Jeg skal ikke gjøre for stort nummer av den 68-årsdagen, men nå blir det vel det allikevel 😉

Les forøvrig innlegg HER fra i går.

Som nevnt tidligere så “er det itte så falig med den gjebursdagen”, men det viser seg å være litt stas allikevel.

Pensjonistgunna startet med å jobbe 4 timer som vikar på apotek på bursdagen. Der ventet gave i form av orkide, da det var oppdaget at jeg hadde merkedag og de syntes det “var før gæli” at jeg hadde takket ja til jobbing på dagen min, jeg som egentlig nå er fri til å si nei. De trengte så sårt vikar (avtalt for lenge siden), og jeg bryr meg da ikke om jeg jobber på en sånn dag. Det har jeg vel gjort ganske mange ganger opp gjennom.

Men før jeg satte meg i bilen klokka åtte for å kjøre 3/4 time av gårde, haglet det inn med meldinger både via SMS og Facebook. Jeg setter min ære i å svare kort på hver melding. Det ble heftig utover dagen. Men da jeg først hadde svart en, følte jeg at jeg måtte svare alle. Ble en tilsynelatende pause mens telefonen var avslått på jobb, men jeg fikk det igjen i hundre da jeg tok den fram igjen 🙂

Kan ikke si annet enn at det var kjempekoselig! På veien hjem kontaktet jeg de som hadde ringt meg tidligere. Vel hjemme tok jeg meg tid til å se over alle Facebookgratulasjonene, og svarte. Facetimesamtale med barn og barnebarn ble det også. Bare stas!

Ikke nok med det. Barnevakten, eller Barney-vakten, som jeg liker å kalle ham 😉 hadde kjøpt blomster og sprudlevin til meg! Sett slikt! Mer og mer bursdag etter som dagen skred framover. Da ble vi to til middag og kaffe og jeg ble ikke alene de timene, og koselig var jo det. Sjakk på TV ble det også. 

Mer skjedde ikke, annet enn kveldstur med Barney og litt blogging og lesing av andre blogger og litt TV-titting på tampen. 

Konklusjonen må jo være at det ER da virkelig koselig  å bli gjort litt stas på også, selv om pensjonisten ikke vil innrømme det!

#roser #bursdag #fødselsdag #hilsen #gratulasjon