Jeg vil ikke ha på meg at jeg er et slikt vesen som oppsøker snøen sånn til vanlig. Det bare vart slik i går. Tydeligvis er det andre som leter etter snøen, og de kan finne den nærmere enn en skulle tro. For meg vart det bare helt tilfeldig og egentlig ikke ønskelig.
Det hadde nemlig ikke kommet naturlig snødryss fra himmelen som hadde lagt seg her utafor hos meg ennå i går mens det ennå var lyst. Men det er ikke langt etter snøen, fant jeg også ut i går. Kjekt å vite hvis jeg plutselig skulle endre mening og få lyst til å vasse i snø eller gå på ski.
♦️
De og det som er avbildet her er en mann som strevde vel og lenge med å få på seg skia, antageligvis for første gang i år, ei løypemaskin og sjølveste puddel-Barney.
Jeg hadde tatt turen til Skullerud for å kjøpe noen juleplanter på Plantasjen. Og alltid når jeg drar dit, og jeg vel og merke har med meg Barney i bilen, benytter vi anledningen (når som helst på året) til å gå en tur ved den nærliggende Skullerudstua.
Og nå hadde de altså kjørt snøkanonene slik at det vart skiløyper for de ivrigste snøelskerne av oss. Det har nemlig ikke snødd naturlig der ennå heller.
PS
Det heter seg: «Å snakke om snøen som falt i fjor»
Det gjør jeg ikke. Slettes ikke interessant, for den er borte for lengst.
Men, etter at jeg begynte på dette innlegget i går, skjedde det noe. Jeg «jingza» nok da jeg fokuserte så fælt på den snøen.
For i går kveld, etter vår omtalte tur ved Skullerudstua, kom snøen.
Men hvor kort eller lenge den blir liggende er en annen sak, for det er både varme og kalde grader om hverandre for tida.
Melisdrysset kom til oss også.
