Det finnes faktisk områder hvor jeg kan være alene eller nesten alene i byen min. Jeg oppsøkte et av dem i går og i dag.
Vi har nok av plass i Norge til at hver og en av oss kan holde minst 2 meters avstand.
Men så er det flokkmentaliteten som slår til, da….
Og ikke alle har kanskje like stor mulighet til å oppsøke de øde stedene.
Jeg er heldigvis ikke så sosial at jeg MÅ være i nærheten av folk hele tida.
Det er mer synd på de som er avhengig av sosial omgang for å ha et godt liv. De kan ha det vanskelig i disse dager hvor vi helst skal holde 2-meters avstand.
På de 3 bildene under ser du at jeg og Barney fant et sånt romslig sted.
Fint med 15 meter lang line på puddelen.
Jeg kaster en leke og han løper og henter.
Akkurat på bildene her har
han funnet en egen “skatt”.
Han har det med å gjøre det, han krøllebøllen min.
Han elsker å finne hansker.
Tidligere i dag hadde jeg et annet innlegg om dagens situasjon.
Det kan du lese HER.
Fineste Barney! Det er ikke like lett å finne øde steder overalt, vil jeg tro! Men her går det også veldig lett….. klem <3
Ja, Barney er kjekt å ha. Fin turkamerat
Ikke SÅ lett her i byen
Jeg vet
Det er godt å ha en slik flott venn å gå tur med i disse dager <3 Og vi må bare prøve holde avstand <3
Ha en flott mandag!
Helt sant. Ha en fin dag
Her er det lite folk ute. Om en ikke oppsøker Bystranda og Hamresanden og slike plasser. Der er det køgåing! Men vi liker oss jo helst inni skogen der vi ikke treffer så mange, og der er det faktisk ikke flere folk enn normalt. Heller færre. Om en finner plasser uten breie grusveier da … men gode, gammeldagse skogsstier. For der er det få som gidder å gå.
Så bra at du oppsøker de øde stedene! Det burde egentlig alle gjøre, for det er plass nok!