Kom den litt sent i år, eller var det bare jeg som ikke var på rett sted til rett tid? Ikke godt å si. I hvert fall var det først på onsdag denne uka at jeg fikk øye på den første hestehoven i år.
Alltid stas å få øye på den første. Eller i hvert fall den som er først for meg. Den lille, pjuskete, gule hestehoven er så skjønn, og den får skinne alene en stund inntil alle de andre blomstene kommer opp av jorda.
Da blir den heller som en liten «grå mus».
Men for en glede den skaper for mange blomsterelskere etter at snøen, holka og kulda for det meste er borte. Lykke
Det har vært litt irriterende å se innlegg på Facebook og Instagram med bilde av årets hestehov. Og at jeg ikke hadde sett den. Særlig fordi jeg nå på tredje året bor lenger sør enn jeg gjorde, og at de nevnte bildene er fra mer vinterlige områder.
Feil…og dårlig gjort å si at jeg er irritert, for unner dem denne vårgleden
Men nå har jeg også sett den i veikanten
Dessuten har jeg observert blåveis. Det pleier jo å skje etter hestehovens inntog, men altså ikke for meg i år.
Det skjedde på samme dag, da.
Du kan lese om blåveisekspedisjonen vår under her.
Jeg har heller ikke TATT PÅ en hestehov ennå
Så mange gjennom bilvinduet på vei fra Sverige. men sånn sett skikkelig nærme, null og niks. Og sånn er det hvert år for min del… Jeg er SIST 
Da har vi i hvert fall sett den
Like koselig hvert år
Og vi er kanskje ikke av de som leter mest etter den, tenker jeg
Godt å se hestehoven…. = vår, det! Her jeg er nå – er det ingen hestehov i sikte – altfor mye snø inne i Telemark….! Men hjemme er den jo…
Veldig hyggelig vårtegn