Ja, han kan lure, den puddelen. Hva er det egentlig jeg driver med? Stakkars hund som aldri har vært med på skitur. Eller….var kanskje en liten smak på det for noen år siden. Men altså kun vant til at a mor går på beina han lille krølle-Barney. Snuser på skituppen og ser litt skeptisk ut. Men det gikk faktisk veldig greit.
Dette er en fortsettelse av det jeg skrev i går. Kjøpte meg nemlig nye skisko og staver. Det var så nydelig vær i går at jeg liksågodt prøvde utstyret med en gang, jeg. Er så heldig å ha skiløyper i nærheten, og kan faktisk spenne på meg skia rett utafor døra mi. Sånn kan det også være å bo i Oslo, hvis noen skulle tvile på det😉
Hr er gårsdagens innlegg:
Dette forplikter. Nå har jeg sagt det
Da stilte jeg spørsmål ved om jeg kom til å iverksette planen og bruke det nyinnkjøpte utstyret. Men i og med at sprengkulda hadde sluppet taket og det var nærmere null grader og sol, spente jeg på meg skia. Barney var med på turen. Jeg var spent på hvordan det skulle gå, for han var ikke vant til slik rar tur. Men han oppførte seg bortimot eksemplarisk til å begynne med, og skikkelig bra etter hvert. Flink puddelgutt. Du ser ham i tre stadier på turen vår som foregikk i solnedgangen og blåtimen i 4-tida oppå sletta. Dette kommer vi til å fortsette med. Flatt og lett oppå der, så ikke skummelt for meg som med åra har blitt litt mer engstelig for fall i utforbakker.
Å så gøy da – og så bra at krøllebølle også koste seg! 🙂
Ja han lærte fort at han måtte holde seg i nærheten🐩