Jeg skulle ikke ha hund.
Det var for krevende og for ansvarsfullt. Kunne ikke reise bort som jeg ønsket. Kunne ikke ditt og ikke datt. Måtte ut i all slags vær til nesten alle døgnets tider. Uff, nei!
Hadde nok tenkt tanken, ja, som du skjønner, og mente jeg hadde kommet til en konklusjon. Ferdig snakka!
Men i og med at jeg hadde tenkt, var det jo egentlig et ønske om hund. Jeg hadde hatt hund tidligere, så visste en del om det. Jeg kjente til hvor koselig det kunne være. Det var denne følelsen jeg stagget.
I visse situasjoner kan jeg være lett å snu. Det skjedde den dagen et par kjære familiemedlemmer ymtet innpå at jeg burde komme meg mer ut å gå tur! De var nok redd for helsa mi. “Du bør få deg en hund!”. Nei og nei, mente jeg. Ikke aktuelt. De sådde et frø, om jeg kan si det sånn.
Og hva skjedde videre?
Det starta med solo og frisk fjelluft. De tidligere nevnte familiemedlemmer og jeg satt i solveggen på fjellstua. En puddel og dens matmor skred forbi. “Så søt!” uttalte jeg. Min besluttsomme svigersønn begynte sporenstreks å lete opp mellompuddel på Finn.no. Han fant en! “Vet du hva!” utbrøt jeg. “Kjøper ikke hund via annonse på Finn!”
Da kom jeg litt nærmere beslutningen, selv om jeg ikke ville innrømme det. Det var bilde av en liten, brun og selvsagt søt mellompuddelvalp der inne på internettet. Vær fornuftig nå, tenkte jeg. Ikke aktuelt. Han bodde i Østfold.
Nærmere målet
Senere på kvelden da jeg fikk mer ro rundt meg, kvernet tanker i hodet mitt. Systematiker og analytiker som jeg er, sjekket jeg mer rundt dette med pudler på internett. Omtrent 8 kenneler ble oppsporet, og dagen etter valgte jeg å ringe en av dem for å sjekke om de hadde kull på gang i nærmeste framtid. Jeg ville nå fortsatt ikke kjøpe puddel via Finn.no!! Måtte jo være en seriøs kennel.
Jeg forklarte situasjonen og presiserte særlig det med annonsen. Så sa hun tilfeldig utvalgte jeg hadde ringt til: “Matmora til den valpen kjenner jeg!” Og ikke nok med det. Den søte valpen var resultatet av parring mellom hennes champion hanhund og tispa til valpeeieren i Østfold. Merkelig sammentreff at jeg skulle komme til å ringe akkurat henne!
Det måtte være skjebnen. En mening med dette. Jaja, ro deg ned nå, sa jeg til meg selv. Vær fornuftig. Men Finn-annonsen ble med ett mer seriøs i mine øyne. En annen ting er, at det hadde den jo vært hele tiden!
Turen til Østfold
Fortsatt mye att og fram og for og i mot inntil jeg ringte dama med valpen i Østfold. Da avtalen om å ta turen nedover for “å kikke på valpen”var gjort, kan en si at avgjørelsen var tatt. Ikke lett å si nei til en sånn søtnuss når du først har hilst på ham. Og da jeg fikk hilse på både matmora og mamman til nurket, ble jeg sikker i min sak. Det hele virket veldig seriøst! Matmor hadde stelt veldig bra med Barney og søsknene hans, og jeg fikk mange gode råd med.
Nytt familemedlem
Du skjønner sikkert hva jeg mener…..ikke lett å stå i mot. Så da var det gjort! Men det var heldigvis nøye gjennomtenkt. Jeg møtte ham for første gang i april 2015, så Barney er 3 år og 9 måneder gammel i dag. Han ble født på Valentine-dagen (14.februar) 2015.
Moralen er jo at man MÅ tenke seg grundig om før man velger å anskaffe hund. Det er et meget stort ansvar. Du får et levende vesen i hus som du skal ta GODT vare på i mange år framover!
Barney er et familiemedlem 🙂
Fortsettelse følger……. 😉
#mellompuddel #valp #ansvar #hundehold
SMiler her 🙂
Jeg gjekk igjennom akkurat det samme som du beskriver i innlegget ditt 🙂 Etter at vi mistet vår KIRA da hun bare var 5 år………….. så sa jeg aldri mer.
Jeg koset meg med skogskatten Mr SNiff og hadde det bra. Savnet voldsomt hunden det første året også roet det seg litt.
Så begynte eldste sønn å så små frø ang NY hund. Aldri om jeg skulle ha ny hvalp og hund. Nei. Alt for mye styr og ansvar på nytt. Men jeg er jo glad i turer og til mere det blei snakk om det til mere snek det seg under huden………….. Og nå blir LEIA snart 2 år 🙂 Tiden flyr og selskapet av hund er topp!
Men, ja , det krever sitt å skaffe hund. Det er mye ansvar og det blir jo som du skriver, et familiemedlem <3
Gode turvennen - vi er heldige da 😀
MJmettejosteinsdatter: Takk for fint svar! Veldig koselig med hundevennen 🙂
Så nydelig! og ja..det bør være nøye gjennomtenkt..OG man må ha tid til en hund…Det har jo vi som går hjemme, og gud så deilig å ha noen som trenger en, og som man har å pusle med….Så godt du fulgte hjerte…for det er mye kjærlighet å få fra et lite potebarn!
Toini: Takk for fin kommentar 🙂 Og ha en fin dag med hundene!
En perfekt overskrift, og med en så skjønn puddel som Barney på bildet her så har jeg ikke noe i mot litt puddelspam 😀 Ha en super dag:)
Miriam Haukebø: Tusen takk for kjempehyggelig tilbakemelding! 🙂
Det er mye selskap i hund 😊
Deveny: Det skal være visst!
Hehe… for et herlig ærlig innlegg. Litt sånn “Jeg vil.. men jeg vil ikke.. ÅÅHHH, for en søt hund!” og så er det gjort 😀 Barney er skikkelig skjønn, og jeg tror det var meningen han skulle komme inn og berike livet og hverdagen din <3
Jeg er sånn som du var serru.. Noen ganger vil jeg ha hund. Noen ganger vil jeg ha katt igjen. Så kommer de advarslene du nevner snikende inn i bakhuet - "Så mye ansvar.. Blir så bundet.." Hele den regla der.
Spørs om jeg får meg en firbeint venn igjen når yngsta flytter utenlands for å studere. Om den mjauer eller bjeffer.. det er ikke godt å si. Hadde vært koselig med en som tvinger meg ut for å gå 2-3 ganger om dagen. Men så skal man ha råd til det også - også ha råd til at de blir syke og skada. For selv med forsikring kan det bli ganske dyrt. Må tenke over det før man går til anskaffelse av pelsvenn 🙂
Aina: Herlig og bra kommentar av deg også da! :-)) Tusen takk!
For en herlig historie 🙂 Ser frem til del 2. He he. Er sjøl oppvokst med og rundt hunder. Hatt flere oppigjennom årene. Den siste «babyen» vår ble dessverre bare 2, i sommer måtte vi ubønnhørlig ta farvel – det er en del av det, det også. Å legge egoismen til side. Så helt enig med deg. Det er en avgjørelse man må være klar på, for og rundt i mange år :-))
Jernbanefrua..: Takk for fin kommentar 🙂 Ja, vi må realistiske. De lever heller ikke evig 🙁
For en herlig hund. De øynene ser jo nesten ut som menneske-øyne 😀 Kloke.
frodith: Veldig enig så klart 😉 Han er klok. Rasen puddel er klokhunder. Barney lærer ting fort, hvis matmor bare tar seg bryet med å lære ham ting 😉 Han kan en del faktisk…..