Det var ikke jeg som laget den. Og aldri har jeg gjort det heller. Västerbottenpai altså. Men etter å ha smakt den på torsdagskvelden, er det ganske så sikkert at jeg skal lage den sjøl en gang også.
Det var den omtrent månedlige bokkvelden vår, hvor vertinnerollen går på omgang og vi diskuterer boka vi alle har lest hver for oss siden sist.
Forrige gang var i november, så vart to måneders intervall denne gangen. I desember drev vi med andre ting.
Spennende meny og fin kveld i november
Men nå altså tid for den koselige samlinga igjen. Boka skal stå i fokus, og den vart diskutert lenge og vel sammen med bobler i glasset.
Inni er vi alltid unge
Og etterpå var det servering av hjemmelaget mat. Som tidligere nevnt var det paien laget med den svenske Västerbottenosten. Nydelig.
Oluf Lorentzens originaloppskrift på Västerbottenpai
Grønn salat med reddiker ved siden av, samt kokt skinke og spekeskinke. Etter det igjen var det litt mer ost, samt druer, kjeks og brød.
Som  vanlig gikk timene veldig fort, så litt sent vart det, men pytt pytt. Før jeg fikk lagt meg måtte jeg ut på siste lufteturen for dagen med Barney også. Helt greit når en kan ligge så lenge en vil dagen etter. Privilegert pensjonisttilværelse.
PS
Västerbottenpaien passer visstnok også godt til kreps og krabbe, og for meg som elsker skalldyr, skal i hvert fall dette prøves. Sødmen i skalldyr går godt sammen med denne osten sies det.