Min julekveldsmiddag her sett lik ut i alle år! Sånn omtrent. Her i huset, og i alle hus jeg har bodd, har det vært det samme. Slik skal det være. Men det skal sies at om jeg hadde blitt bedt et sted på julaften hvor det var annerledes, hadde det vært helt greit. Så sær er jeg heldigvis ikke.

Det er svineribbe som gjelder. Og der skal svoren være sprø. Og det får jeg faktisk til. Nå går ikke verden under om den ikke skulle bli knasende. Det er nok av tips både i blader, aviser, på nettet og på TV om hvordan en skal få det til, så egentlig burde det være greit for alle.

I år blir det ikke lukt av ribbe og surkål her i heimen på julaften, for Barney og jeg er bedt bort. Koselig. Men heldigvis vet jeg at dattera er flink til å få til ribba, så da er det i boks. Da blir det sprø svor i år også. Legger press på henne nå.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Så er det surkål, svisker, poteter, lefse. sennep, rørt tyttebær og julepølse.

Det skjer det samme hvert år. Jeg gleder meg så til den middagen at jeg alltid spiser for mye. Og det er ikke lett kost, så ligger lenge i magen. At jeg aldri lærer, sier nå jeg. Men det blir nok slik i år også. Det er heldigvis ikke så ofte ellers at jeg overspiser.

Godt med juleøl og akevitt til dette.

Og så er det dessert også på julaften så klart. Jeg pleier sjelden å ha dessert ellers. Kun når jeg har gjester. Da er det å beregne plass til det også da. Jeg kan jo føle noen ganger at jeg har en egen dessertmage, for utrolig hva jeg kan få trøkt i meg.

Og desserten er multekrem med krumkaker. I de siste årene har jeg alltid laget noen av dem formet som kopper. Da fylles de med multekrem.

Og da er jeg vel antageligvis ganske mett når dette er fortært.  Kan hende at det da er godt å måtte ut på en liten luftetur med hunden for å få strekt på magen og bena og dratt inn litt oksygen som kanskje gir fortgang på fordøyelsen.

Så er det ikke slutt med det. Det blir jo koselig gaveutdeling og sikkert enda mer mat i form av litt kaker og kaffe.

Da er jeg skikkelig i gang med julens etegilde.

Gleder meg veldig og ønsker alle som leser dette en riktig god jul! 

Multekremen fra et tidligere år.

Og her er krumkakene. Det hadde jeg et eget innlegg om som du kan lese HER.

Og vi har vaska golvet………(nei, ikke ennå…)

Og vi har børi ved…..(det trenger jeg ikke, for har ikke ovn)

Og vi har sætt opp fuglebænd…..(ikke lov til det på balkongen her)

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og vi har pynta tre……(ja, det har jeg gjort)

Søndag og lillejulaftens formiddag. Koselig dag. Må faktisk vaske i dag. Rakk det ikke igår. Handlinga er jeg ferdig med. Julegavene er klare. 

Skal bare på butikken å kjøpe noen røde, avskårne blomster. Får se hva de har. Åpent på søndag også nå før jul.

Barney og jeg skal dusjes til jul og plantene vannes.

Pakke ned saker for hunden og meg til storbyturen i morgen, og dytte det inn i bilen sammen med julegavene som skal innover.

Jeg finner nok på mer å gjøre utover dagen også. Har mye på lista mi.

Apropos hunden Barney. Se det bildet jeg tok av ham tidligere i uka! Han fant en narresmokk. Ser rimelig snål ut, men skjønner det nok ikke selv. For ham var dette en stor skatt som han var stolt av å ha funnet helt selv…i snøen. Og den var selvsagt blå…..

Jeg skrev om juletrepynten min i går. Se HER.Og sånn ble det seende ut til slutt. Som du ser er det plasttre i år. Var det i fjor og i forfjor også. Alle tidligere år har det vært enten vanlig gran, furu eller edelgran. Og den har som oftest blitt kjøpt nedi byen av en aller annen juletreselger. Det finnes mange av dem. Da ville jo treet variere i sort og fasong hvert år, og det var spennende. Nå skal jo sies at de ferdigkjøpte er som regel fine alle sammen. De har stått i en juletreskog på rad og rekke.

Noen år hogg vi også tre selv. Men på lovlig vis så klart. Det har til tider vært bønder/skogeiere som har solgt trær på rot i distriktet her. Da er det bare å møte opp, gå i skogen og finne seg et passelig tre, og betale. Etter hvert som åra gikk ble trærne så store i den skogen at det ble en naturlig slutt på den geskjeften.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jeg husker et år vi kavet oss fram i snøen i denne skogen, fant et passelig tre, betalte for det og kjørte det hjem. Førstedag jul datt alle nålene av. Og på et nyhogget tre! Nålene satt nå på i skogen, men da det kom inn i varmen…..fy søren. Det viste seg at vi rett og slett måtte ha valgt ut ei tørrgran. Morsomt etterpå.

Noen år har vi også hatt rare trær med 2 toppskudd. Valgte det for å være original. Vet du hva jeg gjorde da? Kuttet ikke av det ene, nei. Beholdt begge og tredde spydet på det ene og stjerna på det andre. Litt rart, men unikt. 

Så ble det plasttre, mest på grunn av at jeg flyttet til leilighet i fjerde etasje. Jeg så for meg styret med å frakte et gammelt tre med dryssende barnåler ned trappa eller heisen en gang uti januar. Nei takk. Nå er det bare å ta det opp fra boden, montere de tre delene, koble sammen lysledningene og sette støpslet i kontakta. Og så må jeg dandere grenene litt, for de er blitt ganske sammenklemt. Men her kan jeg faktisk også velge fasong på treet til en viss grad.

Så slipper jeg å dra inn skogens kryp, som tiner opp når de kommer i stua mi, innbiller jeg meg. Jeg har aldri brydd meg om det, men bruker det som en trøst overfor meg selv for det trevalget jeg tok. 

Det at valg av plasttre satt langt inne, var nok også tanken på at det ble kjedelig med samme tre hvert år. Men nå har jeg funnet ut at det blir ikke likt. Jeg pynter det forskjellig hvert år. Og bare det å pynte treet er jo en morsom handling.

Og vet du hva? Hvis jeg får lyst på vanlig tre igjen et år er det jo bare å skaffe meg det!  

Apropos mine juletrær med flere toppskudd. Jeg fant et gammelt bilde av ett av disse. Midt i pynteprosessen, så stjerna og spydet har ikke kommet på plass ennå. Se under her:

Jeg har mye juletrepynt. Samlet en del opp gjennom årene. Noe har jeg arvet av foreldrene mine og noe har jeg kjøpt selv. Jeg kan vise deg noe av det her.

Denne røde bjella har jeg arvet av mor og far. Den er nok fra 50-tallet og kanskje noe av den første juletrepynten de hadde. Og den har litt skrammer her og der.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Og denne støvelen i papp har jeg også arvet. Du ser at den ikke er norsk. I 1954 fikk vi visstnok en postpakke fra USA av en av fars tanter. Hun var en av mange som hadde emigrert. Hun visste nok at det var dårlige tider her i Norge etter krigen, så forærte oss denne pakken med juleoverraskelser. Jeg vil si at denne har blitt meget godt tatt vare på gjennom alle årene. Litt merker har den, men neimen ikke mye til å ha blitt hengt opp på et juletre hvert år i 64 år! Og pakket ned igjen.

Så er det disse konglene som nok er like gamle, altså fra 50-tallet. Skal ikke se bort i fra at disse var i den Amerika-pakka. Tror faktisk det. Litt ymse tilstand er det på de forskjellige.

Enda flere gamle kuler. Noen fra 70-tallet har vel sneket seg med i samme esken her, tenker jeg.

Og enda mer nostalgi.

Fra 50-tallet.

Dette spydet har også sin historie. En gang jeg var på besøk hos en venninne i Frankrike, gikk vi på marked. Går alltid på loppemarked når jeg er der. Det var vel om våren på begynnelsen av 2000-tallet. Der lå dette spydet som jeg bare måtte ha. Det ble pakket godt inn i en genser for frakten hjem til Norge, og har siden prydet toppen av juletreet mitt hvert år. Jeg har nemlig tradisjon med å bruke spyd i stedet for stjerne. Min mor og far brukte også det. Dette spydet er nok også ganske gammelt. Kan tippe at det er omtrent fra samme tidsepoke som de gamle kulene mine.

Og så var det nyervervelsen. Denne og flere av samme sort kjøpte jeg på julemarked i København i fjor.

Og se på denne, da! Skikkelig gammelnisse fra 50- eller 60-tallet. Piperensernisse som klamrer seg til plasttreet.

Og hva med han her da! Nok en Amerikagave fra 50-tallet. Og jeg er faktisk imponert over hvor godt den er blitt tatt vare på i alle disse åra. Han er tross alt laget av papp.

Dette var et lite utvalg. Jeg har masse andre kuler som er kjøpt i nyere tid. Det er både gullkuler og sølvkuler og røde kuler i forskjellige størrelser. Et år kjøpte jeg også en eske med blå kuler.

Så jeg har litt å velge i. Derfor varierer det hvordan treet ser ut fra år til år, og det synes jeg er koselig. For selve treet er av plast, så der er det ikke lenger noen endring. Det satt langt inne å kjøpe plasttre, men gjorde det for 2 år siden.

Det ferdig pyntede treet kan jeg vise i et annet innlegg.

“Nå snur sola”, sa de, og visste vel ikke helt hva de snakket om. Jeg vet jo hva som menes, men jeg sier det sjøl noen ganger også.

Vintersolverv heter det, og i år faller det på 21.desember. Ganske eksakt kan det fastslås at: Vintersolverv i Hamar, Norge er
fredag 21. desember 2018 kl. 23:23 CET. Så det, så….

Denne informasjon har jeg ikke oppi hodet mitt. Vært en tur på internettet, vet du. Og det står mer der:

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Selve begrepet solverv kommer fra det latinske ordet solstitium, som betyr sola står stille. På norsk sier vi også at sola snur. Dette henger sammen med at vi står på jordkloden og ser opp på sola. For det er jo ikke sola som beveger seg, men jordkloden som kretser rundt sola.

Vintersolverv skjer idet sola når sin sørligste deklinasjon på ca. -23,4 grader, eller med andre ord: Denne dagen står sola lavere på himmelen midt på dagen enn noen annen dag på året.

Vintersolverv på den nordlige halvkule skjer i desember hvert år, men datoene varierer fra 20. til 23. desember.

Så altså ikke samme dato hvert år.  

Førkristne nordmenn og en del av dagens nordmenn har noe felles: De feirer vintersolverv. De fleste hjem har jo allerede masse lys i adventstida, så i kveld er det lysfest! Jeg har forresten satt opp juletreet i kveld, så her er det mye lys! Pynter det senere. Noe spesiell fest er det nå ikke her med Barney og meg, men vi koser oss og småpusler ( i hvert fall jeg) og forbereder oss til julefeiring. 

Mange vil si at julefeiringa er en forlengelse av nettopp vintersolverv. Det er solsnu vi feirer. Andre feirer julen på kristent vis. I og med at det faller på samme tid, kan vi jo feire sammen og samtidig. Veldig greit. Men de fleste venter nok med den store feiringen til julaften − én stor fest holder.

Dagen er altså en tradisjon alle kan enes om, uavhengig av religiøs tilknytning. 

Så ble det fredagen igjen, da. Og nå er det siste fredagen før julaften. Jeg får lett fylt dagene med gjøremål. Og egentlig burde jeg ha gjort mer. Sånn lyder det alltid før jul. I år skulle det bli annerledes. Men neida. Skrev litt om det i går også.

Har tatt på meg å jobbe på apotek denne siste uka. Men bare 4 timer hver dag. Det blir 5 timer medregnet kjøring til og fra. 

I tillegg er det de vanlige 3 turene med Barney hver dag. Og de foregår som regel i mørket på denne tiden. 

Middag må jeg ha og frokost, og da går det litt tid til det.

Morgenstell og kveldsstell. TV-titting tar jeg meg ikke tid til denne uka. Den står på, men setter meg ikke ned for å glane. Er litt tilbake til den gamle hverdagen som yrkesaktiv. Godt å kjenne på det igjen, men faktisk deilig å være pensjonist. Så angrer ikke. Godt å kunne bestemme over dagene mine, mer enn før. Ble bare litt intensivt denne uka på grunn av at jobbkvoten min denne måned ble konsentrert i uke 51.

Skal bort julaften, men får gjester senere i jula, så må ha mat til både dem og meg selv. Dette må handles før julaften. I stedet for å bære meg i hjel på julebrus og øl og alskens julevarer, drar jeg heller innom butikken en gang om dagen når jeg allikevel er ute og kjører med bilen, på vei hjem fra jobb. Da fyller jeg opp en bærepose. Drar innom en tur i dag og på lørdag også. Så får det være stopp med handlinga.

Julegavene er jeg ferdig med. De pakket jeg inn på onsdagskvelden.

Ikke mer kakebaking.

Plastjuletreet og julepynten er hentet opp fra boden. Skulle egentlig satt det opp søndag som var, men da blir det som tidligere juler, etter tradisjonen, på lille julaften, eller kanskje bittelille julaften. Vi får se.

Barney skal stelles. Børstes, bades, klippe klør og pusse tenner. 

To kvelder og en søndag har jeg å utføre juleforberedelser på. Det skal gå.  

Og oppi alt dette er jeg selvsagt spent på svar fra øvrigheta om bloggens eksistens……

Så langt har jeg ikke kommet…..Dette bildet er fra i fjor…….

 En snev av melankoli? Et kapittel er over? 

Vanskelig å si i denne stund. Jeg må i hvert fall skive av meg litt tanker. Få dem ut av hodet. Det er sånn jeg alltid har bearbeidet frustrasjon.

Jeg tenker litt for mye på bloggen min om dagen. Det går ut over juleforberedelsene og kanskje litt puddelstell. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Jula kommer når den kommer. Så jeg kan ikke skyve det alt for langt framfor meg. I år var jeg hverken stressa eller hadde altfor mange gjøremål til jul. Så dette skulle gå bra.

Jeg har til og med skrevet blogginnlegg og skrytt av hvor avslappa jeg er….

Meldinga jeg og mange andre fikk her om dagen om at bloggen slettes i april, ga et støkk i meg. Jeg har allerede skrevet 2 innlegg om det.

Men det er jo ikke verdens undergang! Skjerp deg, må jeg si til meg selv.

Når jeg nå har lest litt mer om det, er det bare å vente på at søknaden blir godkjent eller ikke. Jeg kan også få lastet ned en fil med hele bloggen min som jeg kan oppbevare på PC eller ekstern harddisk eller en eller annen “sky”. I tillegg kan jeg opprette en ny blogg på en annen plattform hvor jeg overfører min gamle blogg. Ordner seg sikkert, men nå venter jeg altså først på svar om aller nådigst å få fortsette på blogg.no på den nye WordPress-plattformen. Hadde vært enklest.

Jeg har sendt ny mail til support i dag med spørsmål om det jeg lurer på. Hvor lenge må vi vente på svar? Hvor mange av de som søker blir tatt med videre? Og får vi i det hele tatt svar på om vi får fortsette eller ikke? Også videre…..

Hvis noen av dere som er i samme situasjon vet noe om dette, så gi gjerne kommentarer! Er det for eksempel noen som har fått svar ennå?

Så er det melankolien og ettertenksomheten.

I dag, 20.desember, er det nøyaktig 3 måneder siden jeg laget mitt første innlegg på blogg.no. Jubileum altså!

Gratulerer til meg! Med et ironisk smilefjes…..

Helt utilsiket, men nesten rett fra hjertet. Jeg skrev et innlegg i går om at jeg kanskje ikke får lov til å være med i det gode selskap lenger. Det vil si blogg.no. Merkelig at jeg klarer å skrive med så stoisk ro….nå.

Les gjerne innlegget HER.

Flere skrev innlegg om det samme, og vi kommenterte hverandre. Det var faktisk en trøst å ha medbloggere i samme situasjon. Vi er nemlig mange som må SØKE om å få være med videre i blogg.no. Det kan visstnok være flere årsaker. Noen er forholdsvis lite aktive eller helt inaktive. Det er naturlig at de ikke overflyttes til WordPress i den nye plattformen til blogg.no. Fra før har blogg.no vært på Blogsoft. Jeg forstår ikke dette, men har bare lest at sånn er det. Vi som ennå ikke er flyttet over står fortsatt i Blogsoft….. alene…..Vet ikke hvor mange vi er. Kan nok dreie seg om noen hundre eller tusen. Det er bare i underkant av 600 som er flyttet over til WordPress visstnok. 

Det blir som en mur som skiller venner. Vi ser hverandre ikke lenger. Noen i øst og noen i vest. Blogsoft og WordPress……uten forbindelse.

En annen grunn til ikke å bli automatisk overflyttet er visstnok lesertallene. Det er vel også naturlig. Men en “liten” blogger kan vel også ha stor glede av å blogge? 

Enda en grunn er ansiennitet, kanskje. En fremadstormende blogg kan altså bli utestengt pga kort levetid. 

Selv har jeg blogget i bare 3 måneder. Har nå sendt inn søknad om aller nådigst å få bli med videre, selv om det er ydmykende. Jeg har tross alt jobbet mye for å lage innleggene mine og skaffe meg en leserskare, samt å finne blogger som jeg selv følger. Det er et samfunn der inne. Jeg elsker å blogge, og håper at jeg skal sitte med samme følelsen etter hvert…….

Men så var det dette med lesertall og sidevisninger som vi nå tydeligvis måles på.

Nevnte innlegg fra i går fikk respons! Det raste opp mot 200 lesere på en kort stund. Jeg har hatt det før, jeg, 297 lesere og 348 sidevisninger på det meste en enkelt dag, disse 3 månedene. Men det var før de begynte å flytte over blogger til WordPress. Skjønner nå at det kan være grunnen til nedgang. Det er ikke så mange som ser bloggen min lenger. Kanskje litt demotiverende.

Men jeg gir meg ikke så lett. Og nå er det bare å vente på at søknaden blir behandlet. 

Lykke til ønskes alle mine medbeboere i gamleblokka!

Ser jeg skuffa ut eller? Føler at jeg har grunn til det. Men må jo prøve å tenke positivt. Er det ikke det jeg sier til meg selv hele tida?

Sammen med mange andre har jeg ventet på mail angående overflytting fra Blogsoft til WordPress. Jeg ser at flere og flere blir borte fra Blogsoft og ser også at de samme dukker opp på framsida av Blogg.no. De er flyttet! Og de blir sett! Og de får høyere lesertall enn før. Vi som står igjen i Blogsoft blir mer og mer usynlige. Vi ser bare hverandre. Og vi kommer ikke opp på forsida til Blogg.no. Det er sånn jeg har forstått det…..

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Nå er jeg heldigvis på Bloglovin, så de som har flyttet kan følge og se meg der, og jeg dem. Dessuten er jeg på Facebook. Takk og pris. Ellers kunne jeg snart bare ha skrevet for meg selv i ei dagbok og lagt den i skuffen. Det er da litt artig at folk leser bloggen din! Er det ikke? Må da være ærlig på det…..

Nå har det seg slik at vi som er igjen i gammelblokka må ordne opp selv! I dag da jeg kom hjem fra den korte jobbdagen min og gikk inn på bloggen, sto det en ny melding der:

Jeg, eller det vil si bloggen min, blir slettet hvis jeg ikke foretar meg noe selv! Handlekraftig som jeg vanligvis er, satte jeg i gang nå også!

“Klikk her”, står det, og det gjorde jeg. Fikk mer informasjon der, og ble gitt alternativer. Jeg som akkurat har startet å blogge for snaut 3 måneder siden og som bygger meg gradvis opp med lesere, følgere og folk jeg selv følger. Jeg føler at jeg har fått det til bra på så kort tid. Nå kan kanskje alt bli borte hvis jeg ikke får til dette…..

Litt komplisert, og ikke lest så nøye, men jeg må altså SELV ta grep. Må lese nøyere………  

Alternativt kan jeg SØKE om at de overfører bloggen min til den nye wordpress-plattforma, men altså fortsatt på blogg.no.

Jeg SØKTE! Litt nedverdigende, særlig når jeg var så godt i gang med blogging og er ganske ivrig. Måtte fylle inn navn og tlf.nr og adresse også videre. Og i kommentarfeltet måtte jeg skrive at jeg allerede faktisk HAR en blogg som jeg vil skal overføres. 

Jeg ringte også et supportnummer som står inne på informasjonen. Der fikk jeg til svar at de “flyttet over de bloggene de ville ha med videre”. Kan kanskje misforstås. Det hun visstnok mente var at de som har har blogget lenge og har hatt noenlunde jevne lesertall på sikt, ble med over. De nye bloggene ble ikke prioritert, selv om de er bra og har stigende lesertall. 

Jeg ga meg ikke, så sendte mail til blogg.no support også og spurte hvordan dette kan henge sammen.  

Det jeg må håpe på nå er at søknaden blir innvilget og at jeg ikke mister alt for mange lesere ved å sitte igjen i den bittelille Blogsoft-blokka.

Jeg sier jo ofte til meg selv at jeg ikke skal ta sorgene på forskudd. Har til og med blogget om det. Så nå må jeg ta det med ro…….

PS. Jeg fikk raskt svar fra blogg.no-support. Veldig bra! Det er over 550 bloggere som er overført, basert på lesertall over tid. De ser at det kan virke urettferdig for nye bloggere som ikke har rukket å etablere seg skikkelig, og tar det med i betraktningen ved godkjennelse av søknader. Det viser seg at de har tusenvis av bloggere på blogg.no og kan ikke ta med alle over til “nyblokka”. Det skjønner jeg veldig godt. Trøsta er at hver og en søknad blir behandlet seriøst.  

Da er det bare å vente….igjen……..Må uansett finlese informasjonen jeg fikk i dag i tilfelle jeg må foreta meg andre drastiske tiltak……

Hva mener du om dette, hvis du er i samme situasjon som meg?

Jeg husker hvordan det var i gamle dager. Eller da jeg var barn og ung. Vil jeg ha det sånn?

Alle skulle besøke alle i jula. Alt skulle skje i jula. Det kunne fort bli stress i stedet for kos.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Nå høres jeg skikkelig negativ ut. Det er jo nettopp det jula handler om, kan du si. Det å være sammen med venner og familie. Kos, kos, kos.

Klart det var mye koselig også, men av og til føltes det som om alt skulle skje i jula! Alle måtte rekke å besøke alle. Og var vi hos tante den ene dagen, måtte jo de komme til oss dagen etter…. eller i hvert fall før jula var over! Og jeg hadde mange tanter! Og besteforeldre!

Det ble rett og slett for få dager.

Det er et uttrykk som heter: “Nå står itte væla til påske”. En skulle heller tro at det var over ved årets slutt. 

Det kunne ofte føles som press. Vi måtte jo gjøre som alle andre. Det kunne ha noe med at jeg ikke selv fikk velge hvilke middags-og kaffeselskaper jeg skulle delta i. Ble bare med mor og far. Men det fortsatte å være litt sånn da jeg ble voksen også. Å endre på dette ville jo fort bli sett på som sært.

I dag er jeg veldig glad for de treffene jeg får til i jula, men jeg er også glad for en rolig dag innimellom. Det skal føles naturlig. Det er tross alt kun 9 dager fra julaften til første nyttårsdag. Og hele januar kan vi også besøke hverandre, og februar og mars og……..

Julaften skal jeg feire med barn og barnebarn…og Barney, i storbyen, og blir til førstedag. Andredag kommer de på pinnekjøttmiddag hos meg, og de overnatter. Veldig hyggelig. Så er det 2-3 dager uten spesielt program, og det er jo bare deilig! Det kan være fullt mulig at jeg finner på å invitere noen da også, men tar det som det kommer.

Nyttårsaften har jeg igjen invitert folk. Så litt program har jeg nå, men alt er hyggelig og ønsket……uten press.

Nå kom jeg på noe viktig på tampen. Jeg vil ikke høres ut som en utakknemlig kjerring! 

Jeg skal selvsagt være veldig glad for i det hele tatt å kunne få være sammen med familie og venner i jula….og ellers. Tenk på alle de som ikke har den muligheten…………….