Må ikke være det, vettu. TO altså. Går helt greit å være bare EN i mange situasjoner. Men akkurat i den sammenhengen jeg skal skrive om nå, er det viktig at det er TO. Utifrilufts Helgeutfordring TO
For godeste bloggkollega Utifriluft-Margrethe har gitt meg og andre bloggere en kjærkommen Helgeutfordring igjen. Da er det bare å gå på jakt i fotoarkivet for å finne noe som passer til temaet. Og det var vel egentlig veldig lett.
Men hva jeg velger som illustrasjon på tema TO? Det finnes altså flere muligheter der inne. Jeg valgte det mest nærliggende, bokstavelig talt, for han ligger ved siden av meg i sola på terrassegulvet her nå….. Vi TO, Barney og jeg. «Du och jag, Barney». (Men bildet er fra mars 2023)
Kunne som sagt ha valgt mye annet. De TO barna mine for eksempel. De TO barnebarna….for eksempel.
Det siste bildet jeg viser, som er ganske søtt, er av de TO hundevennene Barney og Blu. Hun er dessverre død. Ble 13 år gammel. Bildet ble knipset da vi var på biltur i Sverige i 2023🥰
Barney har tydeligvis ikke noe problem med det. Å gå forbi, og ikke minst under, en hegg som er fullstendig dekket med et slør av spindelvev, eller hva det nå heter….som heggspinnmøllen effektivt og veldig raskt har kreert. Treet er jo helt grått og spøkelsesaktig. Stakkars. Håper det overlever angrepet. Men altså ikke nok med det. Blir jo dessverre ikke helt ferdig med saken, for det var så ekkelt. Det KRYDDE av larver oppetter hovedstemmen, alle grener, kvister og blader. Det som var igjen av blader. Mye verre…Hælte bare ikke
Må innrømme at jeg er skikkelig pysete når det gjelder slike kryp, sjøl om jeg vet at de absolutt ikke vil meg noe vondt. De holder på med sitt, og er en del av naturen og næringskjeden. Apropos det. Må vel være en delikatesse for alle småfuglene som kvitrer i skogen for tida?
Men altså…..i går turte jeg ikke å gå tilbake samme vei. Pyse. Men i dag tok jeg sjansen på å passere og samtidig ikke få fullt av larver i huet, som jeg jo egentlig var redd for. Det gikk så greit atte. Barney fikk turen sin i solskinnet og vi gikk tilbake samme vei uten problem, og inn til frokost……Jeg så bare til andre sida av stien da jeg passerte spøkelsestreet….
Ikke bare idyll i trollskogen vår. Det var så ekkelt. Må ha kommet i løpet av natta, for jeg passerte treet i går og da la jeg ikke merke til noe. Eller kanskje jeg var for opptatt med andre ting akkurat da jeg passerte.
Dette bildet jeg viser her er fra i fjor. Beklager det, men akkurat i dag tidlig hastet jeg fort forbi uten å ta fram mobilkameraet. Jeg ville vekk. Greit nok hvis det hadde vært som på bildet her med spøkelsessløret produsert av heggspinnmøllen….bortsett fra stakkars tre, da….men nå i dag LEVDE det utapå stammen. Det krydde av larver. Horder av larver. En kjempestor armé som gikk til angrep. Jeg hater å se på ekle larver, og var instinktivt livredd for at noen skulle dette ned på meg.
Så da bare dro jeg Barney etter meg ut av skogen og ut på sletta. Han fikk ordnet morgentoilettet sitt likevel. Ikke noe problem med det. Men vi gikk en annen vei tilbake. Går an det nemlig. Opptil flere muligheter faktisk, og heldigvis.
Jeg skrev et innlegg om dette i fjor som du kan lese her: Slik var treet i fjor Den gang oppdaget jeg nok tilfellet på et annet stadium. Enten før eller etter larvestadiet. Var så heldig å ikke få med meg larvestadiet det året….. NRK skrev om heggspinnmøll
Knipsa bildene i går. Vi var på ettermiddagstur et annet sted enn vanlig. Greit med variasjon i turene våre. Trollskogen her er fin nok den, og blir aldri lei, men likevel. Tok bilen. Vi har vært der før. Stor parkeringsplass ved Skullerudstua ved inngangen til Østmarka. Det er skistadion der også. Selvsagt om vinteren. Om den barneskia som lå henslengt….. eller gjenglemt på bakken der, var noe usikkert. Det var nå bare en, og ski bør komme i par.
Malplassert var den også, litt «off season» for å si det sånn. Virket som om Barney også stussa over denne dingsen som for bare et par måneder siden hadde vært i sitt rette element, men som nå var skikkelig rart.
Da vi først var borti området der, sjekket jeg parkeringsmuligheter på Plantasjen også. Det er like ved. Ga fort opp DET prosjektet, for i går på torsdagsfridagen hadde tydeligvis «alle» bestemt seg for å kjøpe planter. Slike ærender er det best for meg som pensjonist å gjøre på vanlige hverdager, og helst på formiddagen eller midt på dagen når andre er på jobb. Det er jo vanligvis slik jeg tenker, men da vi nå først var der……
Men Barney og jeg gikk også en fin luftetur, og i tillegg skjedde det noe annet. Turruta vår vart nemlig etter hvert bestemt av noen stolper. Var ikke i tankene mine en gang da vi gikk ut av bilen, men plutselig åpenbarte det seg en Stolpejakt-stolpe, og da var det fram med kartet på mobilen, og jeg «fanget» 4 stolper.
Tja, hva skal man si. Kommentarer på bloggen er koselig. Jeg er forholdsvis forskånet fra å oppleve negative kommentarer på blogginnleggene mine. En naturlig grunn er kanskje at jeg ikke tør å berøre «sarte» emner. Kanskje vært et par slike kommentarer siden 2018? Hvorfor jeg kom på dette nå? På morgeninnlegget i dag fikk jeg denne kommentaren: «Forskjellig skrift- og farge. Bloggen din er koselig å lese, men den er ikke lesevennlig. Bytting av skriftstørrelser og diverse farger for å fremheve teksten gjør at jeg ikke leser den selvom jeg er i målgruppen din. Har prøvd mange ganger , men nå er det takk for meg.» Jeg svarte med: «Såpass, ja, men takk for besøket.» kanskje litt frekt, men….Tilføyde litt hyggeligere ting etterpå…..
Jeg tar det uansett til meg, for det er vel egentlig konstruktiv kritikk, og skal prøve en liten stund å holde meg unna uthevede FETE og STORE skriftstørrelser sånn vekselvis i teksten. En liten stund kan fort bety «bare nå»😅 Får sjå…..Men tror garantert at jeg endrer stil. Føler uansett at det er riktig å bruke kursiv over her for å markere et sitat (kilde).
Kan jo bli for mye av ting, men samtidig har jeg ment sjøl at det kan fenge oppmerksomheten og gjøre teksten mer lesevennlig med disse handlingene mine. Men har gått tilbake og sett at det faktisk kan være vanskelig…..Mye enklere å IKKE benytte seg av disse redigeringene, for tar litt tid å endre underveis. Ikke opplevd noe ennå? Forvandlingen og nytt liv
Klokka nærmer seg 10 på morran og jeg har naturlig nok ikke opplevd veldig mye ennå i dag. Og attpåtil har jeg ikke publisert et blogginnlegg heller. Noen ganger gjøres det ferdig dagen før og legges på «forfall» til klokka 09:13 (!?) dagen etter. Ikke i dag. Ikke i går heller. Men er det så nøye….Kanskje bedre med litt spontane tanker fra huet….i nuet.
Tidspunkt 09:13 er for såvidt helt sprøtt. Det bare ble slik. Det er lov å være litt rar. Tillater meg sjøl mer det etter hvert som åra har gått. Åssen det vil ende opp da er ikke godt å si😂 Men uansett vanlig morgenrituale for puddelen og meg i dag. Nydelig vær er det også. Den sure nordavinden er borte vekk.
Og dagens bilder er fra den vakre morgenturen vår i skogen. Fantastisk start på dagen som alltid med den morgentutinen, sjøl om noen typer bær kan være utfordrende gjennom året. Noe særlig mer har vi ikke opplevd ennå i dag. Men hva er opplevelser? Trenger ikke å være store de, vettu.
Alle de små gledene. Vært mange av dem allerede i dag når jeg tenker meg om…..på den korte tida vi har vært våkne. Sånn som gode brødskiver, kaffe, vennen Barney og at jeg i det hele tatt er så heldig å kunne stå opp om morran. Føler meg også forholdsvis sprek for alderen. Å kunne gå tur rett ut i skogen i nydelig vær. Å snakke med naboer på veien hjem. Vi møter andre hunder og eiere i skogen. Sankthansblomsten har tatt over for hvitveisen…..for lenge sida. Har bare ikke tatt bilde av den. Er ikke det tidlig? Håper den holder seg fin til Sankthans, da… «Skogstorkenebb, botanisk navn Geranium sylvaticum, er en vanlig, flerårig plante i Norge som blomstrer i juni og juli. Den er kjent for sine lilla eller rødfiolette blomster og håndflikete blader, og er ofte kalt “sankthansblomst” eller “jonsokblom” i mange deler av landet. Skogstorkenebb vokser i skoger, skogkanter og enger, og kan bli opptil 80 cm høy»(KI/ AI og bildet er lånt fra Internett)
Roligere i huet NÅ? Da surra det helt andre tanker oppi der enn det gjør i dag. Og det ville vært både rart og kjedelig om det hadde vært helt likt. Hva det var? Jeg hadde bare ett innlegg på bloggen min for ganske nøyaktig 6 år siden, den 28.mai 2019. Jeg kan kort og godt si at det dreide seg om flytteprosess, eller rettere sagt den innledende fasen hvor det vekslet mellom tvil, tro og håp. Ikke noe med livssyn å gjøre altså, men rett og slett den forvirrende tanken rundt et stort skritt. Flytte til Oslo eller forbli i Hamar? I dag vet jeg hvordan det gikk, og er veldig fornøyd med valget. Her ser du tankesurret fra den gang:
«Tankene fortsetter å spinne. Du kan lese starten på prosessen HER.
Det var denne nomaden i meg, da……..og det at jeg liker prosjekter.
Nå er det altså bolig. Jeg skrev om stylingmodusen min her om dagen. Se gjerne HER. Det kan jo ha litt sammenheng med den “store prosessen”.
Jeg tenker og tenker og kommer et skritt videre hver dag, og noen ganger blir det skritt tilbake. Altså sånn omtrent “2 skritt fram og 1 tilbake” 😉
Du skal vite at jeg er inne på Finn.no. Jeg har til og med lagt inn søk på mine kriterier og bedt om varsel på mobilen når noe dukker opp. Og det gjør det.
Dette er slettes ikke farlig. Det med å få tilsendt boligannonser altså. Det har jo blitt en slags hobby det også. Studerer annonsene, beliggenhet i Oslo, og sjekker opp mot mine kriterier. Jeg kan faktisk gjøre meg ganske så kjent i forskjellige områder bare ved å se på kartet som følger hver annonse. Interessant. Der står avmerket både bussruter og T-bane og andre fasiliteter.
Jeg skal innrømme at jeg også har vært på noen visninger, og at finansieringsbeviset er i orden. Jeg vet aldri når “drømmeleiligheta” dukker opp. Det kan bli i dag og det kan bli om 2 år. Jeg har heldigvis ikke hastverk!
Vet du hva dette er slags vekst? Jeg plukka dem i dag. Rett utafor inngangsdøra mi. Fikk et innfall på trammen da jeg skulle på morgentur med puddelen. På bordet rett utafor står ei potte med oransje og blå blomster. Stemor og pereleblomster. Kjøpt ferdig dandert på Plantasjen før påske. Jeg har to sånne. En på hvert sitt bord, på hver sin side av huset. De har holdt seg bra og gjør det fortsatt. Bortsett fra at de blå perleblomstene nå er avblomstret. Så nå var det bare oransje og grønt. Tenkte å fjerne alle løkene slik at stemorsblomstene kunne få mer plass oppi potta, og at løkene kan brukes om igjen og blomstre på nytt neste vår. Har nemlig gjort det med de som står i potta på sørsida. ♦️ Nå gadd jeg ikke med den andre. I farta på vei ut og med Barney i andre hånda, fikk jeg et innfall om å rydde i potta. Merkelig. Plukket de grønne stilkene og tenkte å kaste dem. Hm…..var de ikke egentlig ganske fine? Jeg hater å kaste planter og blomster hvis de ikke er fullstendig daue eller veldig stusslige, så la dem på bordet der ved inngangen og gikk tur i skogen med Barney. ♦️ På vei inn igjen tok jeg med meg buketten fra bordet inn. Tanken var at de kanskje kunne være litt dekorative på brettet med kongler og lys på spisebordet i noen dager. Som tenkt så gjort, og her ser du resultatet. Rett og slett gjenbruk av blomster. Fra skjønnheter i blå prakt til grønn dekorasjon. ♦️ Løkene som tilhørte disse grønne kan nok ikke brukes opp igjen, for hvis det skal skje, og bli vellykket blomstring neste år, må de grønne stenglene få lov til å visne slik at næringen går tilbake til løken. Men slik vart det ikke med disse….. Slik vart det i år
Jeg har nevnt det. Starta på lesing av ny bok her om dagen. Vårofferet av Lars Mytting. Det er den vi skal diskutere neste gang vi møtes i bokringen i juni. Jeg har god tid på meg, for det er kun drøyt 300 sider, og han skriver så bra og fengende at denne klarer jeg nesten ikke å legge fra meg. Jeg kjøpte den som «paperback». Finnes i dette formatet da det er en «gammel» bok utgitt i 2010. Altså 15 år siden. Men jeg har ikke somlet meg til å lese den før nå. ♦️ Det har faktisk vært mange år hvor jeg ikke har vært «flink» til å lese skjønnlitteratur. Det har ofte blitt faglitteratur og annen prosa, samt TV-titting og lesing på nettet. Men så ble jeg invitert inn i denne bokringen i nabolaget, og det gjorde at jeg fikk fart på romanlesing igjen. ♦️ Angående gjeldene bok kan jeg i hvert fall kunngjøre at det blir mer lesing av forfatteren Lars Mytting heretter, for han skriver bra. Har jo hørt at folk har lest både Søsterklokkene og Hekneveven, og jeg må ærlig innrømme at DET har ikke jeg gjort ennå. Men det skal det endres på. Har allerede sikra meg ny bok etter at Vårofferet er over. Søsterklokkene, som du ser. Den har du helt sikkert lest. Eller? ♦️ Hvor jeg skaffa den? Vi har jo flere bibliotek her i Oslo så klart, men må dra et lite stykke for å komme dit, men så klart absolutt ikke uoverkommelig. Men enda mer lettvint er en ordning som en lur nabo har starta her i borettslaget. I ett av fellesrommene våre har etter hvert mange satt inn bøker som de er ferdig med å lese. Disse kan lånes av alle her. Jeg hadde helt glemt dette, inntil i dag, da jeg snakket med en nabo om bøkene til Lars Mytting, og at jeg gjerne vil lese for eksempel Søsterklokkene også. «Ja, men den har jeg sett der inne», sa hun. Og der var den. Tok den med meg, jeg. Så nå skal jeg lese to Mytting-bøker på rad. Kanskje dette er et tips for deg og dine naboer også? I hvert fall hvis du bor i et sameie eller borettslag. Ellers har jeg jo både sett og lest at «minibibliotek» finnes i både gamle telefonkiosker ag andre utenkelige steder…… Har forresten du lest noen av disse bøkene jeg nevnte her? Boka jeg vart tvunget til å lese Alt er så mye bedre Sett fra trikken en mandag i mai
Jeg satt og rabla ned noen ord på iPaden for å få til et nytt blogginnlegg for ettermiddagen i går. Det var sånn i 12-tida det starta. Ikke noe dramatisk med det. Og når det gjelder dramatikk, vil jeg sterkt presisere at «alt er relativt». For med all elendigheten i verden i tankene, er det ikke akkurat dramatisk det jeg nå skal berette. Det er nesten bare for å ha noe å skrive om. Tja…..skrev jeg i går I gårsdagens innlegg skrev jeg som følger: «Og så da? Snart kan jeg sette meg på terrassen, for det blir fint utpå der i dag….å sitte i skyggen. En fin sommerdag for meg er det når jeg kan sitte i skyggen….og at det likevel er passe varmt.» Gjorde som jeg skrev. Prøvde i hvert fall. Rakk å drikke en kopp kaffe i sola, men det blåste en god del. Hadde tatt seg skikkelig opp fra morran av. Men ly var det, så holdt ut…..enn så lenge. Plutselig vart det fryktelig mange mørke skyer, vinden økte så kraftig at jeg vart engstelig for at blomster skulle knekke oppå terrassegelenderet. Så hørte jeg årets første tordenskrell, og dermed luska jeg innatt med kaffekoppen og lukka døra etter meg. Barney hadde gått inn for lenge sida. Lur, han. Så kom styrtregnet. Og da det verste hadde stoppa opp, drista jeg meg til et bilde av blomstene; som mirakuløst hadde overlevd, og som i løpet av regnskura var blitt pyntet med nydelige regndråper. Etter et kvarter var alt over, sola kom fram igjen og vinden stilna. Da var det vel folk lenger nord som fikk smake det samme etter hvert. Det var nemlig sønnavind, men neimen om den sønnavinden var god. Mer lik en nordavind, vil jeg si. Bra at Barney og jeg ikke var ute på tur i dette plutselige væromslaget. Vi hadde nemlig mulighet til å avbryte terrasseoppholdet og bevege oss inn i roligere omgivelser. Retrettmulighet, heter det…. Men etterpå gikk vi utpå der igjen, og litt senere vart det ny skogstur på Barney og meg….. Alt er så mye bedre
