Her om dagen skrev jeg et innlegg om «Det jeg vet og det jeg ikke vet….». Det handlet om planlagte gjøremål, ting som bare skjer og at det gjør hver dag unik.

Det blir faktisk sånn. I går sto det heller ikke noe spesielt gjøremål i kalenderen. Mye å gjøre allikevel selvsagt.

Så kom de uventede tingene da….Det er jo spennende.

Annonsørinnhold

Gir glød og motvirker aldringstegn: Få unik rabattkode på innovativ LED-lysmaske

Fikk sms fra ei på den tidligere jobben min. Hun hadde siste jobbedag før pensjonist-tilværelse. Hadde med bløtkake på jobben og lurte på om jeg ville komme! Så klart! Koselig ble det, med kaffe, kake og prat og gjensidig lovnad om å treffes jevnlig.

Handlet apotekvarer…..og matvarer på nabobutikken, da jeg først var ute og luftet Leafen. Kommer til å kalle den det heretter 😉 El-bilen min, type Nissan Leaf.

Så tur med Barney igjen og litt forefallende arbeid og roet ned mot tv-kveld og blogging og slikt.

Så. Telefon. Barnevakt nå? Tja….måtte jo tenke i 15 minutter. Litt akutt. Begge foreldre måtte brått ut på noe. Ingen tilgjengelige barnevakter nærmere. Jeg er heldigvis ikke vond å be. Å kjøre 13 mil på kvelden er da pytt, pytt? 😉

Jeg synes Pensjonistgunna er ganske tøff, om jeg skal si det selv.

Å ta utfordringer sånn på strak arm er noe jeg faktisk er blitt flinkere til med åra. Måtte det bare fortsette.

Pakket sekken, puttet bikkja i bilburet og suste av gårde. Gikk veldig greit.

Overnatting og hjem igjen utpå dagen i dag. God følelse å være til nytte.

Jeg tar i mot neste utfordring med åpent sinn. Og så utrolig fint og passende at jeg er pensjonist. Dette er en av fordelene med pensjonistlivet.

Bildet er ikke fra denne turen, for fotograferer da ikke i fart!