Ja, hva skal jeg finne på? Har ei kasse oppi skapet med noen få rariteter fra min egen og barnas barndom.
Det vart likevel ikke vanskelig å velge, for har egentlig ikke så veldig mye, viser det seg.
Jeg har et par dukker, ei lita og ei stor som jeg har tatt vare på. Både barn og barnebarn har hatt glede av dem. Men de har sjølsagt hatt sine egne dukker også, som ble mer aktuelt å leke med. De gamle celluloid-dukkene er litt uhåndterlige. Slik også med den lille tassen du ser på bildet. Historien hans, ja jeg sier han, for dukka fikk navnet Roy av meg på 50-tallet. Muligens fordi den har kort hår og kom fra Amerika. Det var nemlig en gave til meg, sammen med mye julepynt og slikt til resten av familien. Det var nok da vi hadde besøk av fars tante fra Wisconsin på slutten av 50-tallet.
Søt er han i hvert fall. Litt medfart har han fått, ser jeg. Brudd i armen blant annet. De klærne han har på seg bærer også preg av alder. Mor strikket lua, og jakka tror jeg ble klippet til fra et gammelt strikkeplagg og sydd sammen.
Han Roy fikk komme fram for å bli fotografert, og må nå tilbake i esken sin.
En fin gammel dukke der 🙂
Ja, den er så søt🥰
Vi hadde også sånne celluloid -dukker 😀 Per`e-dokka, Ivar-dokka og en til som manglet øye. Var blind… Husker ikke navnet på den..
Koselig🥰 De holder lenge, da, for de er så harde i kroppen😅, hvis de ikke knuses😌
Herlig! 🤗
Takk😊
Så artig å se. 🤗 Jeg hadde også et par slike dukker, tror jeg arvet dem. De ble dessverre ødelagt da jeg fikk småsøsken.
Ja, det er mange leker som har gått dukken opp gjennom dessverre.
Så artig, skal ha utstilling på museet til sommeren med leker.
Har ikke fått med meg Utifrilufts utfordring, så denne må jeg få tid til å svare på 🙂
Ja, det må du. Fortsatt helg😀 Artig med Utifriluft-Margrethe sine helgeutfordringer👍