Ut på tur igjen som vanlig. Kommer ikke unna det med en puddel i hus. Dette var i går, lørdag. Valgte å gå nedover gata i stedet for rett inn i skogen på ettermiddagsturen vår.
Ingen turer er like, og godt er det. Ellers hadde det blitt fryktelig kjedelig. I går var det dessuten fint høstvær. Både sol og forholdsvis varmt, så koselig å være ute. På lørdager og søndager er det alltid flere folk ute i nærområdet vårt, for flere enn oss som synes at det er et fint sted å legge turen. Det være seg både rusling, spasering og eventuelt jogging, for de som gidder DET.

♦️
Hadde ikke gått mer enn 100 meter før Barney fikk teften av noe inni en hekk. Da er jeg alltid litt OBS, for kan jo være noe som ikke er bra for ham. Et kjøttbein for eksempel, eller annet ræl. Nå viste det seg å være en gul barnetall som hadde havna langt inni der. Og den skulle han ha tak i, og ga seg ikke. Han fikk lov til å drive på, for fin hjernetrim for ham. Greit med litt variasjon i livet hans også.
♦️
Brukte labber og snute for å få tak i skatten. Men tok sin tid, for gikk ikke an å få skikkelig tak med kjeven. Skikkelig frustrerende, virka det som.
Da han endelig fikk lirka den ut fra bushen, vart det jo helt umulig å få den med seg, i og med at han ikke klarte å ta kjevegrep. Hm….Men vi måtte videre, for jeg hadde bestemt ruta. Veeeeldig motvillig vart han med videre.
♦️
Glemte vel ballen forhåpentligvis, tenkte jeg, da vi vandra på planlagt rute. Vi var ikke lenger borte enn en halv time, og snudde og gikk samme vei tilbake.
Da vettu, fikk jeg testa hukommelsen til bikkja. Han har vel aldri strena så fort , lagt seg i sælan, slik som da. Tydelig at han planla gjenforening med ballen. De siste meterne buksa han framover og fant igjen skatten. Og da kan det vel hende at luktesansen hjalp ham også, i tillegg til hukommelsen.
♦️
Verdens største lykke for puddelen der og da. Men fortsatt var utfordringen der. Ha med ballen hjem. Jeg syntes det var for galt at han skulle gå glipp av denne skatten som han hadde strevd sånn for å grave fram fra krattet, at jeg hjalp ham litt. Sparka ballen foran meg på veien for så å la ham dytte den videre et stykke. Og slik holdt vi på til inngangsdøra. Så bar jeg ballen inn for ham, og han fikk dermed beholde skatten sin med smilefjes på. Artig ball, da.
På skattejakt igjen.

Shoppingtips

Gaveideer til under 500-lappen