Den 9.oktober 2018 hadde jeg et blogginnlegg om en bærtype som kanskje ikke er så allment kjent, og i hvert fall ikke som menneskeføde. Svartsurbæra. Eller hva tror du?
Jeg kan gjengi litt av det jeg skrev den gangen for 6 år siden, da jeg bodde på Hamar.

«Selv om det noen ganger kan være tungt å dra seg ut på tur med hunden tre ganger om dagen, er det så befriende godt når vi først kommer ut, uansett hvordan været måtte være.

Etter vikarjobbinga i dag, var det ut på tur igjen. Det var vakkert og mildt.
Barney koser seg og lever i sin egen verden med snusing og atter snusing, mens jeg konsentrerer meg om å se på fargespillet og detaljene rundt meg der vi går.

Annonsørinnhold

Kun for voksne: Julekalenderne som gir et ekstra piff i forholdet🔥

I ettermiddag var vi ute i bare 20 minutter, så da ble det tur i nærområdet ved Jernbanemuseet igjen.

Svartsurbær (Aronia melanocarpa) er det mye av rundt oss. De vokser på busker som er plantet rundt boligkomplekset her. Det er en viktig bærplante. Den dyrkes nå profesjonelt i Norge for sine svært sunne bær. Bærene og saften fra dem er en kraftig antioksidant, og altså meget sunn. Det er massevis av disse bærene her, så kanskje jeg skal lese litt mer om det og lage saft….»

Dette skrev jeg altså i oktober 2018 da bærene fortsatt hang på buskene.
Jeg rakk ikke å plukke før en fugleflokk raida hele området for bærspising. Fint for dem, da.
Så jeg har til dags dato ikke plukket svartsurbær, og dermed heller ikke laget hverken saft eller gelé av denne vidunderbæra. For her jeg bor nå har jeg ikke observert svartsurbær. I tilfelle er de nok i private hager, og dit kan jeg ikke gå.
Svartsurbær…….Urtekildens planteleksikon
I denne linken står det mer om hvordan du kan gjøre det, hvis du skulle komme over slike busker med modne bær……. før fuglene.
Og her er et lite utdrag fra samme nettside:

«Svartsurbær til saft og syltetøy

Fruktene bør være helt modne før de spises og de er best etter en frostnatt eller to. Smaken er syrlig, ganske snerpende og ikke spesielt aromatisk. Man kan lage saft, syltetøy, gelé, vin eller likør av svartsurbær. Ved hjemmeproduksjon kan man bruke en saftkoker og gjerne tilsette litt syre i form av vinsyre eller sitronsyre. Bruker man litt sukker, dempes noe av den snerpende smaken. Juice lages kommersielt ved å kaldpresse modne frukter og filtrere saften. I utlandet blir juicen ofte tilsatt gelatin før filtreringen for å binde noe av garvestoffene, noe som gjør at juicen ikke blir så astringerende. Juicen tappes på flasker og pasteuriseres. Særlig i tidligere Sovjetunionen og andre østeuropeiske land dyrkes svartsurbær kommersielt til saft- og vinindustrien. I Polen lå produksjonen av slike bær for noen år siden på 10 000 – 12 000 tonn per år. Store deler av produksjonen av svartsurbær i Øst-Europa blir eksportert til næringsmiddelindustrien og helsekostmarkedene i USA og Tyskland, men noe går også til framstilling av alkoholholdige drikker som vin og likør. Fargestoffene i saften er stabile, noe som gjør at næringsmiddelindustrien kan bruke svartsurbær som en naturlig rødfarge i produkter med dårlig fargestabilitet. Konsentrat av svartsurbær blir enkelte ganger tilsatt i helsekostprodukter som inneholder mineraler og urteekstrakter for å maskere uønskede smaker.»