Jeg fikk noe nytt å tenke på den andre dagen i det nye året. Ikke det at jeg ikke tenker på mye rart ellers, men dette var litt spesielt og følelsesladet.
Jeg har fått den tillit å ha nøkkel til en av vennene mine sin bopel. Jeg har aldri brukt den, men vedkommende synes det er trygt…og greit.
I disse tider med Facebook, Instagram, Snapchat og Messenger kan vi ofte følge med der om det er “liv i folk”. Enten legger de ut noe, eller jeg ser at de er logget på. Det går “snapper” mellom meg og barna daglig, så på den måten kan vi holde litt rede på hverandre. Vi trenger ikke å ringes for å holde styr på om vi er oppe og går.
Jeg har faktisk tenkt, som sagt. Jeg bor alene med Barney. Og jeg er ikke helt ung lenger. Det kan jo skje ting. Det kan det for så vidt gjøre med alle, men altså……jeg kunne falle å brekke beinet og telefonen er et stykke unna. Hva da?
Jeg kan nevne at jeg faktisk tar med meg telefonen hvor enn jeg beveger meg, stort sett, nettopp av denne grunn. Jeg mener at jeg er et positivt tenkende menneske. Så jeg vil ikke si at jeg er pessimist og tror det verste fordi jeg har en sånn vane. Jeg ser på det som ren forsikring og trygghet.
Det er som sagt noen man har oftere kontakt med enn andre. Og det er noen som er flinkere til å svare på telefon og meldinger enn andre. Sånn er vi bare. For de som jevnt over har for vane å svare tvert, vil jeg reagere med undring hvis de ikke gjør det. En venninne som vanligvis ikke svarer eller ringer/melder tilbake før om noen timer eller dager vil ikke gi meg samme reaksjon. Det er hvis det vante mønster blir brutt at jeg reagerer.
En av vennene mine har jeg stort sett daglig kontakt med. Det er her nøkkelen kommer inn. Jeg har aldri brukt den. Den oppbevares bare hos meg.
Den dagen fikk jeg melding fra venns venn som ikke hadde fått tak i vedkommende og lurte på om jeg visste noe. Nei. Da ringte jeg også da. Telefonen var avslått. Hm. Og her er det grunn til reaksjon, for vedkommende er som meg: “sitter” på telefonen (les: har den i lomma lett tilgjengelig…alltid).
Da tok jeg med meg nøkkelen og reiste. Heldigvis ikke så langt å kjøre. På den korte stunda det tok å komme fram, framstod alle mulige bilder oppe i hue mitt. Det ble en sånn reaksjon nå fordi personen ellers alltid tar telefonen eller ringer tilbake etter få minutter….. og alltid husker å lade!
Ringte på døra. Ingen reaksjon. Låste meg inn og ropte forsiktig “hallo!?”, samtidig som jeg gikk inn. Det var liv!…. At det går an å krisemaksimere sånn! Men du skjønner? Kunne jo ha vært mange grunner til telefontausheten. Egentlig årsak? Trodde at telefonen sto på lading, men ledningen satt ikke ordentlig i. Så enkelt og så bra!
Kanskje lurt at jeg lar flere ha en ekstra nøkkel? Og at den ikke befinner seg så langt unna. Og kanskje helst hos en person som jeg har jevnlig kontakt med. Hvordan gjør du det?
Det hørtes lurt ut å bytte nøkler sånn. Jeg krisemaksimerer også 😉 I dag er du på Blogglisten. Bare se 🙂
Det er en trygghet at noen passer på sånn i kulissene. Tenker jeg. Alle mine tre barn har fortsatt nøkkel, sikkert fordi jeg alltid hadde nøkkelen til barndomshjemmet. Og vi bor nærme hverandre. Men nå bor jo ikke jeg aleine da, så regner med drømmemannen hadde funnet ut om det var noe galt før alle andre.
frodith: Nøklegreia er lur, ja!….What!? På blogglista? Må sjekke. Er i Oslo, så ikke vært på bloggen nå. Har da ikke fått beskjed om flytting! Hm…
Marit: Begge barna mine har også nøkkel, men de bor litt langt unna. Og Barney er ikke til mye hjelp i sånne tilfeller 😉
frodith: Nysgjerrig. Hvor er den blogglista?
Det å ha en nøkkel hos en venn er smart, og det føles som en trygghet hvis noe skulle skje. Å ting kan skje, ikke bare de av oss som har levd noen år. Nei, de helt unge kan også komme ut for noe. Jeg har nøkkel hos naboen min, men jeg har tenkt å file opp nye slik at bestisen har et sett også. Naboen er henholdsvis i 80 og 90 årene, så det er nesten mer sjanse for noe skjer dem enn meg akkurat nå.
Bra skrevet innlegg! Og du har ett godt poeng! Er ikke pessimistisk å tenke litt sikkerhet og trygghet. Og syntes det var bra du sjekket inn om din venn når du var bekymret! 🙂
Lurt med nøkler som man kan bruke om det trengs, eller naboer som bryr seg. Ja, man kan jammen bli redd om enkelte ikke tar telefonen. Dobbelt lykke når man finner ut at det er liv, men bare telefonen som er utladet. Har opplevd det der. Jeg var for langt unna, men ringte naboen som gikk turen for å se etter liv. Mobil og ladere er ikke alltid like greit. Her har barna nøkkel og de bor ikke langt unna heller, så jeg føler meg trygg sånn. 🙂
Høres veldig fornuftig ut 🙂 Vi er jo to, og har jo leieboer også vegg i vegg, men det kan nok komme tider hvor det kan bli aktuelt med noe lignende. Ha en flott helg 🙂
Vera Lynn: Veldig fint å høre din historie rundt dette tema også 🙂
vestfroken: Takk for hyggelig og fornuftig kommentar! Ha en fin helg!
Natheless: Takk for fin kommentar! Og så bra at du har sikret deg også!
Jan: Ikke så nøye med sånne tiltak hos dere da, skjønner jeg. Ha en fin helg!
frodith: Svarer meg selv, jeg 😉 Vel hjemme igjen ser jeg at jeg er på topplista, ja. Kult da. Da kan man faktisk komme dit uten å være overflyttet også. For som jeg har sagt og ment før, så er vi som ikke har flyttet aldri på blogg.no FORSIDA. Men altså kult at vi kan komme på LISTA allikevel, da! Ha en fin helg!
Ganske lurt. Naboen min døde nettopp i sengen, helt alene. Men han hadde ikke låst døren, så han ble funnet dagen etter. Man vet aldri. Han var gammel, men egentlig ikke så gammel. Så lurt at vi passer litt på hverandre.
Så smart å ha det slik! Vi har det slik vi også. Naboene våre har nøkkel til leiligheten vår i tilfelle krise, og vi har deres nøkkel hvis noe skulle skje hos dem. Det er en trygghet.
Ønsker deg en kjempefin fredag, og ei kjempefin og god helg <3 🙂
Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene
Min matgale verden: Uff da. Sånn kan det gå. Lurt å se til hverandre av og til 🙂
Toril: Så bra. Veldig trygt. Og så kan dere vanne blomstene hos hverandre når dere er på ferie 🙂 En riktig fin fredagskveld!
Ja, det er jammen lurt det. Og ha en nøkkel hos en god venn eller nabo. Jeg hadde en hos datteren min den de to årene jeg bodde alene.
Og jeg er som deg. Tlf er alltid i nærheten av meg , så har jeg ihvertfall et lite håp om å få tak i den hvis noe skulle skje😊
Mona Iren: Så bra at vi er så fornuftige 🙂 Ha en fin helg!
Jaa, det er en trygghet i å ha hverandres nøkler. Jeg har nøkkel til mora mi og sønnen min sine leiligheter, og mora mi har nøkkelen til min bolig. Det er veldig kjekt. Man vet jo aldri, liksom.
Lurt å ha med telefonen overalt. Jeg er nøye med å ha den med særlig når jeg kjører bil, og om kvelden – i tilfelle noe skulle skje meg, eller jeg kommer over noe som har skjedd andre. 113 og familie, vet du.
Jeg hadde nok også blitt veldig urolig, slik du ble, da du ikke fikk kontakt med din nøkkelvenn. Godt det var liv da <3 🙂
Aina: Veldig bra det med nøklene og telefon 🙂 Ha en fin helg! Og fortsatt god bursdag 🙂