Vi hadde vært i Östergarn, kjørt noen kilometer sørover langs Östersjön på vestkysten av Gotland, og havnet i Ljugarn, hvor vi hadde planlagt å besøke restauranten Bruna Dörren. Og dit kom vi, og der var det åpent og god plass. Og hundene fikk være med inn

Veldig spesielt, artig og hippiaktig hele etablissementet. Surferstyle. Sikkert skikkelig liv både inne og ute i høysesongen på sommeren. Men nå var det kun få gjester der, og som vanlig på denne turen syntes vi det var deilig. Uten at vi vil virke for sære og asosiale

Du ser bilder fra uteområdet over og rett under her
Tok bilder da Blu og matmor vandret målbevisste mot inngangen
Bruna Dörren var potetspesialister, og det var veldig greit for meg. Elsker poteter.

Inne så det slik utIkke mindre sjarmerende. Veldig trivelig. Og du ser Barney på ett av bildene.

Vi bestilte begge fish &chips og fant ut at det var et godt valg. Veldig godt. Jeg som kun var passasjer på bilturen, bevilget meg også et glass hvitvin. Og det som egentlig skulle ha vært lunsj, vart nå middag på grunn av uforutsette, hyggelige stopp på veien hit til Ljugarn og Bruna Dörren Det kan du forøvrig lese om i tidligere innlegg.

Morsomt og sant skilt på veggen

Og Barney koste seg forhåpentligvis inne på Bruna Dörren med oss mennesker og hundevenninna Blu. Fikk ikke mat der, så kunne sikkert ha vært mer festlig

Ljugarn er kjent for Gotlands fineste sandstrand. Kilometerlang. Og vi tok en tur ned dit for å sjå på Östersjön og bølgene før vi satte oss i bilen  og kom oss videre på riksvei 143 mot Visby. Du ser fra strandturen på der øverste bildet. Men det vart flere stopp på veien før vi kom «hjem». Det skriver jeg om i neste innlegg
Noen tidligere innlegg:
Strikketøy, Östergarn og Skolhuset
Om fika, fisk og Själsö