Det har vært mye trefall i skogen vår i høst. Altså trær som har falt av seg sjøl ved hjelp av vinden.
Så skjedde det igjen
Det skjedde opptil flere ganger at kjempehøye grantrær deiset i bakken og ble liggende over stiene våre der oppe. Bra at vi ikke var der da, sier nå jeg. For der går Barney og jeg turer flere ganger om dagen. Men jeg har lært meg at der holder vi oss langt unna når det blåser skikkelig. Da finner vi andre ruter, uten store trær.

Her om dagen kom folk for å rydde opp slik at vi igjen kan bruke de vanlige stiene våre.
Fire menn med motorsager og annet egnet utstyr for partering og fjerning av trær. Blir veldig bra.
Men så skjedde det noe som jeg vart litt forundret over, etter hvert. De lagde seg et bål i skogen, og jeg regnet med at de hadde kontroll på det, erfarne skogsfolk som de var.

Men så oppdaget jeg at det fortsatt røk fra bålet deres da de hadde avsluttet jobbinga for dagen. Det var ikke åpen flamme, men masse glør og fortsatt mange vedkubber på bålet (se det ene bildet)
Riktignok har det regna mye i det siste, men oppi denne urskogen vår hvor det ligger kvister og trestammer og buskas over alt, vart jeg litt engstelig for hva dette kunne føre til.

Men som sagt så stolte jeg på tømmerhggerne…..inntil en mann på tur med hunden sin kom ned til oss for å fortelle om bålet.
Han hadde også reagert på dette forlatte ildstedet.
Da turte jeg ikke annet enn å ta tak. Gikk hjem, hentet hagekanna, fylte den med vann og traska opp i skogen med den.
På bildene ser du beviset. Bålet før, under prosessen med vannkanna og etter.
Ikke sikkert at det hadde blitt skogbrann, men glad for at jeg tok dette valget. 

Annonsørinnhold

Bestill nå, få i tide: Årets beste påskeegg