Vet du hva? I min alder bryr jeg meg egentlig ikke lenger om hva folk sier om meg og mine gjøremål. Det er godt å ha nådd det stadiet i moden alder! Hvorfor skjedde det bare ikke tidligere…..
Jeg tror nok kanskje at mange når dit lenge før jeg gjorde det,
og at andre igjen alltid har hatt den egenskapen. Heldige mennesker.
Hvor vil jeg hen med dette?
Det kan gjelde mange felter, men akkurat nå tenker jeg på noe spesielt.
Jeg har en hund, som du kanskje vet, puddelen Barney.
Jeg prater med ham. Han svarer ikke 😉
Men jeg observerer at han skjønner veldig mye av det jeg sier.
“Jaja, Barney, da får vi rydde ut av oppvaskmaskina.” Haha….Ja, det kan jeg si her jeg suller omkring i leiligheta sammen med puddelen.
Jeg tror ikke sjøl at jeg er sprø på grunn av denne vanen. Men kan hende at andre synes det….
Det har ikke med alderen å gjøre. Jeg har alltid snakket til hundene opp gjennom….
Jeg husker en gang at dattera ble flau av dette da hun hadde en venninne på besøk… 😉
En annen ting er jo at jeg snakker til puddelen når vi holder på med trening. Da må jeg jo snakke til ham. Gir noen ganger bare tegn også, da…..
Og nå er det ett dyr til
Det er den fisken, du vet. Hvis du ikke vet, kan du lese HER.
Han er en nydelig, rød kampfisk med navnet Jet Li. Han er på ferie hos meg.
Er her på andre uka nå, og ser ut til å trives.
Han kommer mot glassveggen i bollen når jeg nærmer meg, så er både sosial og tillitsfull. Egentlig venter han vel på mat.
De er visstnok sultne støtt. Men han får bare en gang i døgnet, og det skjer i 7-tida på kvelden.
Han snakker jeg vel ikke til?
Joda, det skjer. Det er liksom så naturlig å prate til noen som ser meg. Både han og Barney gjør det. Og da snakker jeg til dem.
Jeg innbiller meg at fisken liker det. Det er vel greit for ham å få litt avveksling også i det stusselige livet i bollen.
Og en annen ting jeg tror, er at han liker å stå i rommet der det er mest liv og røre. Bollen hans står nemlig på spisebordet mitt, innerst ved veggen.
Der har han muligheten for full kontroll på alt som skjer gjennom dagen, på kjøkken og stue.
Det er nå tross alt litt aktivitet, og av varierende karakter.
Må være morsommere enn å være på soverommet der han vanligvis står i sitt egentlige hjem?
Får ta en prat med dem
Prate med fisken og Barney gjør jeg allerede. Men nå mente jeg den egentlige “familien” til Jet Li.
Kanskje foreslå at han må få lov til å stå i stua?
Jeg har nemlig observert at han “liker” både prating og ellers alskens aktivitet som foregår på mitt kjøkken og min stue.
Det blir artig å høre om de ser forskjell på adferden hans når de får ham tilbake.
Om han har hatt “glede”/nytte av ferieoppholdet, eller om han har blitt miljøskadd 😉
Nei. Det er ikke rart å snakke til dyr. Jeg snakker til hundene hver dag. Og de forstår mer enn mange tror.
Helt sant! Puddelen min er til og med tankeleser 😉 Han stikker av når jeg bare tenker på klipping og stell, uten å ha foretatt noen handlinger 😉
Koselig med dyr 🙂
Veldig 🙂
Nei! Du er slett ikke sprø som prater med dyr. Hva tror du jeg gjør med mine fire katter? Jeg prater med dem, men jeg tror de forstår når vi prater til dem, for kattene mjauer tilbake når jeg prater til dem.
Tror nok hunden din skjønner kjempegodt hva du sier 🙂
Ønsker deg en kjempefin tirsdag <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Så bra! Jo mer vi prater, dessto flere ord lærer de. Ikke sant? Og vi ser jo på adferden at de skjønner 🙂
Ville nå heller sagt at du var en smule sprø om du ikke gjorde det 🙂 Men å snakke til er jo en ting,, du snakker jo litt OM her på bloggen,, men tenker du snakker en smule MED de også.. Men så lenge du ikke snakker de NED eller BAK eller RUNDT så er det bare herligheta 😀 Mye man kan tillate seg som godt voksen 😀
Du har nå en fin vinkling på saken 😉 Og takk for at jeg ikke er sprø 😉 Koselig og artig kommentar fra deg som selv har en fin og morsom blogg! Ha en super kveld!
Herlig innlegg! Synes ikke du er rar! Jeg har pratet mye med katter jeg har hatt i årenes løp! Jeg er overbevist om at de forsto mye, for de responderte i alle fall slik at jeg fikk inntrykk av det! Nå prater jeg mye med meg sjøl, for jeg bor jo alene og har ikke lov til å ha dyr her jeg leier! 😉
Takk 🙂 Jaja, så bra! Og det med å snakke med seg sjøl. Det er vel egentlig det jeg gjør noen ganger også. Skylder på bikkja og fisken 😉
Her prates det i vilden sky, og det ‘voffes’ og det ‘mjaues’ tilbake .-og motsatt, noe folk har kommet bort og kommentert ved flere anledninger (haha)
Om vi er gale?.. -Det skal en så absolutt ikke se bort i fra, men det er slettes ikke noe å forrakte, da ‘normal’ tross alt er ganske så kjedelig 😉 😉
Haha. Takk for morsom, bra og “trøstende” kommentar 😉
Herlig! Jeg prater med mine dyr! Jeg tror de forstår – og selv fisker snapper opp lyder og bevegelser…………… Er vi sprø så er vi sprø – men godt er det – å snakke med hund og katt (og fisk) – og se de i øynene og se deres tillit 🙂
Fantastisk! Da fortsetter vi 😉
Synes ikke det et så rart jeg da for jeg prater med labben min Vamp heile tiden.
Bra! Det er jo sånn det skal være. Ville vel heller vært rart om vi ikke gjorde det? 🙂