Nostalgi på høyt plan og et håndtverk jeg ikke bedriver. Presterte vel til nød en duk med kors-sting en gang på slutten av 50-tallet eller tidlig 60-tall. Det dreier seg som du skjønner av tekst og bilde om broderingens kunst.
Min mor og mine bestemødre drev med slikt. Det var mange av disse verkene, og vakre var de. Men det var liksom ikke min stil, så det har ikke blitt til at jeg har brukt dem opp gjennom.
Men jeg har tatt vare på noe av det, som en del av arven etter mor og far.

Gode minner….. og har ikke hjerte til å kvitte meg med hverken disse broderte dukene eller de heklede brikkene som vart produsert.
Så ble de med på flyttelass etter flyttelass, men ble putta nedi en skuff.
Ser på dem av og til og tenker at det er synd at de bare ligger der. Men så må de passe med det andre jeg har i stua også da.

I går oljebehandlet jeg eikebordet mitt, og i den sammenheng måtte jeg naturligvis fjerne alle planter, løpere og lys som står innerst ved vinduet.
Da vart det revolusjon. Løper måtte vaskes og ny finnes fram.
Hva med den gamle, broderte løperen etter mor?
Den passet da faktisk i farger sammen med de nye oransje innslagene mine?

Som tenkt, så gjort, og på bildene ser du resultatet.
Den gamle duken fra 40-eller 50-tallet fikk et nytt liv framme i lyset. Frem fra glemselen.
Litt ustrøket og med noen løse tråder, men pytt, pytt….
Jeg elsker de fargene.

Litt mer nostalgi fra 50-tallet.

Annonsørinnhold

10 rimelige europeiske storbyer du kan reise til nå