Lise for sjelen

Jeg blir aldri lei av dette motivet. Går der nede hver dag. Og du har fått se det tidligere, hvis du har lest innleggene mine. Det endrer seg også hver dag. Det er vår, sommer, høst eller vinter i Rosenlundvika ved Domkirkeodden. Den røde bygningen nede ved vannet heter Løtenbygningen og tilhører Friluftsmuseet på Domkirkeodden.  

Jeg har ikke mye julestri i år. Det har jeg valgt. Det går an. Og det er kanskje for at jeg er pensjonist? Ferdig med å bake de 4 slaga. Ble færre i år, ja. Bare vanlig helgevask gjenstår. Juletreet skal pyntes og litt nisser, ikke mange, skal fram. Mat skal handles inn. Ribba og pinnekjøttet er allerede innkjøpt. 

Har da enda noen dager på meg. Går bra detta vettu. Null stress. Og enda mer avslappet blir jeg på min daglige tur med puddelen der nede ved vannkanten. 

Er det ikke fint?

Litt har jeg å fare med ellers denne siste uka før jul, for jeg har tatt på meg å jobbe 4 timer hver dag på apotek.  

Og så har jeg de trygge listene mine, som jeg har nevnt i tidligere innlegg. Da blir jeg også mer avslappet. Godt for hver linje som kan strykes ut.

Julegaveinnpakking gjenstår. Det er kjempekoselig. Er det mer jeg skal gjøre da?

Nei, ikke annet enn vanlige gjøremål. Vaske litt klær, stelle Barney, stryke en juleduk og kanskje hente litt granbar i skogen. Fint å ha i 50-tallsvasen ved inngangsdøra. Slik omtrent…….Kjøpe litt juleblomster. Koselig det også. 

Jeg får se om jeg er like rolig til helga.

PS. Jeg er mer stressa for at jeg fortsatt er på gammelplattforma i blogg.no. Venter stadig på mail angående flytting. Men ser at det fortsatt er flere på plattforma sammen med meg. 

 

 

All flyttinga mi

Jeg lovet deg et innlegg om alle flyttingene mine for en tid siden. Her kommer det. Håper det ikke blir for langt.
Jeg har nå levd noen år, så desto større sjanse for å ha flyttet litt på seg opp i gjennom.

Starten

Jeg ble født på Røde Kors klinikken i Hamar i 1950. Jeg var den førstefødte i familien. Vi bodde i Løten, i samme hus som bæssfar, eller farfar.

Da jeg var omtrent 3-4 år flyttet vi til et annet hus i Løten. Da hadde jeg også fått en lillebror. Hvor lenge vi bodde der i andre etasje over kinoen? Kunne kanskje ha vært et par år.

For det året jeg begynte på skolen, 1957, bodde vi i enda et hus. I andre etasje der var det telefonsentral. Faren min jobbet i Televerket og jobbet i Hamar. Der ble vi boende til desember 1963. Da tok vi et stort skritt og flyttet til nybygget og selveid hus i Vang på Hedmarken. Vang ble slått sammen med Hamar noen år senere.

Tenårene

Der på Enerjordet, som var et nybyggerfelt, ble jeg boende til jeg flyttet på hybel i Oslo i 1971. Da bodde jeg på ett rom hos en eldre dame på Tonsenhagen. I 10.etasje i en av de blå blokkene. De er der nok fortsatt, men vet ikke om de er blå. Må sjekke neste gang jeg er i Oslo. Det var studiene som førte meg til hovedstaden.

Ung voksen

Jeg hadde fått kjæreste, og vi flyttet sammen til leid leilighet i Bygdøy Alle. Fint der. Ett år bodde vi der.

Da kjæresten, og etter hvert ektemannen, var ferdig med studiene, flyttet vi til Åsnes kommune i Hedmark. Han i militærtjeneste og jeg jobb på apotek. Ett år var vi der.

Neste stoppested ble Ringebu. Tre år.

Voksen

I 1978 kom vi tilbake til Hamar. Kjøpte eget hus. Og ble på Hamar. Fikk barn.

Det ble sånn at jeg bodde på enda tre steder i Hamar.

Rotløs? Vil ikke si det, men kan hende det har gjort sitt til at jeg ikke er redd for å flytte. Og ikke redd for å kvitte meg med ting….materielle gjenstander.

Selv om jeg nå føler at «her vil jeg bli boende», er det ingen garanti. Bodd her i to og et halvt år.

Tiden vil vise!

Mimrestund med Gro, Kåre og NRK

Så vart det skikkelig mimrekveld foran TV’n på lørdagen. Fornøyelig og interessant. Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland. Like vitale og diskusjonsvillige i dag som den gang på 70-tallet.

Og alle de profilene som jeg har sett på Dagsrevyen opp gjennom. Artig. De var der alle og de fortalte historier fra karrieren sin. Og gamle reportasjer fra viktige hendelser. Meget interessant.

Jeg tenker at dette må egentlig være interessant for den yngre generasjon også. Så mye informasjon og historie. Lurer egentlig på om noen i generasjonen under meg så på dette. Varte ganske lenge. Tre timer.

Holdt ut jeg. Eneste avbrekk ble luftetur med puddelen på litt glattføre i lett snøvær. Satte sendinga på pause og fortsatte tittinga etter turen.

Det jeg snakker om er selvsagt Dagsrevyens jubileumssending. De har holdt på i 60 år. Veldig artig å se for meg som har levd i 68 år. Var åtte år jeg da Dagsrevyen hadde sin første sending. Husker det ikke. Hadde ikke fjernsyn så tidlig. Det fikk vi først i 1964, tror jeg…..

Før det så jeg barne-TV hos naboen, husker jeg. Til og med pausesendinga med akvariefisk var interessant…. i svart og hvitt.

Mimring har vel med alder å gjøre. Har mer å se tilbake på jo eldre jeg blir så klart. Naturlig. Må bare ikke dvele ved fortida. Bare ta med meg det som er viktig for nåtida og framtida.

En gang i året skjer det…..

Her er altså resultatet. Det ble krumkaker i år også, akkurat som i fjor og mange, mange år før det…..

Litt fargerikt fellesskap ble det. Du skjønner det at enten er det krumkakejernet som steker ujevnt eller så er det husmora som er uoppmerksom. Det ble litt forskjellig farge på dem. De har hver sin personlighet kan man nesten si. Og noen er litt mer frynsete i kanta. Men like gode og sprø er de sikkert alle sammen. Jeg har nå smakt på en av dem.

Jeg kan fortsette med begynnelsen av prosessen. Du kan få oppskrifta. Se på bildet under her. Det er en oppskrift som fulgte med krumkakejernet da det ble kjøpt for lenge siden.

Jeg trenger ikke å gjenta oppskrifta her, for den står tydelig på bildet. Framgangsmåten også.

Da røra ble ferdig, var det å starte stekinga. Da hadde jeg altså satt strøm på krumkakejernet, funnet fram kniv, en isskje, et glass og et krumkakeredskap som lager kremmerhus. Kan ikke noe kortere beskrivelse på akkurat den dingsen. Du ser den på bildet. I tillegg fant jeg fram 2 par engangshansker. Du skal få vite hvorfor.

På med vifta. Ja, prosessen foregår under vifta oppå induksjonstoppen. I stedet for spiseskje fant jeg det denne gang mest praktisk å bruke is-skje. Den ga passe mengde røre i jernet. På med dobbelt sett engangshansker. Hvis du har såkalte “smedfingre” trenger du ikke det 😉 For meg blir det litt varmt uten. Jeg må stå pal ved ovnen under hele stekeprosessen og sjekke underveis at fargen er riktig, og at kaka er stekt. Så tas den fort ut og fort må jeg også enten brette den over glasset eller trille den rundt kremmerhusdingsen mens den ennå er myk. Den stivner nemlig veldig fort. Og da er den varm…og derfor hanskene.

Så driver jeg på slik da inntil det er tomt for røre. Det blir både kremmerhus og kopper.

På julekvelden er det tradisjon hos oss å servere multekrem i disse koppene, som dessert etter ribbemiddagen…..

De kan også fylles med andre typer krem og frisk bær. Kun fantasien som setter grenser vil jeg tro.

Kremmerhusene kan serveres ved siden av dessert eller ligge på kakefatet til kaffen.

Velbekomme!

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Og jul ble det lell……

Det var det Herrens år 1963, nærmere bestemt desember. Jeg kom på det her om dagen da jeg hjalp ungfolket å flytte. Det er jo ikke lenge til jul. Sånn var det omtrent det året for lenge siden også. 

Jeg var fylt 13 år i november det året. Far hadde året før kjøpt tomt i nabokommunen og byggeprosessen startet antageligvis på våren i 1963. Vi skulle få vårt eget hus. Stas. Før hadde vi leid. Jeg husker at jeg på våren var med på å legge grunnmur av lecablokker. Har bilde av det også. Det gikk nå framover fra måned til måned, og far gjorde mye selv, men hadde hjelp av fagfolk også så klart. 

Vi skulle flytte inn til jul. Det var målet. Og det klarte vi. Det var bare det at det var ikke helt ferdig. Men det gikk an både å sove og spise der. Alle møblene var på plass. Så var det detta med jula, da. 

Mor var jo av den gamle skole som skulle ha alt på stell til jul, så det var selvsagt ikke lett. Husvasken slapp hun det året, heldigvis. De sju slagene var nok garantert i boks, selv om jeg ikke husker det. Den halve grisen var innkjøpt og delt opp og bearbeidet, ganske sikkert. Og oppi dette var altså flyttinga!

Jeg er ikke så god på å huske detaljer fra den tid, men en ting husker jeg spesielt fra denne jula.

Mor var litt fortvilet for at det ikke var helt ferdigmalt til jul antageligvis. På den tiden var det vanlig å pynte rundt omkring med noen papirløpere, om jeg kan kalle det så, med julemotiv. Jeg vet ikke hva de egentlig var til, men skulle kanskje være på bord og på veggen over kjøkkenbenken også videre. Ikke vet jeg. 

Men i hvert fall så ble det sånn hos oss den jula at papirløperne med nissemotiv ble klistret opp med limbånd i taket i gangen. Hvorfor det? Jo, det var for gæli å gå jula i møte med umalt tak! Da skal jo alt helst være på stell! Så galskapen, det vil si det sparklede og umalte taket, måtte tildekkes.  

Det ble et minne for livet for meg den kreativiteten som mora mi den gang viste fram. 

 

 

Har jeg rett?

Jeg funderer og undrer og tror jeg har skjønt det.

Venter bare på mail angående overflytting til ny plattform…..fortsatt. 

Lurer på hvordan DET blir?

Inne på “Blogsoft`n” min, som er som den har vært, er det vel bare de som IKKE ennå er flyttet over til WordPress jeg ser innleggene til?

Det er i hvert fall mange som ikke er der.

Men jeg har heldigvis statistikk-kurven min……lesertallene.

Inne på forsiden Blogg.no er det vel bare de som ER flyttet over til WordPress som dukker opp?

Der er i hvert fall aldri jeg. Og kanskje heller ikke de andre som ennå ikke har flyttet?

Bloglovin` er jeg. Der registrerte jeg meg heldigvis lenge før det ble nødvendig, av ren nysgjerrighet.

Og bra er det. For nå ser jeg innleggene til de som er flyttet over der inne! Og selvsagt alle de andre fra Blogg.no som har registrert seg der. Og bloggere fra andre plattformer. 

Jeg ser topplista på Blogg.noforsida. Det er bare de som er flyttet over som står på den?

Jeg ser bloggere der som plutselig har fått mange flere lesere enn de hadde før. Det er kanskje for at de ekslusivt kommer opp på forsida av Blogg.no etter overflytting?

Ikke vet jeg…….Bare litt undring på en lørdags ettermiddag…….

Jeg tar gjerne i mot kommentarer i form av oppklarende svar….. eller korreksjoner 🙂

 

 

 

Bra jeg oppdaget det i tide.

Fredagskveld foran tv`n i går. Koselig og avslappende. Kan vel sitte litt lenger oppe i kveld, tenkte jeg. Bena på bordet og vin i glasset og Idol og Nytt på Nytt og litt svitsjing fram og tilbake….mellom NRK og TV2. Greit avslappende TV-tilbud på fredagskvelden. Godt å slappe av etter travle dager som flyttehjelp. Sove lenge i morgen, tenkte jeg. Lenge vil si til 9 eller halv ti, og kanskje ti, ettersom hvor lenge jeg er oppe.

Jeg har tatt på meg jobbing igjen på apotek nå før jul. Som nevnt tidligere kan jeg som pensjonist jobbe litt i tillegg til pensjonen. Det kan du lese om HER.

Jeg visste så klart at jeg skulle på jobb i dag, lørdag, men hadde av en eller annen merkelig grunn innbilt meg at jeg skulle starte klokken ett! Sånn ca klokka åtte i går kveld sjekket jeg for sikkerhets skyld kalenderen i iPhonen. Der sto det 9 til 13! …….Ingen skade skjedd så klart, da jeg oppdaget det så tidlig. Men tanken for gjennom hodet mitt: Tenk om jeg ikke hadde sjekket det!….Men jeg gjorde nå det da, så ingen vits å dvele mer ved det……

Uten å skryte for mye vil jeg si at sånn pleier jeg å holde orden på, for er født strukturert, tror jeg…..og skjemamenneske og listoman…hehe…..Les gjerne om det HER.

Men jeg fikk plutselig litt mer fart på meg. Måtte jo rekke det i går kveld som jeg hadde tenkt å gjøre lørdag før jobb……Jeg har heldigvis også blitt mer fleksibel sånn med årene. Det med å ta ting på sparket altså. 

Så da rakk jeg heldigvis å legge meg i rimelig tid. For er det noe jeg er engstelig for, så er det å ikke få nok søvn. Da kan jeg fort bli både gretten og uforskammet stille…..ja, ganske enkelt zombie. 

Våknet før telefonen varslet “ståopp-tid” i dag tidlig, så bare velstand. Og da går jo morgenrutinen på skinner. Det var veldig fint å jobbe i dag. Hyggelige mennesker både innenfor og utenfor disken. Og julestemning, for apoteket er fylt opp med fine julegaver som kundene kan kjøpe. Apotek er ikke som det en gang var, skjønner du 🙂

Jeg skal jobbe noen timer hver dag neste uke også, på samme sted. Gleder meg til det. Jeg er ikke helt ordentlig pensjonist, som du skjønner. Jeg skrev om det i et tidligere innlegg HER.

 

#apotek #pensjonist #jobb #desember #vikar

 

Kaldt sa du?

Brrr…..neida….ikke helt sånn. Jeg tar på meg klær når jeg skal ut og det går bra. Jeg snakker om kulda. Det er tross alt desember, og ganske midt i desember. Det skal være kaldt her på Hedmarken på denne tida. Helt normalt. Det har alltid vært sånn…i hvert fall den tida jeg har levd. Det har også vært variasjoner. Det er helt normalt. Du har vel hørt om kakelinna? Det er mildværet som kommer rett før jul, når kakene bakes 😉

Wikipedia sier: Kakelinna, som noen steder også ble kalt lefsetøvær eller lefsetøyr, er en betegnelse som brukes om en mildværsperiode som gjerne inntreffer i desember, før jul. Kakelinna er gjennom folketradisjonen nært knyttet opp mot Tomasmesse den 21. desember. I tidligere tider ble det hevdet at kakelinna skyldtes all bakingen at alle ovnene forårsaket mildværet. I dag er denne folketroen forlatt, men begrepet brukes ennå.

Jeg vil ikke og tør ikke begi meg inn i klimadebatten, men i dag er det vel andre faktorer enn kakelinna som beskyldes for “mildværet”. Nok om det.

Jeg nevnte å fryse. Hater å fryse. Men liker vinteren allikevel. Inne er det godt og varmt. Ute varierer det som sagt, og jeg prøver å kle meg deretter. For å klare det må jeg vite temperaturen. Digitalt nå så klart. Ikke kvikksølv som i gamle dager.

Ullstillongs er deilig. Votter, lue og skjerf i ull. Det går da faktisk an å se gleden i dette også. Tenk så heldig jeg er som kan bevege meg ute og ha rikelig utvalg av klær som jeg kan iføre meg etter behov! Jeg kaller det hverdagsglede og har skrevet om det i tidligere innlegg også. 

Barney derimot, han går i samme “frakken” stort sett (les: puddelkrøllepels). Han hopper og spretter og løper litt ekstra ettersom gradene synker, så regulerer det i grunnen selv. Jeg må bare være litt obs. Han har også en varm frakk. Den tar jeg på ham når det blir enda kaldere enn i dag, eller hvis vi skal være lenge ute.

Får vente på kakelinna da, for burde egentlig ha pusset vinduer til jul. Heldigvis er det så mye mørkt ute at stygge vinduer ikke synes….sånn fra ca kl. 15 om ettermiddagen til kl.10 om morgenen.

Neste prosjekt nå er krumkakebaking. Kanskje det blir litt mildere av det 😉

#kakelinna #ull #advent #desember #kaldt #temperatur

 

Hva jeg har gjort i dag?

Oppe klokka seks i fremmed seng. I Tigerstaden. Litt tidlig for momo 😉

Hjelpe til med frokost og morgenstell to barnebarn.

Spise litt yoghurt med frokostblanding selv også.

Følge størstemann i barnehage.

Sove litt igjen på sofaen for å innhente noe av det jeg egentlig trenger av søvn, mens minstemann tar en frokostblund.

Og så litt mat igjen da på meg. Deilige, varme rundstykker med solbærsyltetøy….og kaffe. 

Da begynner jeg å våkne til liv.

Så var det tid for pakking igjen. Det skjønner du hvis du leste innlegget mitt i går. Se gjerne HER.

Ungfolket skal flytte. Det vil si; de gjorde det i dag.

Og jeg var med å pakke ned i flyttekasser. Lettvint med bobleplast.

Etter hvert kom forsterkninger til. Alt skulle endelig virkelig flyttes. I bilhengere og kassebil. Ikke så langt da. Men flyttes uansett og pakkes godt uansett.

Slik gikk nå dagen og jeg var tilfreds med å føle meg til nytte.

Det ble nygrillet kylling og varme medisterkaker fra den nye nærbutikken til lunsj. Kosestund på stoler vi hadde fått fraktet bort og med flyttekasse som bord.

Mer utpakking og litt vasking og timene gikk. Babyen rakk å sove et par økter, bli stelt og matet noen ganger og størstemann kom hjem fra Luciafeiring i barnehagen med mamma og morfar. Stor stas. 

Så kom spisebordet på plass mellom flyttekassene og vi koste oss igjen…denne gang med ferdigpizza og pepsimax. Godt og vel fortjent, følte vi.

De nye naboene (de nærmeste) kom til og med på en kort visitt med flotte blomster for å ønske dem velkommen til nabolaget. Det var jo kjempestas.

Leggetid for barna. Mer utpakking. Tid for å dra hjemover? Ja. Jeg tog toget innover på tirsdags kveld (kan lese om det HER), men fikk sitte på i bil hjem til Hamar.

Vi fikk da gjort mye i dag. Men det står en del arbeid igjen. Det må ungfolka ordne med selv. Det går sikkert fint. Blir nok veldig bra ganske snart, kjenner jeg dem rett!

Litt slitsomt, men faktisk moro og det er bare godt å kjenne på at man lever….og at en er til nytte og kan glede andre.

Jeg sier det ofte til meg selv: Vær glad for at du kan stå opp om morgenen. Selv om det ofte er trivielle ting jeg foretar meg noen ganger, er det uansett betydningsfullt. Jeg setter pris på hver dag og det den bringer. Hvis noe er kjedelig prøver jeg å fortelle meg selv at ting kunne ha vært verre! Det hjelper nesten alltid! 

Kveldsfilosofi på slutten her, men er det ikke viktig da?….. Å ta vare på dagen du er i…….Å få være med på den…..

 

 

 

 

 

 

Sitter nå her mellom flyttekasser

Flyttekasser over alt. Satt meg ned for en pust i bakken mellom dem. Det store flyttelasset går i morgen.

Nei, ikke jeg som flytter denne gangen. Hjelper bare litt til hos familie i storbyen.

Virker uoverkommelig akkurat nå, men ordner seg nok denne gangen også. Det skal være litt stress på slutten. Jeg har heldigvis ikke hovedansvaret her. Derfor en mer avslappet holdning her jeg sitter barnevakt med bena på bordet og blogger, mens de stakkars hovedpersonene småflytter til det nye stedet ikke så langt unna og ordner ting.

Jeg har pakket og ordnet en del jeg også, så føler meg til nytte. Og det er mange vanlige gjøremål med både hus og barn som må opprettholdes i kaoset.

Hver gang jeg selv har flyttet har jeg sagt: aldri mer! Men det skjer og det skjer. Jeg flyttet selv for to og et halvt år siden. «Her skal jeg bo resten av mitt liv», var tonen da. Vi får se…..Vet aldri hva jeg finner på…….

En ting som ihvertfall er fint med å flytte: en får sett hva en har, og det er ofte mer enn en tror. Og så får man ryddet samtidig. Positivt det da.

Her jeg sitter i stillheten for meg selv akkurat nå, mimrer jeg og tenker på alle de gangene jeg selv egentlig har flyttet…..

Det kommer jeg til å skrive et eget innlegg om, for det ville bli alt for mye å lese her…..Så vi får si at fortsettelse følger en vakker dag….

#flytting #flyttekasser #desember