Jeg startet for ei god stund sida med denne boka. La den til side og gjorde andre ting. Leser også en annen bok innimellom. Men nå har jeg litt press på meg, for dette er «prosjekt bok» for neste gangs bokkveld, eller boksamling/bokring.
Og det er snart. Ikke at det er et ork å lese den. Boka er fin og lærerik den, og gir en god del å tenke på. Jeg er midt i målgruppa også, for er skrevet av psykologen Sissel Gran (som er ett år yngre enn meg viser det seg), og har tittelen «Inni er vi alltid unge». Hun skriver ut i fra sin egen erfaring som psykolog og ikke minst egen erfaring fra denne aldersgruppen hun befinner seg i. Jeg kjøpte boka etter å ha vært til stede på et foredrag med henne, nettopp med dette tema.
Inni er vi alltid unge, sa hun
En del linjer i boka bet jeg meg merke i.
«Ingenting burde være mer forventet, men ingenting er mer uventet enn alderdommen.» Er det slik vi har det?
«Vi blir generelt mindre engstelige, mindre fiendtlige, mer omgjengelige og samvittighetsfulle.» Det kan sikkert variere.
«Kontrasten mellom den unge man føler seg som og kroppens begrensninger er en prøvelse.» Ja, kan jo noen ganger være slik.
Så nevner hun ordet ALDERISME. Det dreier seg om aldersdiskriminering. Det vil si at samfunnet rundt oss, inklusive politikerne, har en tendens til å undervurdere og usynliggjøre de eldre, vi som er i «den tredje alder» som er gruppen mellom 65 og 80 år. 
Hun har mange eksempler på det. For min egen del føler jeg meg heldig foreløpig som ikke er rammet av dette. Føler meg akseptert som menneske, og takk for det.
Hun skriver også om manges streben etter å unngå denne aldringsprosessen.
Bør vi ikke akseptere det? Vi er nok like forskjellige vi som er i denne «tredje alder» som alle andre. Men likevel er det nå vel greit å hjelpe på litt med å holde kroppen i form ved å spise riktig og trene litt eller mye, uten å «gå i fella» og bedrive «alderisme» mot seg sjøl.
Det bør ikke være skamfullt å bli eldre. Må tørre å stå fram som den en er…..og har blitt.
Og så er det «den fjerde alder», fra 80 år…
Og det kan fort bli alderspessimisme , men det finnes en motgift…..
«Akseptere livets gang, de valgene man har gjort og den situasjonen man er i.»