Nå er det ikke alltid det blir som man tenker, men noe har jeg altså planlagt. Ikke spesielt spennende noe av det, men ser at andre bloggere skriver om hva de driver med, så da får jeg følge opp 😉
Fire timers pensjonistjobbing igjen i ettermiddag. Og det foregår på apotek.
Du kan lese et tidligere innlegg om denne jobbinga HER.
–
Klippe og stelle Barney litt. Det skjer forøvrig nesten kontinuerlig. Tannpuss, kloklipping, bading og pelsklipping.Og HER har jeg også et tidligere innlegg om puddel-stell.
–
Greit å få gjort punkt 2 før punkt 3. Han bør se noenlunde representabel ut når han skal på den årlige veterinærkontrollen i morgen, tirsdag. Vaksinasjon, sjekk av tenner og kropp med mer, og få resept på flåttmiddel.
–
Så er det meg da som skal på legesjekk på onsdag. Var på mammografi her om dagen, og har avtale om at lege også skal sjekke litt. Bildene var heldigvis bra. HER er litt av min historie angående dette tema.
–
Og jobb igjen på onsdag ettermiddag. Bare 4 timer denne gangen også.
–
Jobb på fredag og lørdag. Blir mye jobbing denne uka. Men da har jeg konsentrert de 30 månedlige timene på ca 1 uke.
–
Må (og vil) ringe ei venninne som jeg ikke har truffet på lenge. Avtale tid og sted for et treff. Kanskje en tur i vårværet langs Mjøsa?
Og så var lille Norge på verdenskartet igjen. CNN hadde en fargerik værmelding i dag tidlig. Det blåste her på innlandet i går også, men neimen om det var noe i forhold til det de opplevde på Mørekysten. Det illustreres bra her på værkartet til CNN. Hos meg var det lunt og gult rett nord for Oslo på kartet. Mens de som hadde, og kanskje fortsatt har LILLA farge (!), opplevde været noen hakk heftigere enn meg.
Jeg hadde et innlegg i går om vindkastene her på flatbygdene: Tatt av vinden.
Så går det nå i skrivende stund heldigvis etter omstendighetene bra med passasjerene på cruiseskipet som mistet motorkraft i de høye bølgene i går. Det kunne ha gått veldig galt. De var få hundre meter fra skjær og land da de endelig fikk i gang en av motorene og etter hvert fikk ankerfeste.
Det er da enda noe at det er sol og snø-tining i dag som det er vårjevndøgn. Det hadde vært litt snålt med den snøstormen vi hadde på lørdag.
Nå bor jeg på Østlandet, og er fullstendig klar over at vårjevndøgn ikke er ensbetydende med vårvær i det lange landet vårt. På den andre sida har jeg fått høre at det har vært vår lenge på sørligere trakter her i landet.
Så på denne 20.mars er altså dag og natt like lange.
Det har vel ikke så mye å si praktisk sett for hverken meg eller deg, men kjekt å vite. Og forklaringen rundt dette lar jeg være, for det kan du selv lett google deg til 😉
Men koselig er det å bli påminnet at sola fortsatt blir høyere på himmelen for hver dag fram til sommersolverv. Det startet jo allerede ved vintersolverv. Og det har jeg merket! Spennende og interessant prosess dette også…..
Så da feirer jeg sola og vårjevndøgn med et gammelt bilde fra en tidligere solfylt dag…..
Columbo, ja. I de dager vi kun tok inn NRK1 på fjernsynet, var det en ukentlig forlystelse å se på Columbo-detektimen. Dette foregikk på 70-tallet. Lenge siden. Men nå skal du jammen sjå at intet er nytt under solen. Alt kan sendes i reprise. Og det skjer med Columbo i dag. Jeg har sett det i programbladet, men har aldri sett på det i nyere tid. Det er liksom så mye annet å velge i.
I dag ble det en endring på det. Jeg hadde den halvårlige halvtimen hos tannpleieren min. På venteværelset deres er det ekstraservice til ventende og eventuelt engstelige pasienter, i form av en TV. Bra tiltak og godt alternativ til gamle ukeblader.
Så satt jeg nå der da. Var tidlig ute. Og det ble litt forsinkelse i tillegg. I stedet for å glo nedi telefonen som jeg vanligvis gjør i sånne situasjoner, festet jeg blikket på skjermen. Der var Columbo. Ble fascinert i dag også jeg, som den gang for lenge siden.
Tannpleier unnskyldte forsinkelsen. Jeg hørte meg selv si: “Helt greit. Ser på Columbo, jeg”. Og det var helt sant at det var greit.
Kanskje jeg må finne ut når neste episode sendes?
Det er faktisk så gammelt at det er nostalgisk og “verneverdig”. Krimgåtene vil jo være som de alltid har vært, så der er det ikke noe nytt. Men teknologien! Den har endra seg. Det var interessant og faktisk morsomt å se at Columbo i denne episoden snakket om mobiltelefonen som et teknisk vidunder som ikke ville bli alle forunt å eie etter hvert 😉
Hvis du er omtrent på alder med meg, har du nok sett på Columbo i gamle dager du også, tenker jeg 🙂
Jeg har skrevet flere blogginnlegg om den turen. Du kan lese noe av det HER. (Ser litt annerledes ut enn opprinnelig publisert, da noen av bildene har blitt borte i overføringen fra gammel-versjonen av blogg.no).
Gratulerer på etterskudd til Irland! Nedenfor er noen bilder fra turen.
Men, det er ikke bare Irland sin dag. Min mor var født den 17.mars. Det var året 1927. Hun ville altså vært 92 år i går. Hun døde dessverre for en god del år siden.
Veskeinnhold eller væskeinnhold? Nå dreier det seg faktisk om hva jeg har i håndveska. Væskeinnhold er mer relatert til jobben jeg hadde; min profesjon, om jeg skal si det fint. Det var apotekbransjen.
Jeg stjeler en ide fra bloggverdenen og kaster meg på samme trend. Sikkert ikke så interessant for andre enn meg selv, men da kvitter jeg meg med litt skrivekløe i denne stund 😉
Kan bli mer spennende enn jeg ønsker dette, for husker ikke alt som er der! Nå har jeg åpnet den og tatt ut alt og lagt på bordet. Jeg ramser opp i tilfeldig rekkefølge, og skjuler ingenting!
En binders, en kulepenn, fire kronestykker og en tier, en lykke-elefant (jeg tror den er det), kortholder med flere betalingskort og førerkort og frikort, et reparasjonssett for briller, brillerens, ekstra lesebriller, headset til iPhone, ørepropper (mot lyd), en bomullsdott, en tom brødpose (kjekt å ha), to lebestifter, fire små plaster, et brett med Paracet, et lite speil, papirlommetørklær, gnagsårplaster, en q-tips, tyggegummipakke og Antibac. Det var det, og enda er det plass til mer oppi der!
Jeg sto opp tidlig i dag. Ikke min skyld. Det er klokka sin skyld, eller vintertida sin skyld, eller sommertida….
Det var den dagen igjen. Klokka skulle flyttes en time bakover mot sommeren og dyr og mennesker blir forvirret i hodet en ukes tid.
Leser på Internett: Siden den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin presenterte ideen om å få mer utbytte av dagslyset i 1784, har skillet mellom sommertid og normaltid blitt innført og avskaffet en rekke ganger. I 1980 innførte Norge ordningen nok en gang og vi har hatt den siden da. I 1996 ble datoene for innføring av sommertid endret slik at vi skulle gjøre det samtidig med resten av Europa. Vi stiller klokka en time tilbake om høsten, den siste søndagen i oktober. Dette er standardtiden, som vi kaller «vintertid»(normaltid). Sommertiden er avviket, og da stiller vi klokken en time fram den siste søndagen i mars.
Tidligere trodde man at folk tilpasset seg denne overgangen raskt, men undersøkelser viser at det tar opptil en uke for mange før de er optimalt tilpasset. Søvnforskere råder til innføring av permanent vintertid. Jeg er enig, selv om jeg aldri har hatt spesielle utfordringer med å tilpasse meg dette opp i gjennom. Jeg har faktisk aldri opplevd å bomme på tidspunkter/avtaler den søndagen endringa skjer heller. I dag er det enda lettere, for mobiltelefonen korrigerer heldigvis tiden selv. Og jeg har ei klokke på veggen som også gjør det. Det er bare armbåndsuret og klokka på ovnen som må stilles….
EU-kommisjonen har foreslått å oppheve sommertidsdirektivet fra og med 1. april neste år. Det skal vel nå diskuteres og avgjøres om Norge skal følge på, har jeg lest og hørt…..
K
Jeg lovte å komme tilbake med mer fredagsstoff. Se lovnaden i innlegget Tannpleie og billading (klikk på linken).
Jeg ladet batteriet til 25% på hurtigladestasjonen for å teste at det i det hele tatt fungerte. Så var det neste post på programmet: Ta blodprøver på sykehuset. Som tidligere nevnt i et innlegg, får jeg en infusjon med et legemiddel som forhindrer, eller i alle fall reduserer faren for benskjørhet. Noen dager før dette skjer må jeg ta blodprøver for å sjekke at alt er i orden. To ganger i året gjør jeg dette. Se forøvrig HER. Å ta blodprøver er ikke noe skummelt for meg. Har aldri vært redd for det heldigvis, og denne gangen var det kort ventetid og fort gjort.
Så var det hjem for å teste laderen i garasjen igjen. Den fungerte som bare det! Det måtte ha vært jeg som ikke satte i kontakta godt nok i går kveld. (Hvis du ikke skjønner noe av dette: Se innlegget fra tidligere i dag.) Så nå står bilen på lading og vil forhåpentligvis ha 100% batterikapasitet før Oslotur og bursdagsfeiring i morgen formiddag.
Og nå er det kakebaking. Det er den bursdagskaka da, som jeg har snakket så mye om i tidligere innlegg. Jeg lager et eget innlegg med bilder på den saken om litt….
Dette bildet fant jeg på Instagramkontoen min her en dag da jeg sveipet gjennom alle bildene jeg hadde lagt ut. Det var i april 2013 det ble tatt.
Hva dreier det seg om ?
Plakaten hang i et butikkvindu på Skeikampen og jeg fant utsagnet så positivt at jeg foreviget det med mitt kamera. Det ble merket #glede på Instagramkontoen min.
Sånne utsagn har jeg sett i flere varianter opp gjennom livet, men det er egentlig viktig å repetere det med jevne mellomrom, for det er så fort gjort å glemme å sette pris på de små hendelsene og detaljene i hverdagen. ……..Nå ble det plutselig litt alvorstynget og filosofisk på bloggen her….
Mer filosofering
Ta for eksempel en enkel ting som å kunne stå opp om morgenen, å kunne gå tur med hunden i den fine naturen og alle de andre sedvanlige handlingene jeg utfører i løpet av en dag,og uten at det nødvendigvis trenger å skje noe veldig spennende ellers den dagen.
Jeg tenker faktisk over det mange ganger med lykkefølelse at jeg er heldig som opplever det, for det er neimen ikke en selvfølge. Hvis man har opplevd sykdom og sengeleie og sett andre i den situasjonen, er det kanskje lettere å ta dette inn over seg….jeg vet ikke….Vi er jo forskjellige. Kan ha noe med alderen å gjøre også…..
Jeg har i hvert fall med årene klart å få til dette…..bedre enn da jeg var yngre. Men det er kanskje sånn det er for alle? Det er vel naturlig at man blir mer ettertenksom med årene.
Nå er det en ny morgen med fint høstvær, og alskens muligheter for pensjonisten og hunden til å lage seg en fin dag!
