Nå heter det visstnok SKOGSOPERATØR. Jeg skjønner vel egentlig hvorfor. De hogger ikke trær med mannskraft og never i dag slik som bestefaren min gjorde på 1920/30-tallet. Det var da han holdt på.
Han hadde med egne hender også ryddet land for skog, busker, røtter og stein og bygd seg et småbruk med bolighus i tømmer, en rød låve og en liten «skåle» for ved og redskaper. Mener å huske at det var slik det så ut på tunet der i Skogbygda i Løten på dette nybruket.
Denne bestefaren var min morfar. På det lille gårdsbruket bodde han sammen med min mormor og deres fem døtre.
Han var tømmerhogger. Det var jobben hans. Hadde alltid en hest, type fjording, stående i stallen, som hjalp ham med frakting av tømmeret fra skogen.
♦️
Tenkte på ham da jeg så skogsarbeiderne holde på i Trollskogen vår her om dagen. Drev der i flere dager faktisk. Først fjernet de trærne som hadde deiset over ende i vindkastene for en stund siden. Så fortsatte de med andre trær, og fjerna masse kvist og buskas i tillegg. Blitt riktig så åpent og lett framkommelig oppi der nå. Barney og jeg går jo daglige turer der. Fint å bo i sjølveste Oslo og ha en sånn fin skog rett utafor døra.
Hvor ble det av stien vår?
Men hogger de trær?
Gjør ikke det, vettu. Derfor kan de ikke kalle seg tømmerhoggere, tenker jeg. De har profesjonen SKOGSOPERATØR av den enkle grunn at de bruker maskiner av ymse slag, og at de betjener disse. Det var mange fine og rare maskiner oppi der, i tillegg til vanlig motorsag som også vart brukt. Det var vel det nærmeste de kunne kalle seg TØMMERHOGGERE. Men jobben ble gjort fort, og kan tenke meg at bestefar (eller «bæssfar») ville ha drevet på noen uker med dette…..for 100 år sida.
Ja det er litt enklere metoder i dag, enn for snart 100 år siden 🙂
Ja, var nok en del mer slit.