Så vart det teaterbesøk igjen. Tredje på kort tid. Nå må det bli pause ei stund. Men hvis det dukker opp noe spesielt framover, kan det jo fort bli at jeg ombestemmer meg.
Men på onsdag besøkte jeg Chat Noir sammen med mange andre. Men hadde følge dit med Nabo A og Nabo G. Vi storkoste oss og lo til tider så det nesten gjorde vondt. Og hvis en god latter forlenger livet, var det store muligheter for det den kvelden.
♦️
Hva vi så? «Evig ung» heter stykket og handler om 6 pensjonister på aldershjem som har runda 90 år og faktisk viser at det er håp lell. De gjør mange sprell og innehar fortsatt mange ferdigheter som ikke blir forventet av dem. Ekstra artig er det at skuespillerne bruker sine egne navn i rollene, og altså spiller seg sjøl på gamlehjem.
♦️
Begynner etter hvert å bli i målgruppa vil jeg si, så kjekt å sjå at man kan beholde personligheten sin sjøl om en blir eldre. Alle gamle må ikke puttes i samme bås. Er ikke en ensartet masse. Vi er like forskjellige som andre folk, hvis du skjønner hva jeg mener.
Før vi entret teatersalen, inntok vie en enkel middag noen hundre meter unna.
Det kan du lese om her:
En blå onsdag.