Vi datt inn her. Helt tilfeldig. Eller nesten. Skulle spise på onsdagskvelden, men hadde ikke bestemt hvor. Noen kriterier hadde vi.
Det var jeg og et par nabovenner på tur igjen. Vi skulle på den tredje teaterforestillingen på kort tid. I hvert fall kort tid sett i forhold til hvor mye vi har besøkt slike underholdningsarenaer de siste årene. Nå snakker jeg mest for meg sjøl, for kan hende både Nabo G og Nabo A har vært mer på teater enn meg.
♦️
Men i første omgang dreier det seg ikke om teater. Vi skulle spise litt først. Koselig det når vi likevel skulle ta oss ned til sentrum.
Kriteier? Vi ville ta det litt på sparket, uten bordbestilling. Vi ville ikke være for lenge borte fra hundene våre, så ville gjerne velge et spisested hvor vi kunne få maten raskt. Men likevel var ikke pølsebod et alternativ.
♦️
Vi skulle på Chat Noir etterpå, klokka 19:30, så vandret litt på Karl Johan. Der falt valget på den «blå» restauranten. Hvorfor jeg kaller den blå? Se på bildene, da. Det var et blått lys der inne som gjorde til og med maten min blå.
Men restauranten heter Williamsburg. Jeg bestilte noe så rart som «Chicken  and waffel». Rett og slett👇
Merkelig nok godt, sjøl om det høres rart ut. Men så er jeg heldigvis tøff når det gjelder å smake på rar og ny mat, så det gikk greit. Hvis ikke maten er FOR rar, da. Så kan heller si at jeg bare er LITT tøff.
Gode og mette og fortsatt passe med tid til teaterbesøket, vandret vi den korte veien mot Chat Noir. Det skal jeg fortelle om senere.

Klarer jeg alt dette, da?
Skikkelig nostalgi på Valkyrien.