Jeg sto opp tidlig i dag. Ikke min skyld. Det er klokka sin skyld, eller vintertida sin skyld, eller sommertida….Det var den dagen igjen. Klokka skulle flyttes en time bakover mot sommeren og dyr og mennesker blir forvirret i huet ei ukes tid.
Leser på Internett: «Siden den amerikanske fysikeren Benjamin Franklin presenterte ideen om å få mer utbytte av dagslyset, i 1784, har skillet mellom sommertid og normaltid blitt innført og avskaffet en rekke ganger. I 1980 innførte Norge ordningen nok en gang og vi har hatt den siden da. I 1996 ble datoene for innføring av sommertid endret slik at vi skulle gjøre det samtidig med resten av Europa. Vi stiller klokka en time tilbake om høsten, den siste søndagen i oktober. Dette er standardtiden, som vi kaller «vintertid»(normaltid). Sommertiden er avviket, og da stiller vi klokken en time fram den siste søndagen i mars.»
Tidligere trodde man at folk tilpasset seg denne overgangen raskt, men undersøkelser viser at det tar opptil en uke for mange før de er optimalt tilpasset. Søvnforskere råder til innføring av permanent vintertid. Jeg er enig, selv om jeg aldri har hatt spesielle utfordringer med å tilpasse meg dette opp i gjennom. Jeg har faktisk aldri opplevd å bomme på tidspunkter/avtaler den søndagen endringa skjer heller. I dag er det enda lettere, for mobiltelefonen korrigerer heldigvis tida sjøl. Og jeg har ei klokke på veggen som også gjør det. Det er bare armbåndsuret og klokka på ovnen som må stilles….
EU-kommisjonen foreslo å oppheve sommertidsdirektivet fra og med 1. april 2019. Slik vart det ikke: «Slutte å stille klokka? EU-kommisjonen stemte “ja” i 2019 til å kutte ut sommertid fra 2021, og å stille klokka for siste gang 28. mars 2021, men dette, som så mye annet, skjedde ikke på grunn av korona. Det finnes foreløpig ingen nye, konkrete planer eller tidspunkt for en løsning.»
Korriger meg hvis jeg tar feil. Men har du hørt noe mer om dropping av sommertid?
Oktober er på hell. De fleste oransjefargede bladene har falt på bakken. Vakre der også, særlig i solskinnet. Her om dagen kjøpte jeg en blomsterbukett sammen med Datter. Den skulle gis bort på boklanseringen vi deltok på. Valget falt på den skjønnheten du ser på bildet. Foreviget den før vi leverte den fra oss. 🌸
Da jeg kom til kassa i blomsterbutikken så jeg budskapet som var trykt på omslagsplasten. «Kr.25,- av totalprisen går til Rosa Sløyfe-aksjonen». Veldig greit, og ikke en krone for mye, tenkte jeg. Håper at veldig mange kjøpte sånne buketter den dagen. Og er den ikke vakker? Både oransje, lilla og rosa. 🌸 Jeg kom også på at jeg ikke har gitt Rosa Sløyfe noe oppmerksomhet på bloggen i år. Ikke for sent ennå, for har ennå ikke gått inn i november. Jeg vil hermed bidra med et gammelt innlegg som heter Den rosa sløyfa og jeg, og som ble publisert i oktober 2018:
Noen saker har en egen dag i året, som refleksens dag, som jeg skrev om forleden. Se HER. Andre saker er så heldige å ha en hel måned. Brystkreftsaken har hele oktober med Rosa sløyfe.
Ikke akkurat rosablogger
Jeg har tidligere nevnt at jeg ikke er rosablogger, men oransjeblogger (se HER), men akkurat i denne saken er jeg rosa.
Jeg leser i Wikipedia: “En rosa sløyfe er et internasjonalt symbol som brukes i forbindelse med en aksjon for å vise solidaritet med brystkreftrammede, spre informasjon, øke kunnskapen om brystkreft, samt å samle inn midler til brystkreftforskning. I Norge står Kreftforeningen og Brystkreftforeningen sammen om aksjonen i oktober hvert år.” Det har sin opprinnelse i USA.
Oktober er på hell, og jeg hadde tenkt å skrive litt om dette før måneden var over. Det satt bare litt langt inne. Men jeg rakk det!
Jeg kjøpte sløyfe og var passelig engasjert/orientert om dette tidligere også, men da min mor fikk brystkreft på 90-tallet og døde noen få år etterpå…. og det samme skjedde med min tante, ble jeg litt mer på vakt for min egen del og ikke minst mer interessert i å støtte saken.
Jeg gikk etter dette årlig til mammografi og var alltid lettet hver gang det var over og alt var ok. Var ikke alltid like flink til å kontrollere meg selv hver måned (en merkelig aversjon).
Det gikk bra år etter år, inntil i 2015.
Da var brevet i februar med svar annerledes: De måtte ta nye bilder og ny sjekk. Redsel og angst, selv om det nødvendigvis ikke hadde trengt å være noe feil. Men, det var dessverre det.
Da fulgte en tid som ikke var helt god, men jeg kom meg gjennom den ved å tenke positivt (prøvde) og skrev dagboksnotater i en mengde og fart som jeg aldri før hadde gjort (!) (terapi for meg, det).
Jeg pratet også åpent med familie, venner og kolleger om det….. Det kan hende at jeg tar mot til meg og deler følelsene jeg hadde i denne perioden i et blogginnlegg eller to. Vi får se…..
Jeg var heldig. Operasjon ble det, men jeg slapp både stråling og cellegift. Og jeg har bestemt meg for ikke å tenke negativt og ikke være redd for at det skal komme tilbake.
Det som skjer, det skjer…. Jeg har det fint i dag.
Tar bare noen tabletter som skal minske faren for eventuelt tilbakefall, for å si det enkelt. I tillegg får jeg hvert halvår en infusjon av et preparat som forhindrer benskjørhet. Tablettene kan nemlig gi benskjørhet. Dette skal jeg holde på med i 5 år; det vil si etter planen ferdig våren 2020.
Alle de tankene jeg hadde rundt dette har gjort at jeg ser mer positivt på situasjoner generelt, samt nyter de små gleder. 🌸
Dette vart altså skrevet i oktober 2018.Jeg sluttet som planlagt med tablettene våren 2020. Det var vel omtrent da koronapandemien starta og jeg flytta til Oslo. Hadde litt bivirkninger som slapphet og trøtthet av både tabletter og Zometa-infusjonene en stund etterpå, men det er over nå. Og den buketten var så vakker at jeg må sette inn enda et bilde av den👇🌸🙋🏼♀️ Og til slutt et gammelt innlegg fra 2018 hvor jeg viser dagboknotatene mine fra tida før og etter operasjon: Jeg blar i dagboka mi.
Blogger SOLLIV fant gull her om dagen. Det å finne gull. Det inspirerte meg til å vise gullet som jeg fant. Og ikke bare gull. Men rett og slett gull og grønne skoger. Eller gull i grønne skoger. Etter som man ser det. For meg er opplevelsen og synet GULL Toppen av Hundesletta på Ekeberg. Utsikt mot byen nedi der. Og Holmenkollåsen og Nordmarka bakenfor. Og det fantastisk vakre fargespillet i trærne. Og bakken.
Videre inn i skogen. Retter opp ryggen. Kneiser med nakken Og ser opp Vakkert gull mot høstklar, blå himmel Bare vakkert
Og ut på veien Ikke dårligere der Jeg bare elsker de høstfargene Jeg er høst Både i mentalitet, alder og fargepalett Garantert
Sjå på han, da. Som skapt for å være i høstskogen. Brun og fin og matcher de varme høstfargene. Tror han liker det også. Er det ikke slik at dyr intuitivt gjerne vil blende inn med omgivelsene? For å føle seg trygge og ikke bli sett av fiendene. Akkurat her vart han litt for tydelig, for plasserte ham i sola og redigerte fokus på ham i ettertid. Store norske leksikon skriver dette om Kamuflasje. Institutt for biovitenskap ved Universitetet i Oslo skriver også om Kamuflasje. ♦️ Nå har kanskje ikke puddelen Barney beholdt det grunnleggende kamuflasjeinnstinktet som ville dyr har. Han er FOR påvirket av mennesker. Men hvem vet. Hvis han fikk muligheten til å teste det, så kan hende at han hadde søkt nettopp mot terreng hvor han kunne blende inn med omgivelsene. Slik som på bildet. Det er mye brun farge i skogen hvor han kunne gjemme seg. Dette er forresten ikke det beste eksempelet. ♦️ Men fargeharmoni er det. Varme høstfarger. Tror likevel ikke at han bryr seg om slikt jåleri. Men tilbake til kamuflasje. Kan nok hende at han har sneven av den egenskapen, om den så bare ligger latent. Vet ikke helt. Under er et tidligere bilde fra april i år hvor han i hvert fall går i ett med terrenget. Nesten……
Gir meg ikke med dobbeleksponering av bilder. Var moro, det. Solnedgang på Gotland pluss et portrett av meg og valmuer fra mange år tilbake. Overskrifta kan kryptisk nok ha noe med denne fotoredigeringa å gjøre. Men det var ikke det jeg tenkte i utgangspunktet, da overskrifta vart til. Å gå fra 2 til 1 kunne ha vært så mangt. Og jeg tar det som et prøveprosjekt. Er ikke farlig. Skal bare teste åssen det går. Hvor langt vil jeg falle hvis jeg gjør det? Spiller det noen rolle om jeg faller? ♦️ Det jeg har tenkt å teste ut er om jeg i det hele tatt havner på lista hvis jeg tar denne avgjørelsen. Har forresten prøvd i to dager allerede. Men først nå at jeg offentliggjør det. Ikke verre enn at jeg kan gå tilbake til normalen igjen. ♦️ Hva det er? Jeg skal skrive, eller i hvertfall publisere, kun ett innlegg på bloggen hver dag. Hittil har jeg hatt to. Det har vanligvis vært ett på morran og ett på ettermiddagen. Nå blir det forsøksvis bare på morran. Så får jeg sjå hvor stor innvirkning det har for plasseringa på bloggtopplista. ♦️ Ikke at det er kjempeviktig hvor høyt opp jeg befinner meg der, men av en eller annen merkelig grunn bryr jeg meg alt for mye om det, sjøl om jeg ikke tjener penger på denne virksomheten. Bruker en del tid på disse skribleriene. Moro er det, men bør kanskje rydde unna litt tid for andre ting også? Jeg tester…. Magisk eller litt sprøtt?
Magisk eller sprøtt, spør jeg….. Utførte plutselig litt magi i fotoarkivet Prøvde å være litt kunstnerisk Vet ikke om jeg fikk det til Men artig var det Og tillater meg å dele resultatet på bloggen De 2 rare bildene kan du sjå sjøl Det var opprinnelig 4 bilder Nå er de sammensmeltet 2 og 2 I såkalt dobbelteksponering I et redigeringsprogram Trodde bare at det gikk an i gamle dager da det var filmrull i kameraet Før den digitale tidsalderen Neida Barney vart med på begge bildene Bloggstjerna hennes mor Øverst sammensmelting av Barney på Rådhusplassen og Oslotreeet ved Filipstadkaia. Nederste bilde består av Barney på sletta i morgensol og eplefatet ved naboens port. Så da vart det litt fotolek i dag Prøver sikkert mer en annen dag Og hvis du vil se de 4 bildene i originalversjon, klikk på disse tre linkene: Ikke epleslang, men høstblad og hesteslepp Hørt om Oslotreet og Skur 13? Slik var morgenen i dag…og i går…
Jeg er på tema vinduer i Frodiths høstutfordring. Og jeg har tatt meg en frihet. Graver i gamle bilder. Ikke vært ute i den nye høsten for å fange vinduer. Gått mest i skogen, uten vinduer å skue….Har tydeligvis hatt en forkjærlighet for vinduer opp gjennom, så denne utfordringen vart lett. Men likevel vanskelig. For jeg må velge. Kan ikke ha alt for mange bilder i et innlegg heller. Det første bildet av kjellervindu i høstsol ble tatt på Hamar for mange år sida. Husker ikke helt hvor det var, men mener at det må være i nærheten av Hamar bryggeri. Og det kan muligens være i 2006.
Påskelilje i vinduskarmen tyder på påsketider. Og fortsatt snø ute. Og ikke bare at det er snø. Det har tydeligvis vært litt snøstorm i og med at stuevinduet på Hamar vart tapetsert med snø. Dette måtte være ved påsketider i 2019.
Og så var det vinduet mot Mjøsa. Lunsj på en kafé som ligger ved Mjøsstranda i Hamar, en vårdag i 2019, da jeg fortsatt bodde i nærheten der. Om løpetid og lunsj.
Vinduer i Oslo. Den gang jeg tok bildet, var jeg bare på besøk der, og fanget denne fargerike fasaden i Gamlebyen. Jokerbutikken ligger på hjørnet i krysset Schweigaardsgate/Oslogate har jeg funnet ut i ettertid. Blitt mer kjent her nå.
Og så til ake til Hamar og Jernbanemuseet. Bak det store vinduet ser du damplokomotivet Dovregubben.
Prøysen får lov til å være med. Alf Prøysen. Vinduet fu ser her i den røde stua ligger langs Præstvegen i Prøysens rike i Ringsaker. Husmannsplassen Kusvea. Jeg skrev et par blogginnlegg i juli 2019 da jeg besøkte stedet, ikke langt unna Hamar, hvor jeg bodde da. Præstvegen og andre veger. Og je fortsætt bortover Præstvegen. Har mange flere vindusbordet, men nå MÅ jeg stoppe….. Begrenset hvor mye du gidder å se og lese om dette også, tenker jeg…..
Jeg tok ikke nye bilder til dagens tema som er DØRER. Fortsatt Frodiths høstlek. Og jeg har kommet til tema nummer 5. Jeg har bilder av noen dører i arkivet. De har alle spennende historier å fortelle, hvis de kunne. Og jeg har en historie til hver av dørene. I hvert fall i kortversjon. ♦️ Den blå døra over her befinner seg i Gamlebyen i Mariestad, Sverige. Vakkert og sommerlig, og kunne vel kanskje like gjerne vært i Hellas et sted? Vandring til 1700-tallet
Mer blått og gult. Men dette er en trikkedør i Oslo. Knipset i det øyeblikk trikken passerer et gatemaleri i Gamlebyen. Fortsatt gamleby-tematikk, altså. Sneven av streetart.
Gammel her også. Men dette er fra en tur vi tok på Vålerenga og Kampen tidligere i år. Skrev et eget innlegg med historiefortelling om døra. Ut på tur med jentene mine.
👆En annen type dør. Inn til et drivhus, som ikke lenger brukes til det. Planter er erstattet med gamle ting. Altså et bruktmarked. Og dette befinner seg i Hällekis i Sverige. På østsiden av Vänern. Jeg var der i juli. Hva skjuler seg bak døra?
👆Og så Barney og terrassedøra. På besøk hos familien. Er det noe spennende der ute? 👇Over til noe helt annet. Et vakkert blikkfang i en liten landsby i Irland. Tatt fra bussvinduet. Jeg var i Irland i 2017. På tokt mot Dublin.
Barney på tur igjen. Det var godt at han fikk oppleve bylivet på nytt. Ikke lenge sida sist, men likevel ser jeg på ham at han blir skikkelig glad og eksaltert av å få lukte på nye stolper og se på mange folk både på trikk, buss og gata. Så det var vel på tide.
Vi hadde gått av trikken ved Nationalteateret. Vi skulle på ettermiddagstur i sola. Nydelig vær i går. Idag regner det igjen. Fra holdeplassen gikk vi strake veien nedover mot sjøen, forbi rådhuset, over Rådhusplassen og ned mot Aker Brygge. Tok sin tid, for puddelen fikk lov til å utforske bra langs strekningen. Tenkte at jeg skulle være grei med ham. Hadde god tid, jeg. Tok noen bilder som du ser. Over her er bildet av Nobels Fredssentersom ligger på Rådhusplassen, nærmere bestemt i bygningen hvor Vestbanen togstasjon engang var. «Nobel Peace Center CELEBRATION» står det på banneret som henger på veggen. Da jeg tok bildet var jeg fullstendig klar over hvorfor det sto «celebration». For i dag skulle Nobels fredspris deles ut. Derfor tok jeg bildet. Andektig og spent. I dag klokka 11:00 fikk vi alle vite hvem som fikk æren i år. Narges Mohammadi er en meget verdig vinner av Nobels Fredspris. Det skal sies at kunngjøringen av prisen foregår på Nobelinstituttet et annet sted i byen. Fredssenteret er et museum for Nobels fredspris. «Det formidler fredsprisvinnernes ideer og arbeid for å inspirere til små og store endringer for en fredeligere verden», som Wikipedia sier. Måtte bare ta med dette i innlegget i og med at Barney og jeg vandret forbi Nobels fredssenter i går. Vi var ikke inne der, for det er midlertidig stengt på grunn av oppussing. Men hadde vel ikke gått inn uansett med puddelen. Det får vente til en annen gang, og til de åpner igjen….. Vi vandret videre bortover mot Aker brygge og observerte atmosfæren der på hver vår måte, tenker jeg. Har satt inn en billedcollage som viser deg hvordan det så ut der i går. Hvis du vil være med videre på ferden, må du vente til neste blogginnlegg…… Her er starten på ferden: Så dro han på tur igjen, da.
