Jeg vart rent skremt sånn med en gang. Alt etter et par sider. Turte jeg å lese denne boka i sofakroken på kvelden, da? Hva slags bok var det egentlig? Om en som så spøkelser ved høylys dag, fikk jeg inntrykk av. Slik liker jeg ikke. Kall meg pysete, men ser ikke på skummel krim på TV heller jeg. Og helst ikke krimbøker. Raring. Etter å ha sett den usensurerte versjonen av Shining, Ondskapens hotell, på 70-tallet, og vart vettskremt, bestemte jeg meg for «aldri mer». Ikke verdt det.
♦️
Denne boka her er månedens bok i bokringen vår. Så måtte jo lese. Men det var heldigvis ikke som jeg fryktet. Nå er jeg ferdig med den, i god tid før vi møtes for å snakke om den. I hvert fall 3 dager før. Passer bra det, for da er boka friskt i minnet.
Den var så fascinerende, dyp og godt skrevet. Men så er jo Tore Renberg en meget anerkjent forfatter også da. Skriver på nynorsk, men det går helt fint å lese for meg, sjøl om jeg er en bokmålsperson. Nydelig språk i boka.
♦️
Jeg vil ikke fortelle så mye om innholdet, for det er en viss mystikk der som jeg ikke vil avsløre, i tilfelle du skal lese den selv. Men jeg anbefaler den absolutt.
Den er så spesiell og fin at jeg får assosiasjoner til den nydelige og spesielle filmen om matematikeren Nash, «A beautiful mind» (Et vakkert sinn), uten å røpe for mye……
Bokring, boksirkel eller bokklubb?

Annonsørinnhold

Siste sjanse på januarsalget