Som pensjonist er det fint å ha muligheten til å gå på kafe med en venninne. Jeg hadde vel egentlig muligheten da jeg jobbet også, men det ble heller sjelden, eller rettere sagt nesten aldri. Det ble til at vi møttes hjemme. Hunden hadde kanskje vært alene en del timer allerede på dagen (eller skulle være alene senere, hvis jeg jobbet kveldsvakt) og da var det greit å la ham slippe det en gang til.

For noen dager siden avtalte en venninne og jeg å møtes på kafe i byen kl 11:30 i dag, på en ny, koselig kafe i Strandgata. Venninnen valgte scones og kaffe. Tja….mange fristelser. Alltid valgets kval når man først kommer seg på kafe. Salat, smørbrød eller kake? Pleier som regel å skeie ut med en kaloribombe av en kake (med unnskyldningen: Er da så sjelden ute at NÅ vil jeg ha noe riktig godt, uten å få dårlig samvittighet for kaloriene)

Jeg apte etter venninna. Det ble en tilsynelatende fornuftig og kjedelig scones, samt kaffe. Sikkert greit. Den var kjempegod! Og igjen tok jeg meg i både å tenke og si, som jeg har tenkt hver gang jeg har smakt et sådant bakverk: Nå MÅ jeg prøve å bake dette selv! Så glemmer jeg det igjen til neste gang jeg får det servert.

Det er jo så utrolig godt både uten (som vi spiste) og med evnt. smør og syltetøy. Det er helt sikkert godt med brunost også…..Jeg husker, og får vann i munnen: den jeg fikk i Irland da jeg var der på tur. Der var den en del av alle godsakene på etasjefatet på «afternoon tea».

#scones #lunsj #venninnetreff #hamar #kaffekos #kafe