Slipsteinen og Prøysen

Jeg har sagt det før, men det kan gjentas: Hunden og jeg går nesten daglige turer på området ved Jernbanemuseet, Domkirkeodden og omkring der. Se forøvrig relaterte innlegg her : “Mitt turområde ved Mjøsa” , “Kinderegg i nærmiljøet”  og “Svartsurbær og jernbanespor i kveldingen”.

Og vi passerer mange ganger denne slipstenen som du ser på bildet. Det fikk meg til å tenke på Alf Prøysen og Slipsteinsvæilsen her om dagen. Jeg vil gjerne gjengi alle versene her. Prøysen skrev denne visa for musikalen “Hu Dagmar” i Oslo i 1964 (har jeg lest på nettet). Det var vel på den tiden han var inne i en mørkere periode av livet sitt, visstnok. Han uttalte en gang at “I Vårherres hus er det mange rom og de fleste er i kjeller`n.” Visa om slipsteinsvæilsen skrev han nok på denne tiden. Det er hans mørkeste vise noen sinne……

Slipsteinsvæilsen

Nå duve det blommer med raulette kinn,
Enga står sammars-kledt,
raudkløvern bøyer seg,
prestkragen tøye seg
brureslørsgraset står tett.
Æillting er kveillsro og kvile og fred,
og blomma veit ittno om det som skal skje

Men
slipsteinsvæilsen går og går
og nå er det je som dræg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å, blommer i enga, je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med,
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned,
så tona som du høre i kvellsro og fred
det er slipsteinsvæilsen som går og går og går.

Je sjøl var en blomme så raudlett og gla,
enga sto sammars-kledt,
ormgraset smøyde seg,
villrosa føyde seg,
brureslørgraset sto tett.
Men blommer og jinter dom blømme så vilt,
og drømme om brølløp og æillt som er gildt

Men
slipsteinsvæilsen går og går,
og nå er det je som dræg sveiva i år.
Slipsteinsvæilsen går og går.
Å, blommer, å jinter, je veit å de får!
Når ljåen blir kvass nok og brynet blir med,
så kjæm dom i mårå og meie dekk ned,
så tona som du høre i kvellsro og fred
det er slipsteinsvæilsen som går og går og går._
Alf Prøysen, Prøysens poesi (Utvalg og med forord av Elin Prøysen, Tiden Norsk forlag, 2004)

 

Bildet er tatt av meg på Norsk Jernbanemuseum i Hamar. 

4 kommentarer
    1. Prøysen, min store helt! Jeg vet egentlig ikke hvorfor. Mulig var det fordi han skrev på dialekt. Jeg har Prøysens samlede verker i bokhylla mi og jeg leser stadig vekk det jeg kaller moralsnutter.

    Legg igjen en kommentar

    Obligatoriske felt er merket med *

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg