Det var den koselige og smakfulle skalddyraftenen i går. Første del av kvelden med skalldyr og familie Jeg lovet deg mer, og her kommer det. Det er mye jeg kunne fortelle om. Det kommer an på vinkling så klart, hva jeg vil fortelle og ikke minst hvilke bilder jeg vil vise fram.
Vi var 6 stykker + Barney, men han deltok ikke på sjølve skalldyrgildet. Ruslet bare rundt omkring og av og til la seg på senga si, rimelig fornøyd over å ha så mange på besøk. Han elsker jo mennesker, og spesielt barn, så derfor stor stas at begge barnebarna var med.
Vi starta i 5-tida, så de fikk vært med på gildet ei god stund før pappaen tok dem med hjem for soving. Da ble det igjen Datter, Sønn, Barney og meg her, og vi tre mennesker fortsatte litt videre med mer spising og ikke minst prating. Hva som var på bordet? Stekte kamskjell med nydelig saus (husker ikke hvordan Datter lagde den) Østers med vinaigrette av sherryeddik og sjalottløk. Kokte blåskjell i saus av hvitvin, kremfløte, blåmuggost, chili, sjalottløk og hvitløk. Reker så klart. Fylte krabbeskjell Pesto og gruyèrmajones (begge laget av Datter) Dill, vanlig majones, sitronbåter, salatblader, avokado, smør, loff, landbrød og briochebrød. Og passende drikke for alle og alt.
Det starta så klart med forberedelser. Det vart også dokumentert her på bloggen. Forberedelser til samling I forrige «episode» hadde jeg kommet til stadiet for innkjøp av skalldyr. Og det ble som planlagt foretatt i går på formiddagen, slik at det skulle være så ferskt og godt som mulig.
Det vart mye av det jeg hadde tenkt meg. De hadde faktisk også kongekrabbe på fryselageret, men det droppa jeg. For det første var det VELDIG dyrt, og for det andre hadde de så mye annet godt å by på.
På det øverste bildet ser du bordet før alt er kommet fram, samt rett før vi starter måltidet. Vi var 6 stykker. To barn, to barnebarn, en svigersønn og jeg.
Kjøkkenet mitt er egentlig passe stort for meg. Men da vi plutselig var hele familien der, vart det folksomt, aktivt, bittelitt kaotisk men ikke minst hyggelig. Det «kokte» som det skal gjøre på et restaurantkjøkken. Jeg satte nemlig folket i arbeid.
Datter har god erfaring med mye slags mat, så hun vart satt til å administrere flokken sin, samt steke kamskjell og lage blåskjellretten. Jeg bidro litt sjøl også, for hadde hakket opp sjalottløk, chili og hvitløk til blåskjellene før de kom, og frest det i olje i en kjele. Og renset blåskjellene. Det gjensto da å koke skjellene i hvitvin og så ta de ut for å lage sausen. Kremfløte og blåmuggost ble rørt inn, og så oppi med skjellene igjen. Ferdig.
Hun laget også en saus til kamskjellene. Eldste barnebarn ble satt til å lage vinaigrette til østersene, som forøvrig Svigersønn fikk jobben med å åpne.
Yngste barnebarn var ikke arbeidsledig hun heller. Fikk en del fraktejobber mellom kjøkken og stuebordet. Og i tillegg aktiviserte hun Barney med litt trening, til gjensidig glede for begge.
Og Sønnen? Han var på jobb, så kom litt senere enn de andre. Da var kjøkkentjeneste unnagjort. Ikke tid til å skrive mer akkurat nå, så det kommer litt mer senere i dag….. Skal blant annet til legen for å få den andre dosen av TBE-vaksinen. Den mot den farlige flåttsykdommen, du vet….. Da jeg tok den første vaksinen mot TBE
Samme dato… 30.juli…. Men ett år i mellom ….. Det kunne ha vært i dag, for både hesten og Barney ser like ut… Bare blitt nytt gras …. Det neste du leser ble skrevet i fjor… Altså en reposte: ♦️
Der står de side om side… Eller mot hverandre… På hver sin side av gjerdet… Trygt… Men begge spiser gras… Grønt og friskt gras… Puddelen står stille… Mens hesten beveger seg og spiser… Men hva er feil? Hesten som gresser? Barney som spiser grasstrå? Er vel helst det siste. Skal helst spise pellets og annen mat, han… Liker jo både kjøtt, fisk og vafler…. Men gras? Hender han gjør det…. uten å ha vondt i magen…. Tror jeg, da…. Han bare synes det er moro og godt… Forfriskende med litt variasjon… Gras med vanndråper på… Og litt ekstra fiber…. Og kanskje for å holde hesten med selskap? Ikke vet jeg…. For ingen av dem forteller meg hvorfor… Hesten, hunden og menneskebarnet
Det blir som regel slik at jeg får «ræva litt mer i gir» når jeg vet at jeg får besøk. Hvis jeg har «ligget på latsida» noen dager og har opparbeidet NULL husmorpoeng, blir det jo noen ganger litt mer å ta igjen. Ikke det at jeg er redd for å vise fram heimen slik den er til familiemedlemmer, men når jeg har invitert til «gjestebud» i form av skalldyraften for de nærmeste familiemedlemmene, er det faktisk noe som bør gjøres.
Jeg handlet inn litt i går for eksempel. Skal ta resten i dag. Skalldyr er skikkelig ferskvare. Bortsett fra de frosne rekene som skal tines da. Må ut av fryseren nå for å være klare til kvelds. Resten får jeg tak i nå snart. Tar en tur til nærmeste butikk med fiskedisk, og da bør det ordne seg med en del snadder. Litt av hvert fra havet. Hadde forresten vært kjekt og godt med litt kongekrabbe også, så blir spennende å se om de har det.
Ellers sette Nea til å rengjøre gulvene. Vaske badet og tørke støv ellers må jeg gjøre sjøl. Du har hørt om Nea? Les om henne her: Da jeg lurte på hva jeg skulle kalle henne Og ellers? Rydde litt.
Men så bør det være bortimot klart. Dekke på bordet, kjøle ned drikkevarer, dandere sjømaten når den etter hvert kommer i hus, og så er det klart for innrykk. Barn, barnebarn og svigersønn. Følg med, så kommer det garantert rapport i form av bilder og tekst etter hvert.
Tidligere skalldyrtreff her i huset kan du lese om via linkene under her, og dette er ikke brått alle, for jeg bare elsker sånn mat, så skjer egentlig ofte her i huset. Mysteriboxklubben og skalldyrsuppa Nå er skalldyrene i hus Fredagskvelden med Sønn….og skalldyr Kveldsmaten med Sønn og Datter PS Bildet fra 2019 viser forøvrig den eminente fiskedisken hos Knutstad & Holen på Hamar, viden kjent for sin fisk, og egentlig litt rart, for befinner seg rimelig langt fra havet hvor skalldyr- og fiskesortimentet kommer fra.
Nå må jeg kjøpe det i Oslo. Går sikkert greit det også. Har prøvd det noen ganger. Men spent på den kongekrabba. Får jeg tak i det? Du ser den for øvrig på bildet fra Hamar….
Faren min drev med slektsgranskning og skrev side opp og side ned med familiehistorie. Broren min og jeg har fått hvert vårt eksemplar av verket hans.
I tillegg benyttet han også ledige stunder til å skrive ned erindringer fra barndommen sin. Det var mange interessante historier. Og artig for oss at han skrev det ned. Skal ta det fram en dag og lese gjennom igjen. Jeg har det i en perm.
Han hadde tydeligvis behov for å skrive. Og lyst. Aha…det er der den skrivekløa mi kommer fra. Blogginga. Trangen til å få ned på papiret det jeg holder på med….og opplever. Egentlig mest for min egen del. Men da kunne jeg jo bare ha skrevet dagbok? Hvorfor må det publiseres? Markeringsbehov? En psykologisk gåte…
Har det noe med å etterlate seg noe for framtida? Både blogg og dagbok vil eksistere etter at jeg er ute av tiden…. Jeg har jo fortsatt fars skriverier på trykk i permen. Min blogg vil bli på det store Internettet, hvis det fortsetter å eksistere i framtida….. Men hverken hans eller mitt er hugget i stein, så ikke godt å vite….
Det er Norway Cup som foregår oppå sletta nå for tida. De hevder sjøl å være verdens største fotballcup med 1800 deltagende lag (ja riktig; ettusenåttehundre). Og fra 30 land. Og det stemmer, men så viser det seg at det danske Dana Cup er større når det gjelder antall deltakere, da det der ikke er smålag med tre og fem spillere på banen. Så slik er det med den saken. Opp og avgjort.
Men stort er det oppå her. Det skal være visst. Det kryr av folk, sjøl om det kanskje ikke synes godt nok på de bildene jeg har knipsa.
Jeg var oppå der og så på to kamper i går og en i dag. Og skal dit igjen for å se Eldste barnebarn i morra også. Han er i den aldersgruppa som spiller såkalt 7er-fotball i år. Artig å se på dem. De tapte så det suste første kampen, men vant den andre, så da var stemningen mye bedre. Innsatsen var det ingenting å si på. Jeg er uansett en superimponert mommo.
Men tape og vinne med samme sinn? Ikke helt sikker på det. Men gikk veldig greit, tror jeg. Det er noe med små og store idrettsfolks evne til å gå videre, se framover og glemme det som var. Sjøl om jeg ikke er et «idrettsmenneske» sjøl, har jeg i hvert fall fått med meg at dette er en sunn innstilling ellers i livet også. Det er vel udiskutabelt?
Der er de igjen, ja, de spreke guttene og jentene som skal delta på Fotballturneringen Norway Cup på Ekebergsletta. Barney og jeg tok en av lufteturene våre bortom der, sånn litt i utkanten av området. Vi pleier jo å gå oppi der ellers også, men måtte ta noen bilder nå, da.
Blir nok spennende dager for barna og ungdommene, og ikke minst støtteapparat, foreldre og andre slektninger og venner som skal sjå på. Eldste barnebarn skal spille kamper i år også, så tar nok en tur eller to oppå sletta senere også.
Jeg vet hva den heter og har ikke viet den mye oppmerksomhet tidligere. Har faktisk pleid å gå langt utenom. Skydd den som pesten. Tror ganske sikkert at den ikke angriper, men utpå høsten når frøkapslene er på sitt mest «aggressive», skyr jeg dem i hvert fall. Og det er på grunn av Barney.
Det er ikke uten grunn at den heter «borre». Frøkapslene fester seg i krøllepelsen til puddelen. Også i pelsen mellom poteputene. Det liker han ikke. Vondt å gå på. Så da får jeg jobben med å fjerne borrer når vi kommer hjem, og det er absolutt ikke lett, for de bærer navnet sitt med rette. Borrer seg fast.
Men nå i dag var de riktig så vakre; lilla og fine. Et skikkelig frodig eksemplar av arten Storborre. Jeg viste bildet til Chat GPT også, og da kom svaret:
I mangel av noe annet, når jeg ikke har fantasi nok for innhold til neste blogginnlegg, men kanskje ingen dårlig erstatning med et nydelig rekesmørbrød, eller räkmacka som det heter der jeg spiste dette. Nydelig og stort. De er gode på det i Sverige, og i dette tilfellet Mariestad. Barney og jeg var en tur der i år også, men dette var i juli i fjor. Jeg kikket i arkivet og fant innlegget du kan lese nedenfor her, på datoen 27.juli 2024, eksakt for ett år siden. Så dette er rett og slett en reposte☺️:
«Ikke fika nå igjen vel, tenkte nok Barney. De spiser jo hele tida disse folka. Ikke rart at hu mor legger på seg. Kunne vel ha tenkt slik, men tror heller at han kunne ha tenkt seg en matbit sjøl. «Og hvorfor kjøper de bare til seg sjøl hele tida?Tenker ikke på stakkars meg. Får vel nøye meg med pellets igjen, jeg da. Og kanskje en liten ussel smule.» ♦️ Vi hadde bada igjen og når man bader blir man sulten, uansett om en har trimma uti vannet eller ikke. Og lunsjtid var det også, så da dro vi inn til sentrum av Mariestad til kaféen på Vandrarhemmet som ligger ved havna. Og jeg klarer jo aldri å motstå et rekesmørbrød når jeg ser det, så da vart det slik denne gangen også. Eller räkmacka, som svenskene sier. Det skal være en pyramide av reker med brød, dressing, salatblad og skiver av kokt egg under. Stort, nydelig og deilig. ♦️ Men til opplysning, Barney, du som synes at vi fikar så ofte i Sverige. Faktisk ikke veldig mye. Dette var mat, og ikke kake, og dessuten bestemte vi at dette skulle være middagen vår også, så fullstendig matgale var vi ikke på turen. Tok heller noe lett til kvelds…
Det er så koselig ute i hagen på Vandrarhemmet. Og som navnet sier, det er et vandrerhjem, men i tillegg en kafé hvor man kan sitte både ute og inne. Vi satt ute, for været var bra og der kunne Barney også være med. Jeg var i Mariestad i juli 2023 også, og da spiste vi lunsj her, og selvsagt räkmacka.» Slapp av, det er ferie, og flott uten flått Er du mett snart kanskje?
Bildene viser stort sett livene våre for tida. Det gjelder Barney og meg. Det er varmt. Egentlig for varmt. Men skal ikke klage, for tanken på holke, blå grader og piggsko gjør at jeg likevel nyter. Turer med puddelen på skyggefulle stier. Asfalt blir for varmt for hundepotene. Terrasseliv i skyggen under markisa stort sett hele dagen. Late dager. Der foregår spising, drikking, lesing, blogging, hekling og til og med TV-titting noen ganger. Og sosialt samvær. Og puddelen liker seg i nærheten av a mor. Sover mye for tida. Eller kanskje bare slapper han av på rya. Og boka jeg leser? «Mellom to slott» av Naguib Mahfouz. Fritidsproblemer? Blir vel aldri lei? Det vart stort sett enkel servering. Nerd jeg?…..tja
