Det var egentlig en “utaformegsjøl”-opplevelse for oss trauste innlandsbeboere. 25 år siden det skjedde. OL i Norge 1994. Nærmere bestemt Lillehammer. Eller som jeg også ønsker å si: Hamar. For det var her også nemlig.

Vi har to idrettsanlegg her i byen som ble bygget på grunn av OL. Vikingskipet og OL-amfien. Kjært barn har mange navn. Så OL-amfien het Nordlyshallen også. Og i dag heter den CC amfi. Det er hjemmearenaen til Storhamar hockey. Flotte bygg. Og lever opp til intensjonen om etterbruk, som var en viktig faktor for å rettferdiggjøre investeringene.

I 1994 var jeg 43 år gammel. Familien på fire og ei bikkje bodde i enebolig.

Prøver å finne bilder i Min Sky, men ikke noe der. Er nok i en av de mange fotoalbum i skapet. Skal vi se. Tid for mimring igjen. Fant bilder, men er av mennesker som jeg ikke har spurt om tillatelse, så vil ikke sette dem inn her. Eller? Tar sjansen. De bor så langt unna…. Se bildet lenger ned her.

Det var stort behov for overnattingsplasser for alle tilreisende til byen. Ikke nok hotellplasser. Så vi ble oppfordret til å leie ut rom, gjerne hele hus og leiligheter. Mange reiste bort og leide faktisk ut hele huset sitt til OL-publikum. For utøverne ble det bygd egne boliger, som i dag brukes som vanlige hjem. Så der er også etterbruken ivaretatt. 

Vi hadde et ekstra soverom med eget bad. Så en mulighet i det, og meldte oss som potensiell utleier hos byens turistkontor. Vi hørte ikke noe, så regnet med at det ikke ble aktuelt. Plutselig: oppringning fra turistkontoret sånn midt på dagen en av de første dagene av OL. Om vi fortsatt ville leie ut? Jada. Noen amerikanere som egentlig skulle bo et annet sted, ville heller bo på Hamar. Og de kom om noen timer! Det var bare det at rommet ikke var ferdig ryddet. 

Hadde regnet med å få litt bedre tid på oss. Så hadde altså ikke ryddet rom og klesskap ennå. Da fikk vi fart på oss! Kastet klær og personlige eiendeler midlertidig inn på rommet til sønnen på andre sida av gangen. Stakkars han. Rydding der ble nedprioritert, men skjedde vel i løpet av dagene som kom.

Måtte handle mat også, for de skulle ha frokost. Inkludert i leia. Stress og mas noen timer før de kom. Men jammen var det verdt styret. 

Det var ekteparet Peterson fra Wisconsin i USA som kom til oss denne kvelden. De skulle være tilskuere, men det var på grunn av deres datter Amy, som var kortbaneløper på det amerikanske landslaget.

Jeg hadde ikke interessert meg for kortbaneløp. Grunnen var vel kanskje at det ikke var så mange kortbaneløpere i Norge. Her gikk det i lengdeløp.

Prøvde å få kjøpt billetter til noe av det som skjedde i Hamar på forhånd, men det ble umulig. Øvelsen her i byen var kunstløp, hurtigløp på skøyter og kortbaneløp på skøyter. Så vi fulgte med på tv og fikk med oss stemningen i byen og rundt arenaene. 

Men så var det amerikabesøket, da. De hadde ekstra billetter til kortbaneløp i Nordlyshallen! Ikke det vi ville ha valgt først, men vi endret mening da vi fikk oppleve det. Veldig moro. Og for en stemning. Barna lagde plakat med “Heia Amy” og vi var utstyrt med amerikanske og norske flagg.  Fin opplevelse. Og amerikanerne tok 4 medaljer i kortbaneløp. Amy fikk en av dem. Og foreldra bodde hos oss. Stas vettu….

Under her ser du bildet som jeg har tatt av bildet i albumet mitt. Mr. and Mrs. Peterson og meg sjøl. I krøllhår-perioden min 😉

Tenkte jeg bare skulle skrive litt om dette, men da jeg begynte, rant det bare ut ord…..

Tror jeg må ta et innlegg til, jeg. For hva med franskmennene?  Og hvordan var det egentlig å ha amerikanere og franskmenn på besøk? Følg med! Kommer fortere enn du aner 😉