Ja, han kan lure, den puddelen. Hva er det egentlig jeg driver med? Stakkars hund som aldri har vĂŠrt med pĂ„ skitur. EllerâŠ.var kanskje en liten smak pĂ„ det for noen Ă„r siden. Men altsĂ„ kun vant til at a mor gĂ„r pĂ„ beina han lille krĂžlle-Barney. Snuser pĂ„ skituppen og ser litt skeptisk ut. Men det gikk faktisk veldig greit.
Dette er en fortsettelse av det jeg skrev i gĂ„r. KjĂžpte meg nemlig nye skisko og staver. Det var sĂ„ nydelig vĂŠr i gĂ„r at jeg liksĂ„godt prĂžvde utstyret med en gang, jeg. Er sĂ„ heldig Ă„ ha skilĂžyper i nĂŠrheten, og kan faktisk spenne pĂ„ meg skia rett utafor dĂžra mi. SĂ„nn kan det ogsĂ„ vĂŠre Ă„ bo i Oslo, hvis noen skulle tvile pĂ„ detđ
Hr er gÄrsdagens innlegg:
Dette forplikter. NĂ„ har jeg sagt det
Da stilte jeg spÞrsmÄl ved om jeg kom til Ä iverksette planen og bruke det nyinnkjÞpte utstyret. Men i og med at sprengkulda hadde sluppet taket og det var nÊrmere null grader og sol, spente jeg pÄ meg skia. Barney var med pÄ turen. Jeg var spent pÄ hvordan det skulle gÄ, for han var ikke vant til slik rar tur. Men han oppfÞrte seg bortimot eksemplarisk til Ä begynne med, og skikkelig bra etter hvert. Flink puddelgutt. Du ser ham i tre stadier pÄ turen vÄr som foregikk i solnedgangen og blÄtimen i 4-tida oppÄ sletta. Dette kommer vi til Ä fortsette med. Flatt og lett oppÄ der, sÄ ikke skummelt for meg som med Ära har blitt litt mer engstelig for fall i utforbakker.
Ă sĂ„ gĂžy da – og sĂ„ bra at krĂžllebĂžlle ogsĂ„ koste seg! đ
Ja han lĂŠrte fort at han mĂ„tte holde seg i nĂŠrhetenđ©