Om takknemlighet for livet

Tid for den halvårlige infusjon. To ganger i året har jeg time på byens sykehus for å få antibenskjørhetsmiddel inn i årene.

Det har seg slik at etter brystkreftoperasjon i mars 2015, hvor jeg forøvrig var så heldig å slippe både cellegift og stråling, medisineres jeg på denne måte for å unngå benskjørhet. Det skal sies at det igjen er på grunn av tabletter jeg også tar, som har benskjørhet som mulig bivirkning.

Det er veldig greit å sitte ca 1 time i en stresless-stol med bena på en puff, venflon på høyre håndbak og telefon i venstre hånd, mens saltvann og Zometa drypper og flyter inn i blodåra.

Jeg er faktisk takknemlig der jeg sitter. Det er 8. gang. Har 2 ganger igjen…..neste år. Hvorfor takknemlig? På den samme salen sitter også de som får cellegift. Jeg er takknemlig for at jeg slapp det. Det er egentlig så mye å være takknemlig for i livet……

6 kommentarer

Siste innlegg