Jeg gikk tilbake i arkivet og fant dette innlegget på bloggen den 13. januar 2019, som jeg nå reposter:
♦️
Jeg er lykkelig eier av en ekte sari. Sikkert ikke unikt. Du har kanskje også en sari?

Jeg har ikke bunad. Det er sikkert mer uvanlig å ikke ha bunad enn å ha en sari……

Min sari ligger i sin opprinnelige eske i skapet mitt. Har blitt tatt ut og brukt noen ganger, men dessverre litt for lite.

Annonsørinnhold

Stor oversikt: Disse ville Black Week-kuppene gjør du nå

I visse deler av verden er sari hverdagsplagg og festplagg. Her i Norge er det heller sjelden å se det. Det har seg sånn at jeg ikke på noen måte har aner som hadde for vane å ikle seg sari. Langt unna det. Stammer fra Løten og Budalen blant annet. Faren min drev med slektsgranskning, så har en viss oversikt bakover.

Jeg var så heldig å få oppleve Sri Lanka for første gang i 1984. Jeg kunne ha skrevet en hel bok om foranledningen og oppholdet og alt som har med det å gjøre, men dropper det. Jeg kan heller fortelle litt bruddstykker sånn dann og vann, når det faller meg inn.

I dag lette jeg i fotoarkivet mitt på Min Sky igjen for å finne passende bilder til diverse innlegg her på bloggen. Da kom jeg over disse bildene fra juli 1984. Bilder av min sari og meg.

Min datter ble født i 1984. Det var grunnen til at jeg befant meg på Sri Lanka. Min mann og jeg var der for å adoptere henne. En fantastisk hendelse i livene våre.

Og her er vi i gang med dandering. Toppen fikk jeg forøvrig sydd hos en skredder, etter mål. Tror jeg trygt kan si at den ikke passer i dag. Fikk grundig opplæring i hvordan det skulle gjøres.

Jeg kan fortelle deg litt om sari, hvor den brukes og hvorfor den danderes forskjellig.

Da bruker jeg Wikipedia igjen:

Sari er en tradisjonell klesdrakt som blir båret av kvinner fra Sør-Asia, særlig i India, men også i Bangladesh, Nepal, Pakistan, Thailand, Burma, Afghanistan, Sri Lanka og Indonesia. Sarien består av et 5-8 meter langt og ca 1 meter bredt tøystykke som vikles rundt kroppen. Måten en sari bæres på kan variere fra kultur til kultur. Til klesdrakten bruker en i dag gjerne en tettsittende bluse, tsjoli (choli på engelsk), og et underskjørt, men det er også mulig å gå uten. Sari er både et fest- og hverdagsplagg, og finnes i en rekke forskjellige tekstiltyper og prisklasser.

Det har utviklet seg et utall ulike måter å feste sarien på i ulike regioner, folkegrupper og kaster i Sør-Asia. Den vanligste stilen i moderne tid er kjent som nivi, og fester nederdelen som et skjørt med folder framme ved livet og har palluen hengende nedover ryggen.

Tradisjonelt ble sarier laget av silke eller bomull. I dag finnes de også i en rekke kunststoff, særlig lette stoff som chiffon og viskose. Mange former for mønster er vanlig, både vevd inn i stoffet, påtrykt og brodert. Ofte vil overdelen være av samme stoff som sarien, eller i en farge som matcher.

En tar på seg sarien ved å feste den rundt livet, enten i et underskjørt eller med en knute. Deretter blir tøystykket viklet en gang rundt livet og som oftest brettet i folder som en fester, gjerne foran i livet. Resten av tøyet fører en over den ene skuldren slik at brystet og deler av ryggen blir dekt. Endestykket blir kalt pallu, og blir noen ganger brukt til å dekke hodet. Palluen kan også føres ned igjen til livet og festes der, eller brukes over den andre skulderen. I noen draperingsmåter, for eksempel i forbindelse med arbeid eller dansing, fører en også en del av sarien mellom beina og fester den, slik at nederdelen blir mer bukseaktig.

Litt for spesielt interesserte kanskje, men da jeg først skulle skrive om sarien min, måtte det bli litt faktainformasjon. Fint for meg å få repetert også.