resten av borddekkinga, maten og gjestene. Kommer tilbake til det.
Nøkkelinformasjon om kuleprimulaen:
Kalles også kulenøkleblom
Primula denticulata
Dekorativ med kulerunde blomster i lilla, hvit og rosa
Trives i sol/halvskygge
Kuleprimula er en hardfør og lettdyrket plante som stammer fra Himalaya. Den har kuleformede blomster i rosa, lilla eller hvit, og lange grønne blader. Bladene er litt hårete og ruklete. Kuleprimula blir rundt 30 cm høy. Kuleprimula kan plasseres i blomsterbedet, surjordsrabatten eller i fjellhagen. Kuleprimula trives i sol eller halvskygge. Den liker humusrik og jevnt fuktig, men veldrenert jord (Plantebørsen)
En stor knopp er observert. Det gjelder magnoliatreet hos et familiemedlem. Nydelige og lilla er de blomstene på dette store treet som står i hagen deres. Mye er tidligere ute enn vanlig i år, men er ikke så sikker på det her. Er i hvert fall i noenlunde rute, for rundt midten av mai sånn cirka pleier det å stå i full blomst. Hele treet fylt av lilla magnoliablomster.
Det vil nok om noen dager se ut som på bildet under her. Det ble knipset i midten av mai i fjor, på samme sted.
Det skjedde så mye jeg skulle skrive om i helga at jeg glemte lørdagskvelden. Så klart at lørdagskvelden kom, for går ikke an å bare hoppe over den. Det var bare det at jeg glemte å skrive om det. Glemte til og med å ta bilde, så dette er et gammelt bilde av en ganske så lik suppekjele. Må jeg egentlig skrive om alt? Absolutt ikke, men greit å få med seg det som virkelig er noe å skrive om. Ikke bare de trivielle, hverdagslige hendelsene. Sønnen hadde lyst til å komme på besøk på lørdagskvelden. Det var jo koselig. Fikk melding på fredag. Fikk tid til å forberede meg. Ikke at han ba om å få servering, men jeg synes nå det er koselig å gi folk matnår de kommer. Hva ville han ha?——spurte jeg. Gjerne sommerlapskaus, sa han. Det var greit. Måtte bare handle inn litt mer grønnsaker, samt medisterfarse. Denne retten som er blitt tradisjon i familien vår på grunn av min svigermor og altså barnas farmor, lages minst en gang i året, og da vår eller sommer. Masse deilige, norske grønnsaker, kraft og medisterboller. I august 2019 hadde jeg også et innlegg om denne lapskausen. Mine 5 viktige sommermiddager Her er et lite utdrag fra det innlegget: «Sommerlapskaus Dette er en spesiell lapskaus som jeg har hver sommer. Spesiell kan jo diskuteres, for er ganske så enkel.
Da lager jeg stor porsjon. Og den er etterspurt som sommermat i familien. Lettvint å lage også. Tradisjon ført videre fra min svigermor.
Masse ferske grønnsaker er tingen. Helst årets nye. I form av kål, gulerøtter, purre, poteter og sellerirot. Kjøttvarianten oppi denne gryta er rett og slett medisterfarse-boller. Og det må være farse fra den lokale slakteren. Tradisjon. Blir ikke noe særlig kraft i vannet av disse ingrediensene, så sper på med egenprodusert kraft eller kjøpt fond. Det kan være kalv, okse eller kylling. Og detta blir godt og sunt.»
Det var alltid lett å få tak i medisterfarsen til denne retten i gamle dager på Hamar, så trodde ikke det skulle bli noe problem i år heller, sjøl om jeg minnes at jeg de siste årene her inne i Oslo har måtte tydd til frossen farse. Det er jo greit nok. Prøvde to butikker uten hell. Litt overraskende, for den ene er en av byens mest velassorterte. Men medisterpølse hadde de. Så da vart det oppskjærte pølsebiter oppi gryta i år. Kanskje jeg rett og slett må handle inn farsen til denne sommerretten rett før jul? Da er det jo antageligvis sesong for medisterfarse. Må sjølsagt fryse den ned, da…. Nesten som å koke suppe på en spiker
Det var ingen her i familien som hadde bursdag i går, så dette var andre sine bursdagsballonger. Jeg fortalte tidligere i dag at det skjedd en del i helga. I går var jeg også på: Tro det eller ei Ishockeykamp på Lørenskog. Ikke nok med det. Jeg fulgte og hentet Yngste barnebarn på bursdag også. Det var bortpå Ryen, på et aktivitetssenter. Der skulle det feires bursdag for 4 barn i klassa til Yngste….. på en gang. Grei, fin og lettvint måte å arrangere bursdager på. Utafor døra hang disse ballongene som ønsket velkommen. Gratulerer med dagen på snei, eller rettere sagt opp ned. Under her har jeg snudd bildet opp ned. Bursdagen hadde vært helt topp den, fikk jeg høre, og alt var tydeligvis perfekt, i følge Yngste. Kan jo hende at bursdagen var litt opp-ned av og til også, for hadde visst vært en del aktiviteter. Så skal ikke sjå bort i fra at både den ene og den andre sto på huet og henda i løpet av de to timene det varte. Yngste er i hvert fall god på det, for hun går på turn….
Ja, tro det eller ei. De driver fortsatt på med ishockey disse ivrige smågutta, enda det har blitt langt utpå våren. I helga var det kamper igjen, i en cup på Lørenskog. Og jeg fikk muligheten til å se på. Bildet rett over her viser tidspunktet da en av kampene var ferdig, og maskoten har også kommet på banen. Han med det store, røde hodet. Den store ishockeybana er delt inn i tre mindre baner på dette alderstrinnet. Og hvert av lagene har tre utespillere og en keeper på banen om gangen. I tillegg de på benken. De skifter spillere sånn ca hvert andre minutt, alle får spille like mye, og scoringer registreres ikke offisielt på dette alderstrinnet. Men de holder nok lett styr på det sjøl. Og kampene varer i 15 minutter, mener jeg å huske. Eller kanskje 18…… Jeg fikk med meg bare 1 kamp i går, men veldig fint å stille opp som tilskuer for Eldste barnebarn. De er veldig flinke, så faktisk en god opplevelse. Jeg traff også Yngste barnebarn i går. Det kommer i et eget innlegg. Og der får du se og lese om hva VI gjorde sammen..
Litt treg start på bloggdagen denne søndagen. For første innlegg ble publisert først i tretida. Uvant for denne bloggen. Ikke at jeg må forklare hvorfor, for jeg er fri til å blogge når jeg måtte ønske det. Men gjør det likevel. Innlegget som jeg eventuelt burde laget i stand i går, og lagt på vent for publisering i dag tidlig, vart ikke noe av, for da skjedde det mye annet morsomt. Det kommer jeg tilbake til senere, men kan nevne så vidt at det sjølsagt som vanlig var turer i vårskogen med Barney. Det var absolutt ikke noe spesielt. Men…..jeg var sammen med barnebarn noen timer, og etterpå hadde jeg Sønn på middag. Bildene du ser her ble knipset i og utenfor skogen vår i går. Kunne like gjerne vært i dag, for like fint vær. Under her er innlegget jeg publiserte i tretida i dag. Det bar også preg av at det foregår andre ting i livet mitt enn blogging, for det var delvis en «reposte» fra eksakt 2 år siden. Da jeg fant Perleporten
Det var den 27.april 2023. Altså eksakt 2 år siden. Og jeg og deler av familien befant oss på Vålerenga. Fint vær var det også, så koselig å traske rundt på områder som var nye for meg. Hadde tross alt bare bodd 3 år i Oslo. Fortsatt har jeg mye å utforske i hovedstaden og omegn, og det er stas. Likevel hender det rett som det er at jeg gjentar besøk til steder jeg liker, så skal heller ikke sjå bort i fra at jeg tar meg en tur til dette området igjen. Her er i hvert fall innlegget jeg publiserte for eksakt 2 år siden:
Ja, helt sant. Jeg fant Perleporten, og den er på Vålerenga skal jeg si deg. Du ser beviset her. I hvert fall at det er Perleporten. Men så klart ikke at det nødvendigvis er på Vålerenga. Er det vettu. Bare dra dit og sjå sjøl. Den ligger i Vålerenggata, og jeg vandret forbi der på lørdag i finværet. Måtte bare ta bilder, sjøl om det kanskje er en privat port☺️ ♦️ Ved nærmere øyesyn er det faktisk såkalt perling, slik som barna driver med. Barnebarna mine gjør det stadig og barna mine gjorde det på 80- og 90-tallet. Artig hobby. Og jeg husker at jeg stadig måtte fram med strykejernet for å få «fiksert» bildene, eller rettere sagt smelte litt sånn at perlene festa seg til hverandre. Og dermed ble det et holdbart lite kunstverk. Ble mange sånne opp gjennom. ♦️ Hadde jeg spart på alle, kunne vi også ha laget oss en perleport, slik som de på Vålerenga har gjort. Kreativt og fint. Ikke for sent å starte samlinga, for kreativiteten blomstrer fortsatt blant barnebarna. Og jeg kan jo bidra sjøl også. Men blir nok ikke noe av. Ikke en hel port. Kanskje feste alle på en stor tavle eller kartong og ramme inn? Henge på veggen? Kanskje du fikk lyst til å gjøre det?😉 ♦️ Videre oppover Vålerenggata var det ikke mindre kreativt. Sjå den gamle vasken på veggen som er fylt med stemorsblomster. Tidligere innlegg fra turen: Rundt Vålerenga park.
Aktuelt i dag. Det var fra denne vakre kirka i Roma i dag. Pavens begravelse. Basilica di Santa Maria Maggiore i Monti. Lite visste jeg da jeg var der i slutten av februar i år at det var her paven skulle ende opp. Ferden gikk fra Peterskirken lenger sørvest på andre sida av Tiberen/Tevre i «pavemobilen». Jeg så på litt av sendinga på TV. Fint å se hvor ruta gikk i Roma. På steder jeg var i slutten av februar. Colosseum, Forum Romanum, El Vittoriano-monumentet blant annet. Kjente landemerker. Mange folk langs hele ruta, så jeg. Forresten glad jeg ikke er der nå. Avstengt mange steder. Visste ikke hvor spesielt det var da.. Alt fra Romaturen samla i ett innlegg
Faktisk farger etter min smak på denne lunsjen jeg deltok på i går. Grønt, gult og oransje. Fint dekorert av de som stelte i stand til lunsj i bydelens sentrum. Månedlig aktivitet som jeg og en del naboer som oftest tar oss tid til å delta på. Pynt er viktig for helhetsinntrykket, men jammen er det viktig at mat og drikke er godt også. Og det var det. Som vanlig. Samme opplegg hver gang, men helt greit for meg. Det er tross alt en måned mellom hver gang. Koselig spasertur både til og fra i nydelig vårvær. Helt topp.
